Zimbabwe

Zimbabwe

Zimbabwes uavhengighet var for mange en seier for frihet og demokrati i det sørlige Afrika. I økende grad har landet blitt forbundet med autoritært styre og en langtrukken økonomisk krise.

Fakta om Zimbabwe

Befolkning
Flagget til Zimbabwe
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Zimbabwe
År
BNI pr innbygger
Flagget til Zimbabwe
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Zimbabwe
%
HDI
Flagget til Zimbabwe
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Den zimbabwiske staten hadde sin opprinnelse som britisk koloni ved navnet Sørlige Rhodesia. I 1965 erklærte kolonien seg uavhengig av det britiske samveldet, og tok navnet Rhodesia. Landet var basert på hvitt mindretallsstyre og ledet av statsminister Ian Smith fra partiet Rhodesian Front. Rhodesia oppnådde ikke internasjonal anerkjennelse, og ble møtt med økonomiske sanksjoner fra FNs sikkerhetsråd.

Frigjøringsorganisasjonene ZAPU (etablert 1961) og ZANU (etablert 1963) sloss med politiske og militære midler for uavhengighet og flertallsstyre. På 1970-tallet drev begge geriljakrig mot regimet i Rhodesia fra baser i nabolandene Zambia og Mosambik. I 1976 inngikk de to organisasjonene samarbeid under navnet Patriotic Front (PF). I 1979 ble rhodesiske myndigheter presset til forhandlinger i London og gikk med på en avtale som la grunnlaget for våpenhvile og frie valg. Det ble gitt garantier som skulle ta vare på rettighetene til den hvite minoritetsbefolkningen.

Zimbabwe ble internasjonalt anerkjent som uavhengig stat i 1980. Robert Mugabe ble landets første statsminister. Mugabe og hans Zimbabwe African National Union (ZANU) fikk flertall i valg samme år. Regjeringen omfattet også Zimbabwe African People’s Union (ZAPU) og ZAPUs leder Joshua Nkomo.

To år etter uavhengigheten, i 1982, ble Nkomo og ZAPU kastet ut av regjeringen. Hæren ble satt inn for å slå ned opprør i flere deler av landet, og ble beskyldt for å ta livet av flere tusen sivile. I 1987 ble konflikten bilagt da ZANU og ZAPU ble slått sammen til partiet ZANU-PF. Mugabe ble etter en ny grunnlov president, med Nkomo som visepresident. Mugabe vant presidentvalget i 1990 og ble gjenvalgt i påfølgende valg.

Internasjonal kritikk og økonomisk krise

Zimbabwe ble mot slutten av 1990-tallet i økende grad kritisert for brudd på menneskerettighetene. Det ble hevdet at landet var på vei til å utvikle seg til en ettpartistat. Zimbabwe møtte ikke minst hard kritikk da eiendommer tilhørende hvite jordeiere ble okkupert og konfiskert, og internasjonal bistand ble trukket tilbake. Forholdet til Storbritannia, USA og andre vestlige land ble stadig dårligere.

Valgene i Zimbabwe på 2000-tallet var preget av uroligheter og påstander om manipulering og fusk. I valget på ny nasjonalforsamling i 2008 fikk opposisjonen flertall. I 2009 ble det inngått avtale om en samlingsregjering, med opposisjonsleder Morgan Tsvangerai fra partiet Movement for Democratic Change (MDC) med Tsvangerai som statsminister. Samlingsregjeringen satt fram til 2013. Samme år tapte Tsvangerai presidentvalget mot Mugabe og ZANU-PF fikk flertall i nasjonalforsamlingen. Opposisjonen aksepterte ikke valgresultatet.

Zimbabwe, som fra 1991 ble regnet som et lavinntektsland, opplevde fallende levestandard gjennom flere tiår. I 2008-2009 oppsto hyperinflasjon, og landets valuta ble suspendert og erstattet av utenlandsk valuta. 72 prosent av befolkningen levde ifølge tall fra 2011 under landets egen fattigdomsgrense. Zimbabwe var i 2016 rangert som nummer 154 av 188 land på FNs Human Development Index.

Landet ble på 1980- og 1990-tallet hardt rammet av hiv/aids-epidemien i det sørlige Afrika. Hiv-relaterte dødsfall bidro til et dramatisk fall i forventet levealder. Myndighetene fikk omfattende hjelp fra internasjonale organisasjoner til å begrense sykdommen. Antall årlige hiv-relaterte dødsfall falt fra 100 000 i 2005 til under en tredel i 2016, og andelen smittede som fikk behandling med antiretrovirale medisiner var i 2016 høyere enn i de fleste andre afrikanske land.

Samarbeidsland for norsk bistand

Zimbabwe mottok norsk bistand fra 1980. Norge støttet kampen mot hvitt mindretallsstyre i det sørlige Afrika, og flere av Zimbabwes naboland var allerede viktige samarbeidsland for norsk bistand. I 1981 opprettet Norge ambassade i hovedstaden Harare.

Norge ønsket å bidra til sosial og økonomisk utvikling. Bistanden skulle også bidra til å svekke Zimbabwes økonomiske avhengighet av nabolandet Sør-Afrika, der det fortsatt var apartheidstyre. Utbygging av vannforsyning på landsbygda var et av de første prioriterte områdene innenfor norsk bistand til Zimbabwe. Norge ga også betydelig varebistand i form av betaling for varer Zimbabwe importerte. Dette var særlig råvarer som papirmasse, kjemiske produkter og aluminium. Norge ga som en del av varebistanden også flere hundre norskproduserte melketanker til zimbabwiske bønder.

Norsk bistand til Zimbabwe ble trappet opp gjennom hele 1980-tallet, for så å bli redusert i omfang etter 1990.

Bistand til demokrati og kvinnerett

Norsk stat-til-stat-bistand ble stoppet i august 2001 som følge av den autoritære utviklingen og de mer og mer krevde menneskerettslige forholdene. Zimbabwe mistet også status som samarbeidsland for norsk bistand.  Bistanden til Zimbabwe gikk i hovedsak gjennom FN, utviklingsbanker og norske frivillige organisasjoner.

Unicef og Redd Barna gjennomførte med norsk støtte prosjekter innen mor/barn-helse og grunnskoleutdanning. Norsk bistand til et flergiverfond administrert av Den afrikanske utviklingsbanken resulterte i renovering av vannforsyning og sanitæranlegg i de største byene. I 2013 gjennomførte Norfund sine første investeringer i Zimbabwe, i fiskeoppdrett og banksektoren.

Støtte til bedre styresett ble viktig i den norske bistanden til Zimbabwe. Norge ga for eksempel i 2013 støtte til uavhengige medier og konfliktforebygging. Norsk bistand bidro også til ferdigstille en ny grunnlov og gjennomføre folkeavstemning om denne samme år. I 2014 bidro Norge til å styrke landets valgkommisjon, og har over flere år gitt betydelig støtte til menneskeretts- og demokratiorganisasjoner i Zimbabwe.

Utvikling av et akademisk miljø innen kvinnerett var et langsiktig arbeid over flere tiår. Behovet for kompetanse på dette feltet var stort i hele regionen, ikke minst for eksperter som kunne analysere forholdet mellom universelle menneskerettigheter, likestilling og lokal kultur og sedvane. Faglig samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitet i Zimbabwe i Harare var utgangspunktet. Samarbeidet resulterte i at det i 1993 ble et opprettet regionalt masterprogram i kvinnerett for studenter fra Øst-Afrika og det sørlige Afrika ved Universitetet i Zimbabwe. Norske bistandsmidler bidro til finansieringen.

I 2000 ble det opprettet et senter for kvinnerett ved Universitet i Zimbabwe, også det med norsk støtte. I 2009 startet også et doktorgradsprogram. Mellom 1993 og 2012 gjennomførte 195 studenter masterstudiet. Ansatte ved senteret og uteksaminerte kandidater bidro til å skrive Zimbabwes lov om vold mot kvinner og til å endre loven om arverett slik at kvinner får like rettigheter. Uteksaminerte kandidater bidro også til å etablere kurs i kvinnerett ved universiteter i Kenya og Zambia.

Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 18.07.2018