Uganda

Uganda et av Norges viktigste samarbeidsland i Øst-Afrika.

Fakta om Uganda

Befolkning
Flagget til Uganda
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Uganda
År
BNI pr innbygger
Flagget til Uganda
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Uganda
%
HDI
Flagget til Uganda
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Et stort hinder for videre fremgang i Uganda er befolkningsveksten, som er blant de høyeste i Afrika. Fødselsraten er seks barn per kvinne. Selv med en forventet reduksjon til under fire barn per kvinne i 2040, forventes befolkningen innen den tid å doble seg til 76 millioner - på et landområde som er mindre enn Norge.

Andre utfordringer er et lite produktivt jordbruk, som sysselsetter det store flertallet av befolkningen, svakt styresett, omfattende korrupsjon og lite industri. Det medfører meget høy arbeidsløshet, særlig for ungdom i byene.

I 2015 fikk landet 359,7 millioner kroner i bistand. Støtten går blant annet til demokratiutvikling, energisamarbeid og utdanning.

BNP per innbygger er på 675 dollar, ifølge Verdensbanken. I 2014 lå Uganda på 164. plass av 187 på FNs levekårsindeks (HDI).

Samtidig opplever Uganda betydelig økonomisk vekst. De siste årene har landet gjort store fremskritt i arbeidet med å redusere ekstrem fattigdom, bekjempe smittsomme sykdommer og gi flere barn skolegang.

Økonomi

Den økonomiske veksten forblir relativt robust. Verdensbanken anslo at Ugandas økonomi vokste 5 prosent i 2015/16. Økonomien preges av god styring av landets finansdepartement og sentralbank.

Likevel svekker korrupsjon god tjenesteyting og utenlandsk investeringsvilje. Lovverket og institusjonene som skal bekjempe korrupsjonen er riktignok blitt bedre.

Sentrale institusjoner som riksrevisor og finansdepartementet ser ut til å ta utfordringene på alvor. Dessverre mangler antikorrupsjonsarbeidet fortsatt den nødvendige politiske støtten.

Politikk, likestilling og menneskerettigheter

Uganda har svake demokratiske institusjoner. President Museveni, som har sittet ved makten i 30 år, ble i februar 2016 gjenvalgt i et valg med betydelige svakheter. Høyesterett avviste opposisjonens klage på valget, men påpekte et stort behov for valgreform.

Den demokratiske utviklingen holder tilsynelatende på å stagnere.

Uganda har et aktivt sivilt samfunn og relativt fri presse. Organisasjoner som jobber med politiske saker som ikke er sensitive, eksempelvis helse og utdanning, kan operere relativt fritt.

Organisasjoner som jobber med antikorrupsjon, olje, landreform og andre saker som kan true regimet, blir oftere undertrykket. Ikke-statlige organisasjoner er pålagt å rapportere til det statlige organet NGO Bureau.

Pressefriheten innskrenkes av selvsensur, arrestasjon av journalister og at mange mediehus er eid av personer som er nært tilknyttet regimet.

Rettighetene for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og intersexpersoner (LHBTI) har lenge vært svært dårlige i Uganda. Situasjonen ser ikke ut til å bedre seg.

Likestillingsarbeidet har kommet betraktelig lengre. Lovverket, inkludert grunnloven fra 1995, anses som godt og i mange tilfeller kjønnssensitivt. Uganda har ratifisert FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) og Maputo-protokollen om afrikanske kvinners rettigheter.

Kvinner er relativt godt representert i politikken, særlig i parlamentet. Dette har ført til en rekke positive lovvedtak, eksempelvis Domestic Violence Act og Female Genital Mutilation Act.

Samtidig har Uganda samtidig et vedvarende høyt nivå av seksuell og kjønnsbasert vold, og voldtekt i ekteskap er ikke uomtvistelig forbudt. Også barneekteskap er utbredt på landsbygda.

Utenrikspolitikk

Ugandas utenrikspolitiske mål er å sikre stabilitet i regionen. Landet har fortsatt tung militær tilstedeværelse i Somalia. Innsatsen har påført Uganda betydelige tap. Landet har også betydelige sikkerhetsmessige og økonomiske interesser i Sør-Sudan. Utviklingen i nabolandet er derfor viktig for myndighetene i Kampala.

Uganda bidro aktivt til at fredsavtalen i Sør-Sudan ble undertegnet i august 2015 og særlig til at Kiir sluttet seg til den. President Musevenis første besøk til Sudan på ti år i september 2015 var nok et tegn på en forsonende tilnærming til konflikten i nabolandet.

Uganda ved Museveni ble i juli 2015 utnevnt som megler i krisen i Burundi på vegne av East African Community (EAC). Men flere aktører i det internasjonale samfunn har vært lite tilfreds med Ugandas engasjement og innsats i Burundi.

Flyktningsituasjonen

Grunnet konfliktene i regionen har Uganda opplevd stor tilstrømming av flyktninger i senere år.

Landet har mottatt flyktninger fra Kongo, Burundi, Rwanda, Eritrea og Somalia. I 2016 har det hovedsakelig vært snakk om flyktninger fra Sør-Sudan. Ved inngangen til 2016 var det 512.966 registrerte flyktninger og asylsøkere i Uganda.

Ugandas flyktningpolitikk blir ansett som progressiv og relativt velfungerende. Den gir den enkelte flyktning rett til å bevege seg fritt. Flyktningene bosettes i landsbyer, hvor integrasjonen i lokale samfunn prioriteres.

Uganda ser i økende grad ut til å bli både et transitt- og avsenderland for migranter, særlig unge kvinner som reiser til gulfstatene for å jobbe som hushjelper. Det er flyktninger fra nabolandene, samt Somalia og Eritrea, som i økende grad ser ut til å reise mot Europa via Uganda.

Les også:

Norsk utviklingssamarbeid med Uganda

Fred, forsoning og demokratiutvikling

Norge har fra 2011 bidratt til flergiverfondet Democratic Governance Facility (DGF). Fondet støtter demokratisk utvikling, menneskerettigheter, fred, og justissektoren. Tiltak som setter søkelyset på økonomisk mislighold og ineffektiv bruk av offentlige ressurser får også støtte.

Ved slutten av 2015 hadde DGF partnerskap med 83 ulike aktører. Aktørene er først og fremst fra sivilsamfunnet. Men det finnes også utvalgte offentlige institusjoner som Uganda Human Rights Commission og Parlamentet.  I 2015 ble det gitt juridisk bistand til 140.000 mottakere, hovedsakelig i forbindelse med landtvister.

Den norske ambassaden har siden 2013 samarbeidet med FNs kontor for menneskerettigheter (OHCHR). Her jobbes det blant annet med å forbedre departementsansatte, politi og rettsvesens kompetanse på menneskerettigheter. OHCHR skal bistå Uganda med å etterleve forpliktelsene som følger av torturkonvensjonen. Den norske støtten var i 2015 på 9,6 millioner kroner.

Norge fortsetter innsatsen mot seksuell og kjønnsbasert vold gjennom samarbeidet med FNs befolkningsfond (UNFPA) nord og nordøst i Uganda. Målet med programmet er forhindre slik vold, bygge opp et apparat for å hjelpe overlevende, sikre at de skyldige straffes og endre lovverket på dette feltet. 

I samarbeid med departementet for kjønn, arbeid og sosial utvikling opprettet UNFPA en nasjonal database. Her skal alle anmeldte tilfeller av kjønnsbasert vold registreres. Programmet ble støttet med 15 millioner kroner i 2015.

Oljeforvaltning

Uganda har påviste oljereserver på 6,5 milliarder fat, hvorav 1,7 milliarder fat antas å være utvinnbare. Produksjonen ventes å komme i gang i 2020–2022. Med en gjennomsnittlig topproduksjon på 200.000 fat per dag, kan oljen vare i 20–25 år.

Det norske Olje for Utvikling-programmet skal bistå Uganda med innføringen av den nasjonale olje- og gasspolicyen fra 2008. Det norske bidraget er i stor grad innrettet mot kapasitetsutvikling, kompetansebygging og bistand til utvikling av lov- og regelverk.

Arbeidet for å fremme ansvarlighet og gjennomsiktighet i forvaltningen er høyt prioritert. Norge støtter arbeidet med en ny budsjettlovgivning, som skal sikre at fremtidige oljeinntekter investeres gjennom et fond.

Klima og miljø

I forkant av klimatoppmøtet i Paris i 2015 arrangerte ambassaden en konferanse om klimaendringer i samarbeid med Universitetet i Bergen. Konferansen samlet forskningsmiljøer, næringsliv og myndighetene i østafrikanske land for å diskutere hvilke muligheter klimaendringer gir næringslivet.

I samarbeid med organisasjonen East and Southern Africa Small Scale Farmer’s Forum (ESAFF) har ambassaden bidratt til å bygge kunnskap hos småbrukere om konsekvensene av klimaendringer. Dette har særlig bidratt til at lokal kunnskap er blitt fremhevet og delt.

Skog

Uganda er utsatt for dramatisk avskoging. Norge bidrar ved langsiktig samarbeid med skogsektoren gjennom klima- og skoginitiativet. I utviklingssamarbeidet med Uganda satses det på å styrke den private skogsektoren.

Den nasjonale utviklingsplanen til Uganda anerkjenner miljø som nødvendig for en bærekraftig utvikling. Ugandas lovverk er godt på dette området. Men det er langt mellom intensjoner og faktisk oppfølging. Den største utfordringen er presset på den gjenværende skogen. Det foregår både lovlig og ulovlig hogst i stor skala.

I 2015 ble 15 nye medlemmer innlemmet i organisasjonen Uganda Tree Grower Association (UTGA), som har hatt et samarbeid med Norskog.

Ambassaden faset ut støtten i løpet av året, men ga en overgangsstøtte på 1,5 millioner kroner. UTGA skal nå inngå i et større samarbeid med EU og FNs organisasjon for ernæring og landbruk om styrking av kommersiell skogdrift.

Fornybar energi

Liten tilgang på elektrisitet er et stort problem i Uganda. I 2012 hadde bare 18 prosent av befolkningen tilgang til strøm, ifølge Verdensbanken. På landsbygda er tallet langt lavere.

I 2015 ble i underkant av 5300 husholdninger, utdanningssentre og mindre bedrifter koblet på strømnettet gjennom ambassadens samarbeid med Rural Electrification Agency (REA). Totalt fikk nesten 42.000 personer tilgang til strøm gjennom dette samarbeidet.

I tillegg til at disse menneskene får bedre levekår, gir tilgang til elektrisitet grobunn for ny industri, arbeidsplasser, bedre helse og utdanning. Dette er utdypet i Norad-rapporten Uganda og Norge; 25 år med energisamarbeid.

Ugandiske myndigheter har eksempelvis rapportert om betydelig reduksjon i barnedødelighet i Kanungu-distriktet vest i Uganda, som har vært et av hovedområdene for den norske elektrisitetssatsingen.

I 2010 inngikk Norge en avtale om å delfinansiere utbyggingen av en 226 kilometer lang høyspentledning mellom N’kenda og Hoima i vest i Uganda. Ledningen er en viktig del av det landsdekkende strømnettet. Arbeidet startet i 2015, og Norges bidrag var 56,7 millioner kroner.

GetFit-programmet ble etablert i 2013 for å lokke private investorer til å bygge ut mindre kraftverk som produserer fornybar energi. Det er inngått avtaler om utvidelsen av kraftproduksjon med 128 megawatt gjennom ordningen, deriblant utbyggingen av vannkraftverket N’Kusi i samarbeid med en norsk investor.

Norfund investerte i vannkraftverkene Kikagati, Nengo Bridge og Rwimi, som alle skal bygges ut under GetFit ordningen. Privat sektor har vist stor interesse for GetFit-programmet. Det norske bidraget i 2015 var 48 millioner kroner.

Norge støtter også forarbeidet til ytterligere to høyspentledninger, der kontrakten for miljø- og konsekvensanalyser for en ledning mellom Mirama og Nsonghezi ble signert 20 oktober.

Forskning

NORHED-prosjektet Improving Weather Information Management in East Africa er et samarbeid mellom Uganda, Sør-Sudan og Tanzania. Gjennom prosjektet utvikles værstasjoner med lave kostnader. Målet er å utplassere 70 stasjoner i de tre landene.

Siden det er stor mangel på meteorologisk data informasjon i disse landene, styrker prosjektet den regionale beredskapen for naturkatastrofer. I tillegg er værdata viktig for landbruket, vannforvaltningen og folkehelsen. Norsk partner er Universitetet i Bergen, og prosjektet har et budsjett på 18 millioner kroner over fem år.

Kvinner og likestilling

Norge støtter Women’s Entrepeneurs Assosiation, en forening som jobber med holdningsendring og entreprenørskap hos kvinner i de mest konfliktutsatte områdene nord og øst i landet. Programmet nådde i 2015 5133 kvinner. Av disse har 60 prosent startet nye bedrifter. Norsk støtte var på 4 millioner kroner i 2015.

I 2015 videreførte ambassaden også et kontantstøtteprogram i samarbeid med Action Contre La Faim (ACF). Mottakerne er sårbare kvinner og husholdningene deres. Målet er å redusere kjønnsbasert vold og utvikle inntektsbringende og økonomisk bærekraftige tiltak i utvalgte områder av Nord-Uganda.

Programmet kombinerer rådgivning til kvinner som er i risikogruppen for kjønnsbasert vold, med langsiktig økonomisk støtte. 40 kvinnegrupper som deltar i aktiviteter mot kjønnsbasert vold får også i lese- og skriveopplæring. Resultatet er at inntektene deres har økt, også etter at overføringene ble avsluttet.

Holdningsundersøkelser viser en markert økning i synet på kvinner som likeverdige i beslutningsprosesser. Programmet mottok 9,9 millioner kroner i norsk støtte i 2015.

Kulturtiltak

I 2015 støttet ambassaden Eastern African Literary and Cultural Studies Conference. Konferansen ble organisert av Makerere-universitetet i Kampala i samarbeid med universitetet i Stellenbosch i Sør-Afrika. Over 120 forskere, studenter og kunstnere fra Afrika, Asia og Europa deltok. Målet for konferansen var å skape en plattform for kultursamarbeid i Øst-Afrika.

Ambassaden har videreført samarbeidet med Norges Dansehøyskole og Makereres Department of Performing Arts and Film. To forestillinger med syv musikere og 47 norske og ugandiske dansere fremført i Kampala. Forestillingene fikk stor oppmerksomhet i lokale medier og ble sett av nærmere 2000 mennesker. Samarbeidet har styrket kompetansen til studenter og lærere ved Makerere.

Les mer om utviklingsarbeid gjennom

Frivillige organisasjoner

Omtrent 20 norske frivillige organisasjoner er aktive i Uganda, deriblant Flyktninghjelpen, Redd Barna, Care, Strømmestiftelsen, Right to Play, Norges Vel, Plan Norge, Advokatforeningen, SOS-Barnebyer, FOKUS og WWF Norge.

Organisasjonene jobber hovedsakelig med flyktninger, utdanning, likestilling, styresett, energi/olje, skog/miljøvern og fred og forsoning.

Den norske støtten til norske og internasjonale ikke-statlige organisasjoner i Uganda var i 2015 på 126 millioner kroner.

Multilaterale organisasjoner

FN er tungt inne i Uganda, med kontor for blant andre FNs utviklingsfond (UNDP), Unicef, FNs befolkningsfond (UNFPA), FNs kvinneorganisasjon (UN Women), FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR).

I Øst-Uganda gjør Unicef en stor innsats for at få barn på skole, som det ikke er tradisjon for i denne delen av landet. Sammen med UNHCR arbeider ambassaden også for å beskytte særlig utsatte barn, som enslige mindreårige flyktninger og jenter.

I den vestlige delen av landet har UNFPA et samarbeid med lokale helsemyndigheter om fistulaoperasjoner. Fistula er en tilstand som oftest rammer jenter som har født og/eller vært utsatt for voldtekt, og som det er knyttet stigma til.

Høsten 2015 ble det avslørt misbruk av ressurser innen Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malarias (GFATM) støtte til Uganda. Ambassaden følger opp håndteringen av denne saken hos GFATM og ugandiske myndigheter.

Great Lakes-regionen i det sentrale Afrika, særlig den østlige delen av DR Kongo, har lenge vært preget av konflikt, humanitære kriser og menneskerettighetsbrudd. Norge støtter gjennom FNs spesialutsending for Great Lakes gjennomføringen av Rammeverket for fred, sikkerhet og samarbeid i DR Kongo og regionen. Rammeverket ble vedtatt av elleve afrikanske land i februar 2013.

Støtten har styrket samarbeidet mellom justismyndighetene, privat sektor, sivilt samfunn og kvinneorganisasjoner i regionen og er et ledd i bestrebelsene på å skape fred, stabilitet og utvikling på tvers av landegrensene. Norge bidro med 6,6 millioner kroner i 2015.

Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 10.01.2017