Tanzania

Tanzania

I flere tiår har Tanzania vært et av de viktigste landene for norsk utviklingssamarbeid. Norge støtter myndighetenes mål om bli et mellominntektsland innen 2025.

Fakta om Tanzania

Befolkning
Flagget til Tanzania
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Tanzania
År
BNI pr innbygger
Flagget til Tanzania
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Tanzania
%
HDI
Flagget til Tanzania
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Tanzania er viktig samarbeidsland for norsk bistand.

Landet er et av de mest politisk stabile landene i Afrika, og preges av både fremgang og utfordringer.

Potensialet for økonomisk utvikling er betydelig. Landet har store forekomster av både mineraler og naturgass. Det er skapt forventninger om at landets naturressurser skal gi rask inntektsvekst. Tanzanias regjering har ambisjoner om rask industrialisering.

Landet har betydelige utfordringer knyttet til

  • fattigdom
  • tilgang til helsetjenester
  • kvalitet i grunnutdanningen
  • svak infrastruktur
  • lav produktivitet i økonomien

Overblikk: Tanzania i norsk bistandshistorie

Tanganyika ble selvstendig i 1961, og var fra 1962 en republikk med Julius Nyerere som president. I 1964 ble Tanzania opprettet som en union av Tanganyika og Zanzibar. Nyerere og det styrende partiet TANU førte en politisk kurs preget av sosialisme og selvberging.

Tanzania fikk på 1980-tallet store økonomiske problemer og måtte be om hjelp fra Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. De internasjonale institusjonene presset landet til å gjennomføre økonomiske reformer, og i 1985 gikk Nyere av som president.

I 1992 ble det innført flerpartivalg. Det dominerende partiet CCM (etablert 1977 som en sammenslåing av TANU og Zanzibars Afro-Shirazi Party) har imidlertid vunnet samtlige presidentvalg. Etter 2000 har det flere ganger vært omfattende uro på Zanzibar i forbindelse med valg.

I 2012 gjorde Statoil og Exxon Mobile store funn av naturgass på sokkelen. Bistandssamarbeidet mellom Norge og Tanzania startet i 1962 og har vært bredt og omfattende. Gjennom flere tiår var Tanzania største mottakerland av bistand fra Norge. Offentlig sektor i Tanzania har vært viktigste samarbeidspartner.

Økonomi og velferd

Tanzanias økonomi er i raskt vekst. Norske bedrifter har vist økende interesse, selv om rammevilkårene for bedrifter er utfordrende.

Tanzanias president Magufuli har tatt et kraftig oppgjør med korrupsjons- og sløsekulturen i offentlig sektor. Ledelsen i en rekke institusjoner i staten har måttet gå av. Landet har innført omfattende spare- og effektiviseringstiltak.

Andelen fattige er redusert fra 34 prosent i 2007 til 29 prosent i 2016. Antallet fattige er likevel omtrent uendret på grunn av befolkningsvekst.

Landet har ikke helt lyktes i å modernisere økonomien og å skape arbeidsplasser. Hvert år kommer det rundt en million nye unge tanzanianere ut på arbeidsmarkedet. De fleste av dem er tvunget leve på lav inntekt i uformell sektor.

Produktiviteten er spesielt lav i landbruket, hvor brorparten av Tanzanias befolkning er sysselsatt.

Helse

Tanzania har gjort store fremskritt innen helse. Fra 2000 til 2015 økte den forventede gjennomsnittlige levealderen i Tanzania med cirka 15 år.

Tanzania har vist god fremgang på hiv/aids området. Det er 69 prosent nedgang i antall nye hivsmittede barn fra 2009. 1,5 millioner tanzanianere lever med hiv/aids og nærmere 1 million mottar hiv-medisin. Landet er en viktig partner for det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria.

Antallet malariadødsfall har sunket med 64 prosent siden 2000. Malaria står fortsatt ansvarlig for 36 prosent av alle dødsfall hos barn under 5 år.

Dødsfall ved tuberkulose har sunket med 29 prosent siden 2000.

Tanzania har utfordringer med tilstrekkelig kvalifisert helsepersonell.

Pressefrihet og rettssikkerhet

Generelt har Tanzania en mangfoldig, kritisk og relativt frittalende presse. Restriktive medielover legger et visst press på ytringsfriheten.

I 2015 vedtok myndighetene Cyber Crimes Act, som legger begrensninger på ytringer i sosiale medier. En rekke personer har blitt tatt til avhør eller arrestert som følge av loven, men bare et fåtall personer er blitt dømt.

Domstolene og politiet preges i betydelig grad av korrupsjon og ineffektivitet. Rettsvernet for den jevne tanzanianer er derfor svakt.

Seksuelle og reproduktive rettigheter

Cirka 15 prosent av tanzanianske kvinner er utsatt for kvinnelig kjønnslemlestelse. Nærmere 40 prosent gifter seg før de fyller 18 år.

Abort tillates kun hvis det er fare for mors liv, og for eksempel ikke ved incest eller voldtekt.

Siden juni 2016 har enkelte myndighetspersoner gjentatte ganger gått til verbale angrep på organisasjoner som bistår lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBTI).

En rekke helsetiltak rettet mot LHBTI-grupper har måttet stenge. Målet er å bremse utbredelse av homofili. Det fryktes at tiltakene kan snu den positive trenden med færre hivsmittede.

Norsk utviklingssamarbeid med Tanzania

Samlet norsk bistand til Tanzania var på 373,7 millioner kroner i 2017.

Nedenfor er et utvalg av norske bistandsprosjekter i Tanzania.

Norge støtter i tillegg prosjekter innen

  • miljø
  • utdanning og forskning
  • helse
  • likestilling
  • styresett
  • infrastruktur
  • næringsliv
  • jordbruk
  • kultur

For mer detaljer om bistandsmidler, se statistikkportalen Norsk bistand i tall

Klima og skog

Den viktigste pådriveren for avskoging i Tanzania er ekspansjon av landbruksareal.

Befolkningsveksten øker behovet for mat, men produktiviteten i landbruket har ikke økt. For å øke matproduksjonen har derfor landbruksarealene blitt utvidet. Det har ført til betydelig avskoging.

Arbeidet for å hindre ødeleggelse av skog er et prioritert område for samarbeidet mellom Tanzania og Norge. Landene inngikk i 2008 et klima- og skogsamarbeid.

Myndighetene har treplanting som en viktig nasjonal målsetting.  Dette er del av Tanzanias klimamål, men blir vanligvis omtalt ut fra en kommersiell motivasjon.

Også trekullproduksjon bidrar til avskoging.  Mye av dette skjer ulovlig inne i verneområder, der ­håndhevelsen av lover er svak. Trekullet er billig og derfor en etterspurt energikilde for det store flertallet av husholdninger i Tanzania, som ikke har strøm eller andre energikilder til matlaging. 

Klima står relativt lavt på dagsorden for Tanzanias myndigheter, til tross for en aktiv miljøminister.

Den lave politiske bevisstheten er en åpenbar utfordring klima- og skogsamarbeidet med Tanzania.

Fornybar energi

Norge støtter utbygging av moderne energi til landsbygda i samarbeid med det tanzanianske direktoratet for energi til landsbygda - Rural Energy Agency.

I 2016 ble over 250,000 nye kunder på landsbygda tilknyttet elektrisitet i Tanzania gjennom direktoratet. Av dem, over 5000 små og mellomstore bedrifter.

I 2015 godkjente ambassaden tre foreslåtte investeringsprosjekter innenfor elektrifisering og biogass. Nærmere 70.000 nye kunder forventes tilknyttet elektrisitet.

Norge støttet i 2016 nye vannkraftrelaterte kurs i yrkesutdanningen på skolen Arusha Technical College, samt etableringen av et opplæringssenter med kurs og utdanningsprogram for vannkraftteknikere.

Norge har i flere faser støttet elektrifisering på Zanzibar, derunder en sjøkabel fra fastlandet til øya Pemba. Programmet inkluderer også vesentlige rehabiliteringer av eksisterende system.

Skatt og offentlig finansforvaltning

Norge støtter et reformprogram innen Tanzanias skatteadministrasjon. Programmet har gitt mange gode resultater.

Skatteinngangen viser betydelig vekst over tid. Den økte med mer enn 25 prosent i finansåret 2015/16.

Reformprogrammet har over tid redusert privat sektors kostnad ved å overholde skattelover og –regelverk. Det har også ført til bedre rammevilkår for handel.

Det er fortsatt store reformbehov for at den langsiktige skatteinngangen skal øke. Dette er en forutsetning for at Tanzania skal kunne finansiere egen utvikling på sikt og nå målet om mellominntektsland innen 2025.

Finansforvaltning i Zanzibar

Gode systemer for offentlig finansforvaltning er kritisk for å sikre økt levestandard gjennom bedre offentlige tjenester. Det må være sammenheng mellom budsjett og faktiske utgifter, og det må være mulig å dokumentere og kontrollere utgiftene.

Norsk støtte har bidratt til å inkludere Zanzibar i det nasjonale reformprogrammet for offentlig finansforvaltning.

Skattemyndighetene på Zanzibar har hatt en vekst i netto inntekter på 25,6 prosent i finansåret 2016/17.

Effektiviteten har også økt de siste to årene. Innsamlingskostnaden per skattekrone har blitt redusert fra cirka 4 prosent til 3 prosent.

Olje for utvikling

Norge har vært involvert i Tanzanias utvikling av deres oljesektor siden 1990-tallet.

Første fase i Olje for utvikling-samarbeidet med Tanzania ble sluttført i 2016.

Programmet har resultert i

  • ny petroleumslov
  • ny offentlig praksis innenfor petroleumsvirksomhet
  • en strategi for forvaltning av petroleumsdata
  • innsamling av miljødata til et miljøatlas
  • ny beredskapsplan for oljevern
  • gjennomføring av en fullskala beredskapsøvelse
  • at myndighetsorganet, Petroleum Upstream Regulatory Authority (PURA), ble opprettet i 2016

Norge har levert generell rådgiving rundt organisering av sektoren. I tillegg har Norge gitt opplæring av fagpersoner, og bidratt med konkrete planer for PURA.

Kvinnelige ingeniører

Norge støtter utdanning av kvinnelige ingeniører gjennom Engineers Registration Board.

Den norske støtten til kvinnelige ingeniører har siden oppstarten i 2010 bidratt til at totalt 200 kvinner har blitt registrert som profesjonelle ingeniører og fått relevant arbeid. Dette utgjør mer enn halvparten av alle kvinnelige profesjonelle ingeniører i Tanzania, og viser betydningen av den norske støtten.

I 2016 ble totalt 52 kvinner som har mottatt norsk støtte registrert som profesjonelle ingeniører etter å ha vært gjennom den nødvendige praktiske opplæringen i bransjen.

Ny avtale for fortsatt støtte til Engineers Registration Board ble inngått juli 2016. Den skal bidra til at ytterligere 150 kvinner blir registrert som profesjonelle ingeniører i løpet av de neste fem årene.

Norske frivillige organisasjoner

Det er bare Kirkens Nødhjelp, Norges Vel og Flyktninghjelpen av norske organisasjoner som har fast tilstedeværelse i Tanzania.

Følgende norske organisasjoner får støtte til bistand i Tanzania

  • Atlas-alliansen
  • CARE Norge
  • Chr. Michelsens Institutt
  • Deaf Aid
  • Norges Vel
  • Digni
  • FOKUS - Forum for Women and Development
  • KFUK-KFUM Global
  • Kirkens Nødhjelp
  • Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke
  • Landsorganisasjonen i Norge
  • Naturvernforbundet
  • Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité
  • Norcode - The Norwegian Copyright Development Association
  • Norges KFUK/KFUM
  • Plan Norge
  • Right to Play
  • Senterpartiets Studieforbund
  • Shelter Norway
  • Senterpartiet
  • Strømmestiftelsen
  • WWF Norge
Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 19.07.2018