Tanzania

I flere tiår har Tanzania vært et av de viktigste landene for norsk utviklingssamarbeid. Norge støtter myndighetenes mål om bistandsuavhengighet.

Fakta om Tanzania

Befolkning
Flagget til Tanzania
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Tanzania
År
BNI pr innbygger
Flagget til Tanzania
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Tanzania
%
HDI
Flagget til Tanzania
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Tanzania er i en politisk brytningstid. Landet er preget av både framgang og utfordringer.

Gassfunnene som er gjort kan gi store inntekter om 15-20 år. Funnene har skapt store forventninger om rask inntektsvekst, jobbskaping og bedring av sosiale tjenester.

En av utfordringene nå er folks forventninger til raske resultater.

Landet har hatt en økonomisk realvekst på cirka syv prosent de siste ti årene. Inflasjonen var i 2014 på cirka fem prosent.

Tanzania har høy økonomisk vekst og framgang på sosiale indikatorer som helse og utdanning. Den nasjonale fattigdomsstatistikken viser en nedgang på cirka 17 prosent fra 2007 til 2013. Dette samsvarer med framgang på Human Development Index og sentrale tusenårsmål.

Til tross for dette er fattigdomsnivået fremdeles høyt.  

Norsk utviklingssamarbeid med Tanzania

Energi, inntektsgenering og skatt, naturressursforvaltning og klima er viktig i utviklingssamarbeidet. Det blir gradvis lagt større vekt på samarbeid med privat sektor. Næringsutvikling og jobbskaping prioriteres i sektorene Norge er engasjert i.

Klima og skog

Norge inngikk i 2008 et klima og skog-samarbeid med Tanzania. Det ble gitt løfte om inntil 500 millioner kroner til skogsatsing.

Støtten skulle gå over en periode på fem år. Prosjektet ble i 2013 besluttet utvidet for å videreføre satsingen innenfor rammen av 500 millioner kroner.

Grunnlaget er reduserte utslipp av karbon fra avskoging og skogforringelse etter 2015.

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling

The Southern Agricultural Growth Corridor of Tanzania (SAGCOT) skal bidra til økt matvaresikkerhet. Det skal skje gjennom økt produksjon og grønn revolusjon i landet.

Tanken er å legge om mer av landbruksproduksjonen til kommersiell drift. Fokuset er på småbønder og grønn vekst i landbruket.

I dag domineres området av småbrukere som produserer mat til eget forbruk. Målet er å gjøre dem i stand til å betjene markeder regionalt og internasjonalt. Det skal forbedre bøndenes og landsbyens levekår. Det er også et tiltak for å øke matvaresikkerheten i Tanzania.

Initiativet omfatter tanzanianske myndigheter, utviklingspartnere og privat sektor. Norge bidrar til finansieringen av SAGCOTs sekretariat. Det formidler kontakt mellom interesserte parter. Investeringer mellom partene skal komme småbønder til gode.

Sekretariatet skal være en pådriver for reform av jordbrukssektoren. De skal også jobbe å fjerne hindre for vekst og omsetning av jordbruksproduksjon.

SAGCOT har mer enn 70 partnere. Alle har signert intensjonsavtaler om investering i korridoren. 30 partnere har annonsert konkrete investeringsplaner for til sammen én milliard USD. Utviklingspartnere har forpliktet seg til å bidra med investeringer i infrastruktur.

SAGCOTs flaggskip er en risplantasje i Kilombero. Norfund er en hovedinvestor.

Skog og matsikkerhet

Norge støtter organisasjonen Eastern Arc Mountains Conservation Endowment Fund (EAMCEF). Målet er å bidra til vern av skogen i et fjellområde med et stort antall unike arter.

EAMCEF støtter lokalbefolkningen som bor i nærheten. De jobber for å forbedre matsikkerhet og inntekter. Slik skal de også kunne bli mindre avhengige av skogens ressurser for sitt livsutkomme.

900 husholdninger fått bedret tilgang til proteiner. Det har skjedd gjennom støtte til husdyrhold som gris, kylling og kyr.

Over 5000 mennesker har økt sine inntekter. Dette takket være opplæring i fiskeoppdrett, birøkting, solsikkeproduksjon, produksjon av unge trær for salg og så videre.

Tanzania Agricultural Partnership Fase II (TAP) skal gi småbrukere bedre tilgang til gjødsel og sprøytemidler. De skal også bidra til et mer velfungerende marked for de som produserer et overskudd de kan selge.

Agricultural Council i Tanzania iverksetter arbeidet i nært samarbeid med lokale og nasjonale myndigheter.

En rekke underleverandører bistår der det er behov for spesifikk kompetanse. Zambia Conservation Farming Unit har etablert en avdeling i Tanzania. Der bistår de med veiledning innen klimasmart landbruk.

Andre bistår med opplæring av lokale utstyrsleverandører eller organisering av lokale småbrukere. Slik kan de lettere få kontakt med markedet.

Målgruppen er i første rekke 100.000 småbrukere i 29 distrikter. Et viktig mål er å bidra til økt matvaresikkerhet. Norges bidrag er 70 millioner kroner over fem år.

Energi

Norge har i en årrekke vært en viktig partner for Tanzania på energisektoren. Spesielt på Zanzibar har Norge vært sentral i arbeidet med å sikre strømforsyning.

Et eksempel er en 74 kilometer lang sjøkabel. Den er produsert i Halden og finansiert av Norge. Siden 2010 har den knyttet øya Pemba til strømnettet på fastlandet.

Norge fortsetter samarbeidet med Zanzibar Electricity Company (ZECO). De fokuserer nå på kapasitetsbygging og investeringer knyttet til vedlikehold av distribusjonsnettet. I 2014 ble planleggingsfasen for vedlikeholdsprosjektet ferdig etter innledende forsinkelser.

Et hovedresultat fra denne fasen er etablering av en enhet for vedlikehold i ZECO. Enheten driver også med kartlegging av vedlikeholdsbehov og utarbeidelsen av en samlet elektrifiseringsplan.

Evaluering av den langsiktige utviklingseffekten av elektrisitetsforsyning og veiutbygging på Pemba er påbegynt.

Foreløpige funn er at kabelen har ført til økt og mer stabil strømforsyning. Investeringene har hatt spesielt positive resultater for næringsutvikling og jobbskaping. Antall bedrifter tilknyttet nettet er tredoblet.

Regionale kraftlinjer

En regional kraftlinje mellom Kenya og Tanzania skal bli bygget. Den skal finansieres av den afrikanske utviklingsbanken.

Vedtaket ble basert på forstudier finansiert av Norge.

Norge finansierer også deler av forstudiene til den planlagte kraftlinjen mellom Tanzania og Zambia. Den skal på lengre sikt knytte sammen Southern Africa Power Pool og Eastern Africa Power Pool

Regional krafthandel bærer med seg fordeler. Det gir økt lønnsomhet for vannkraftutbygginger. Det kan bidra til å redusere både kraftpriser og klimautslipp.

Flere får elektrisitet

Norge fortsetter samarbeidet med det tanzanianske kraftselskapet TANESCO. I 2014 koblet de over 240.000 nye husholdninger, bedrifter og institusjoner til elektrisitetsnettet.

Et samarbeid mellom Statnett og TANESCO har bidratt til utarbeidelsen av den første nettutviklingsplanen i Tanzanias historie.

Planen viser at Tanzania må endre den planlagte rekkefølgen for utbygging av sentralnettet. Det vil trolig bidra til store besparelser for landet.

Norge signerte i 2013 en avtale om store bidrag til det tanzanianske landsbyenergifondet. Målet har vært å øke tilgangen til moderne energitjenester på landsbygda i Tanzania. I 2014 hadde denne avtalen svakere framdrift enn forventet. De foreslåtte investeringsprosjektene tilfredsstilte ikke krav til kvalitet og kostnadseffektivitet.

Med norskfinansiert teknisk assistanse har gode investeringsprosjekter blitt utarbeidet. De skal være klare til å settes i gang i første halvdel av 2015.

Norsk støtte til elektrifisering har lagt grunnlaget for at flere husholdninger får tilgang. Nå er andelen 53 prosent på Unguja, 24 prosent på Pemba og 45 prosent på Zanzibar under ett.

Et pågående institusjonssamarbeid mellom TANESCO og Statnett har bidratt til bedre forsyningssikkerhet i sentralnettet. Mer av produsert strøm kommer frem til forbruker.

Elektrifisering på landsbygda

I 2013 underskrev Norge og Tanzania en avtale om elektrisitet til rurale strøk. Norge vil bidra med 700 millioner kroner til å forbedre tilgangen til energi på den tanzanianske landsbygda.

Norge har støttet utarbeidelsen av tiårig investeringsplan for landsbygdelektrifisering. Planen heter National Electrification Investment Prospectus. Den er nå vedtatt. De norske midlene vil bidra til å støtte nettutvidelse. Støtten går også til private investeringer i isolerte nett, og distribuerte løsninger i samarbeid med Lighting Africa Tanzania.

Vannkraft

Norge finansierer et program for kapasitetsbygging og investeringer i vedlikehold av TANESCOs vannkraftverk.

Prosjektet har gjennomført opplæring. De har installert datasystemer for overvåking og vedlikehold i kraftverkene i Kihansi og Kidatu. Dette er Tanzanias to største vannkraftverk. Dette har ført til en halvering av tiden kraftverkene er utilgjengelige. 

Norge har inngått avtaler som finansierer vedlikehold av vannkraftanlegg. Det bidrar til styrking av kapasitet og kunnskap om vedlikehold i de statlige energiselskapene på fastlandet og Zanzibar.

Petroleum og skatt

Norge har støttet petroleumssektoren i Tanzania siden 1985. I 2014 var støtten gjennom Olje for Utvikling-programmet (Ofu) på 28,8 millioner kroner.

Store investeringer og intensivert leting er forventet de neste årene.

Tanzania forbereder seg på å tre inn i en petroleumsepoke. Ekspertise om juss og institusjoner er nødvendig for å sikre at ressursene kommer landet til gode.

Norge bidrar gjennom programmene Olje for Utvikling og Skatt for utvikling. Disse programmene bidrar til å styrke landets institusjoner på tre sentrale områder:

  • forvaltning av ressursene
  • forvaltning av inntektene
  • miljøvern

Programmet har fokusert på helhetlig petroleumspolitikk og behovskartlegging for utdannings- og opplæringstiltak.

Gjennom Ofu-programmet har Norge bidratt til utarbeidelse av en nasjonal petroleumspolicy.

I 2014 ble den oppdatert etter en omfattende konsultasjonsprosess. Ulike myndighetsinstanser, privat sektor og sivilsamfunn var involvert i prosessen.

Mer skatt

Økt skatteinngang har høy prioritet i Tanzania. Det har vært en positiv trend også i 2014.

Langvarig norsk støtte til reform av skattepolitikk har bidratt til utarbeidelse av to lover. Én om skatteadministrasjon og én om merverdiavgift. Begge er nå vedtatt i parlamentet.

Merverdiavgiftsloven la opprinnelig opp til vesentlige begrensninger i skattefritak. Dette ble utvannet underveis i prosessen. Loven har foreløpig ikke trådt i kraft.

Det er gitt norsk støtte til skattemodeller som har blitt brukt i kontraktsforhandlinger med internasjonale gruveselskaper.

Institusjonssamarbeidet mellom det norske og det tanzanianske skattedirektoratet har resultert i betydelig inntjening. Spesielt ved etterberegning av skatt for flere internasjonale selskaper.

Demokrati, menneskerettigheter og godt styresett

Norge gir ti millioner kroner i øremerket støtte til FNs arbeid med godt styresett i Tanzania.

FN har bidratt til å legge grunnlaget for frie og rettferdige valg i 2015. Valgkommisjonene har blitt styrket. Strategi for velgeropplæring har blitt utarbeidet. Mekanismer for konsultasjon med sivilt samfunn har blitt etablert.

Det er en utfordring at biometrisk velgerregistrering er forsinket og kontroversielt. Biometri benyttes for å gjenkjenne identitet for eksempel gjennnom fingeravtrykk. Mangel på dette kan hindre et troverdig velgerregister. 

FN bistår myndighetene i å oppfylle sine internasjonale forpliktelser. Et overvåknings- og rapporteringssystem etablert. Nasjonale og lokale myndigheter må rapportere på gjennomføring av den nasjonale handlingsplanen for menneskerettigheter.

Norge gir sammen med Sverige kjernestøtte til to av de mest sentrale menneskerettighetsorganisasjonene i Tanzania; Legal and Human Rights Centre (LHRC) på fastlandet (syv millioner kroner) og Zanzibar Legal Service Centre (ZLSC) (to millioner kroner).

Organisasjonene står bak den årlige rapporten om status for menneskerettighetene.

Norsk støtte bidro til at LHRCs jurister og juridiske assistenter ga fri rettshjelp til over 19.000 personer i 2014. ZLSC ga bistand til mer enn 1250 klienter.

Arbeidet med fri rettshjelp bidrar til å identifisere saker som tas opp som del av kampanjevirksomhet for endring av lover og praksis. Eksempler på saker er tidlig ekteskap og overgrep mot personer med albinisme.

LHRC testet en ny SMS-basert metode for valgobservasjon under lokalvalget.

Rapportene ble mye raskere tilgjengelig enn tidligere år. Metoden skal nå revideres og styrkes fram mot valgene høsten 2015.

Norge støtter Tanzanias uavhengige medieråd, Media Council of Tanzania (MCT), med 4,8 millioner kroner årlig sammen med Sverige og Sveits. En midtveisgjennomgang av medierådets strategiske plan viste god gjennomføring av aktiviteter. Vurderingen av langsiktig virkning var derimot begrenset.

Likestilling og kvinner og barns rettigheter

Kvinners rettigheter og likestilling er integrert i det norske utviklingssamarbeidet i Tanzania. Særskilte tiltak rettet mot kvinner og barn støttes i hovedsak gjennom sivilt samfunn og støtten til FNs utviklingsplan for Tanzania.

Et sentralt mål er å styrke kvinners muligheter til aktiv deltakelse på lik linje med menn. Innen valgstøtteprogrammet er det egne tiltak rettet mot kvinner, ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne. Disse gruppene mobiliseres til økt deltakelse i valg, særlig som kandidater.

Lovarbeid

Sentrale valglover samt partienes egne regler og prosedyrer blir gjennomgått. Programmet legger vekt på likestilling, sosial inkludering og deltakelse.

Tverrpolitiske kvinnegrupper i parlamentene har økt kunnskap om reproduktiv helse, seksuell og kjønnsbasert vold. De har også belyst utfordringer for kvinner når det gjelder landrettigheter og generelt betydningen av kvinners deltakelse i politisk og økonomisk virksomhet.

Rettshjelp

FN har bistått med rapportering til kommisjonen for konvensjonen for barns rettigheter høsten 2014.

Et prosjekt for rettshjelp til barn som er i konflikt med loven har pågått i Dar es Salaam. Det har gitt svært gode resultater. Alle barna får fri rettshjelp. De opplever rask behandling av sakene for domstolen og redusert lengde på institusjonsopphold.

 FN og kvinner

Norge inngikk i 2013 en avtale om støtte til UNWomens arbeid i Tanzania. Støttebeløpet er på fem millioner kroner per år i to år. Støtten kommer i tillegg til det som gis gjennom andre bevilgninger til FN. Den skal bidra til å dekke områder av UNWomens landstrategi.

UNWomen gir råd til myndighetene om oppfølging av kvinners rettigheter og likestilling.

I 2014 fortsatte de arbeidet opp mot grunnloven. Det ble gjennomført av en koalisjon av 50 kvinnenettverk, inkludert kvinner fra grasrotsorganisasjoner og politiske partier. Gruppen lykkes i å sikre at 100 av de 201 representantene utnevnt av presidenten var kvinner.

UNWomens lykkes i å få gjennomslag for stadfestelse av kvinners rett til å eie land og til å arve.

UNWomen har bistått myndighetene med likestillingsanalyser og -statistikk på alle sektorene som prioriteres i reformprogrammet Big Results Now.

UNWomens tilleggsverdi er styrking av lokale aktører. Mange av disse er faglig dyktige, men svake administrativt. Dette har medført merarbeid for UNWomen og forsinkelser i gjennomføringen.

Samarbeidet med Engineers Registration Board og støtten til kvinnelige ingeniører resulterte i at totalt 48 kvinner ble registrert som profesjonelle ingeniører i 2014. Dette etter å ha vært gjennom den nødvendige praktiske opplæringen i bransjen.

Av de 273 kvinnelige lærlingene som har tatt del i det norskstøttede Structured Apprenticeship Programme (SEAP) siden oppstarten i 2010, fikk 210 jobb allerede før de fullførte opplæringen.

Offentlige velferdstjenester

Det siste norske bidraget til Tanzanias statsbudsjett ble utbetalt i 2014. Budsjettstøtte har gitt betydelige resultater innen sosiale sektorer. De har også vært viktig for fattigdomsreduksjon.

Budsjettstøtten har gitt viktige bidrag til bedre tilgang til utdanning og helsetjenester. Innskriving i grunnskolen er doblet det siste tiåret.

Antallet som tar videreutdannelse har økt. Andelen var 20 prosent i 2006. I 2012 var den på 54 prosent. 

Færre elever per lærer har etablert et grunnlag for bedre kvalitet i primærutdanningen. Det er fortsatt stort frafall fra grunnskolen og høy strykprosent. Det viser at det fortsatt er betydelige utfordringer i sektoren. 

Økt antall helsepersonell per innbygger har bedret helsetilbudet. Men også her er det store svakheter, særlig i distriktene.

Helse

Norge og Tanzania har en lang historie i utviklingssamarbeid om helse. Det handler om alt fra misjonssykehus på 1950-tallet, til stat-til-stat-bistand, private organisasjoner, universitetssamarbeid.

Haydom Lutheran Hospital fikk i 2014 12,8 millioner kroner i støtte. De har bidratt til at sykehuset kan tilby gode helsetjenester i et marginalisert og fattig område i Tanzania.

Sykehuset har opplevd en nedgang i antall pasienter i flere av tjenestene. Dette skyldes trolig at sykehuset gikk fra gratis helsetjenester til å innføre lave gebyrer for konsultasjoner. Dette ble innført for å dekke sykehusets budsjettunderskudd.

Den norske ambassaden har i 2014 hatt et tettere samarbeid med sykehuset. Fokus har vært på å styrke ledelse, administrasjon og sykehusets finansielle systemer. Sykehuset leverer gode resultater innen mødre- og barnehelse og tilbyr rimelige tjenester.

Tanzanias helsedepartement har fått finansiell støtte fra Norge. De har også fått faglig støtte fra Clinton Health Access Initiative (CHAI). Det førte til et pilotprogram for bruk av resultatbasert finansiering i Pwani-regionen i Tanzania.

Pilotprogrammet gikk over 13 måneder. Det hadde oppstart ved årsskiftet 2011/2013.

Programmet hadde kort varighet. Likevel viste den at resultatbasert finansiering hadde positiv effekt på ulike helsetjenester. Resultatene kom i form av forebygging av malaria blant gravide (22 prosent økning), bruk og kvalitet på svangerskapskontroll og fødsler på klinikk (ni prosent).

Effekten på fødsler var sterkest blant den fattigste tredjedelen av husholdene. Det var dessuten noe effekt på vaksinasjon mot polio. Resultatbasert finansiering hadde få positive eller negative effekter på andre tjenester.

Programmet videreføres. Det blir oppskalert gjennom det norsk-britiske fondet for resultatbasert finansiering i Verdensbanken (HRITF).

Fred, forsoning og demokratitiltak

Samarbeidet med International Law and Policy Institute (ILPI) bidrar til systematisk rapportering om utvikling i den politiske situasjonen på Zanzibar og i unionen. Det gir et godt grunnlag for å vurdere utviklingen over tid.

Universitetet på Zanzibar (SUZA) har overtatt administrasjonen av senteret for spørreundersøkelser. Dette ble etablert av ILPI. Undersøkelsene benyttes av myndighetene til å spisse utviklingsrettede tiltak og bedre tjenestelevering.

Dokumentasjon av erfaringer fra forsoningsprosessen førte til samlingsregjeringen på Zanzibar i 2010. Den blir brukt til å fremheve betydningen av Government of National Unity for politisk stabilitet og fredelige valg.

Universitetssamarbeid

Norge har støttet et prosjekt for gjennomføring av studier knyttet til politisk endring i Tanzania. Sverige, Danmark og Sveits bidrar også til støtte. Prosjektet drives av Universitet i Dar es Salaam.

Utkast til artikler ble diskutert på en større konferanse på universitet i januar 2015. Representanter fra politiske partier, myndigheter, politi og sivilt samfunn deltok. De ferdige artiklene blir publisert i løpet av våren 2015.

Prosjektet har bidratt med faktagrunnlag til en økende kritisk innenrikspolitisk debatt. Her har akademia blitt mer aktiv enn tidligere.

Politikk og religion

De politiske og religiøse spenningene er forsterket. Krav om islamske domstoler for privatrett (Khadi Courts) og uenighet om grunnloven har bidratt til dette.

Gjennom Kirkens Nødhjelp og deres partnere har Norge støttet en nasjonal inter-religiøs dialog med en serie regionale oppfølgingsmøter. Tilbakemeldingen fra religiøse ledere var generelt god. Men det har vært en oppblussing av oss og dem-retorikk.

Landkonflikter

På fastlandet har det vært konflikter knyttet til landrettigheter og fordeling av goder fra naturressurser. Konfliktene synes å øke.

Lovverket som regulerer landrettigheter er både komplisert og til dels motstridende. Dette er særlig et problem i forholdet mellom pastoralister (mobile landbrukere med fritt beitende dyr) og andre bønder. Potensielle konflikter i forbindelse med investeringer i land bidrar også.

Den norske ambassaden bidro med finansiering til Pastoralist Week høsten 2014. Dette gjorde de for å styrke dialogen mellom representanter for pastoralister, myndigheter og andre aktører. Resultatet var en felles erklæring om hvilke tiltak som må gjennomføres for å løse og forebygge konflikter.

Les mer om utviklingssamarbeid gjennom

 

Frivillige organisasjoner

Norad støtter en rekke norske frivillige organisasjoner som har tanzanianske partnere. I 2014 var støtten på 54 millioner kroner. Støtten dekker utdanning, kvinner og barns rettigheter, naturressursforvaltning, klima og miljø.

De største norske aktørene er Kirkens Nødhjelp, FOKUS, Care International, Atlasalliansen, Strømmestiftelsen, Selskapet for Norges Vel og WWF.

Gjennom Norges Vels arbeid ble det etablert 38 Village Community Banks. De gjør at bønder kan selge avlingene sine kollektivt. Dermed trenger de ikke være avhengige av banklån og høye bankrenter.

Kultur

Musikkfestivalen Sauti za Busara er fortsatt en av de viktigste arenaene for å fremme afrikansk musikk. Østafrikansk musikk får ekstra eksponering.

Deltakere på Busara har fått andre spillejobber i regionen. Talentspeidere på Busara har booket regionale artister til europeiske festivaler.

Den norske ambassaden i Dar Es Salaam inngikk en ny treårig avtale med Busara Promotions, som står bak musikkfestivalen.

Det ble også inngått en avtale om støtte til Music MayDay: Sounds of Tomorrow - en nyetablert musikkskole i Dar es Salaam. De har hovedfinansiering fra EU.

Flere av avgangselevene fikk jobb som backingband for en av Tanzanias største artister på hans europaturné. Skolens innspillingsstudio brukes ofte av lokale artister. Det har gjort det lettere for dem å markedsføre seg for publikum i utlandet.

Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 29.07.2015