Sør-Sudan

Sør-Sudan gjennomgikk en av verdens største humanitære kriser i 2017.

Fakta om Sør-Sudan

Befolkning
Flagget til Sør-Sudan
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Sør-Sudan
År
BNI pr innbygger
Flagget til Sør-Sudan
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Sør-Sudan
%
HDI
Flagget til Sør-Sudan
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Kamphandlinger i hovedstaden Juba i 2016 ble etterfulgt av en forverret humanitær situasjon.

De humanitære behovene spredte seg over hele Sør-Sudan. En million mennesker stod på kanten av en sultkatastrofe.

Av omlag 11 millioner innbyggere, trengte 5,8 millioner hjelp.

4 millioner mennesker er på flukt. Av disse er 2 millioner internt fordrevne, over halvparten barn.

Landet har en ung befolkning. 70 prosent av befolkningen er under 30 år.

Overblikk: Sør-Sudan i norsk bistandshistorie

Sør-Sudan ble en selvstendig nasjon i 2011. Bakgrunnen var flere tiår med ødeleggende borgerkrig og en fredsavtale fra 2005. Ønsket om uavhengighet for de ti sørligste regionene i Sudan hadde blitt bekreftet gjennom en folkeavstemning. Sør-Sudans positive utvikling ble imidlertid brutt da det i 2013 brøt ut innbyrdes kamper mellom fraksjoner i landets ledelse.

Borgerkrigen mellom på den ene siden styrker lojale til landets president Salva Kiir og på den andre siden styrker lojale til visepresident Riek Machar medførte store omkostninger for sivilbefolkningen. En fredsavtale mellom partene fra 2015 ble brutt i 2016 da det brøt ut nye harde kamper.

Norsk bistand har hatt en sentral rolle i Sør-Sudan før landet ble uavhengig, og Norge har også bidratt med omfattende bistand til den nye staten. Nødhjelp og støtte til godt styresett har vært de viktigste sektorene. Bistand til helse og utdanning har også vært betydelig.

Utfordrende humanitært arbeid

Flere faktorer har ført til den humanitære krisen i Sør-Sudan.

Vedvarende kamphandlinger, forverret sikkerhetssituasjon, manglende tilgang til områder, uklare maktstrukturer, byråkratiske hindre, dårlig infrastruktur, uformelle tollstasjoner langs transportrutene, samt regntid, gjør det humanitære arbeidet svært vanskelig. 

Siden slutten av 2013 har mer enn 80 hjelpearbeidere blitt drept, noe som gjør Sør-Sudan til et av verdens farligste land å operere i for bistandsarbeidere.

Myndighetene har offentliggjort økonomiske krav til humanitære aktører. Det er snakk om en avgift på inntil 10.000 dollar for arbeidstillatelser.

Regjeringen har trukket forslaget tilbake på grunn av internasjonale reaksjoner. Myndighetene har imidlertid gitt signaler om at de vil komme tilbake med justerte takster.

Sudan åpnet i mars 2017 opp for humanitære korridorer inn i de nordlige områdene i Sør-Sudan. Fra før har det eksistert en åpen korridor i 2014. En tredje korridor ble annonsert i oktober 2017.

Migrasjon fra Sør-Sudan som følge av flukt fra krig har i hovedsak gått til nabolandene. Samtidig informerer FNs høykommissær for flyktninger om at antallet flyktninger fra nabolandene tilSør-Sudan nå er nær 280.000 og trenden er økende.

Flere tusen mennesker krysser grensene til nabolandene hver dag. Tilstrømmingen setter mottakslandene i en sårbar situasjon.

Menneskerettigheter

Menneskerettighetssituasjonen i landet er alvorlig. Arrestasjon og fengsling uten lov og dom er utbredt.

Etnisk motiverte drap, seksualisert vold mot kvinner og barn, og overgrep mot funksjonshemmede forsterkes av konflikten.

Media og journalister utsettes for trakassering, trusler, og sensur. Innstramningene gjelder også tenketanker, sivilsamfunn og menneskerettighetsforkjempere.

Kjente personer som har stått fram og vitnet for FN har blitt forhørt ved hjemkomst til hjemlandet.

Straffefrihet for overgrep er svært utbredt og økende.

Økonomi

Den økonomiske situasjonen i Sør-Sudan er katastrofal.

Fra desember 2015 til begynnelsen av 2017, sank det sørsudanske pundet med 95 prosent av verdien mot amerikanske dollar.

Sør-Sudans samlede årlige inflasjon var 165 prosent fra august 2016 til august 2017.

Norsk utviklingssamarbeid med Sør-Sudan

Norges mål for bistand til Sør-Sudan er fred, stabilitet og bedre sikkerhet.

På grunn av kamphandlinger i Juba og forverring av den humanitære situasjonen, ble mye av midlene planlagt for langsiktige programmer omprioritert til humanitære innsats og utdanning.

Økning i humanitær bistand ble i hovedsak kanalisert via OCHAs humanitære fond for Sør-Sudan.

En økt satsing på utdanning i 2017 ble kanalisert gjennom norske frivillige organisasjoner og UNICEF.

Samlet bistand til Sudan var på 560 millioner kroner i 2016.

Olje for utvikling

Oljeproduksjonen i Sør-Sudan har falt fra 165.000 fat i 2014 til 120.000 fat per dag. Inntektene fra sektoren har falt dramatisk selv med en stigende oljepris. Statsbudsjettet er helt avhengig av oljeinntektene for å finansieres.

Forslag til avtale for ny fase av Norges Olje for utvikling-program ble utarbeidet, men besluttet utsatt grunnet den forverrede sikkerhetssituasjonen etter juli 2016.

Frigjøring av barnesoldater

FN anslår at 17.000 barn på ulike måter er knyttet til væpnede grupper i Sør-Sudan. Antallet er økende etter kamphandlinger i Juba 2016.

Gjennom støtte til Unicefs målrettede program ble rundt 1900 tidligere barnesoldater frigjort og fikk hjelp til reintegrering i det sivile samfunnet.

Sivilt samfunn

Norge støtter styrking freds- og forsoningsarbeidet på lokalt nivå gjennom Justice for AfricaKirkens Nødhjelp er også sterkt involvert i freds- og forsoningsarbeid gjennom kirkene.

Megling og forsoningsprosesser som er satt i gang i blant annet Jonglei, Lakes og Ekvatoria i 2017 har resultert i lokale opphør i kamphandlingene.

Overskrift

BBC Media Action – Life in Lulu

Støtte til BBC Media Action gikk til utvikling og kringkasting av et populært radioprogram, Life in Lulu.

Programmet tok opp sentrale mellommenneskelige problemstillinger som konflikt, konflikthåndtering og forsoning.

I 2016 nådde programmet 900.000 lyttere. Programmet ble sendt på arabisk, nuer og dinka.

BBCs monitoreringsteam registrerte at lyttere både endret forståelse og i noen grad væremåte for hvordan konflikter kan håndteres eller unngås.

Fred og forsoning

Norge bidro fra 2017 med utlån (sekondering) av fageksperter via Flyktninghjelpens beredskapsstyrker.

En sikkerhetsekspert og en økonom ble sekondert til det internasjonale samfunnets overvåkings- og rapporteringsorgan for implementering av fredsavtalen (JMEC).

En sikkerhetsrådgiver og kjønnsrådgiver ble også sekondert ut til til Sør-Sudans overvåkningsorgan for våpenhvile og sikkerhetsmekanismer (CTSAMM).

De fire ekspertene bidro aktivt med spesialkompetanse. Med kontekstforståelse og brede nettverk styrket de organenes funksjon og rolle i gjennomføring av fredsavtalen, samt kvinners rolle i fredsarbeidet.

Nasjonalarkiv

Norge ga Sør-Sudan et nytt nasjonalarkiv i forbindelse med opprettelsen av staten i 2011.  Selve byggingen av nasjonalarkivet ble besluttet utsatt i 2015.

Norge støtter imidlertid arbeid med katalogisering og sikring av eksisterende arkivmateriale. 8000 dokumenter er sortert og arkivert. 25 prosent av disse er digitalisert.

Utdanning

Mer enn 1,8 millioner barn står uten skoletilbud. Over 30 prosent av skolene har vært utsatt for ett eller flere angrep fra bevæpnede grupper siden 2013.

Unicefs Back to learning-program er sentralt for å få sørsudanske barn i skolen. I 2016 sørget FN-organisasjonen og partnere for at 495.000 barn i konfliktområder fikk tilgang til undervisning. Videre fikk også nær 50.000 barn i mer stabile områder fikk også skoletilgang, mens 7500 lærere og foreldregrupper fikk opplæring i drift og vedlikehold av skoler ved hjelp av ekstern finansiering og støtte, i mangel av lokale myndigheter. Norske organisasjoner som Flyktninghjelpen, ADRA og Redd Barna var sentrale i gjennomføringen av programmet.

På tross av krisen, vanskelig tilgang og redusert tilstedeværelse blant mange partnere, nådde Unicef-programmet måltallet for antall barn som skulle få et undervisningstilbud.

Publisert 04.07.2014
Sist oppdatert 11.01.2018