Sør-Sudan

Krigen har gjort det nødvendig å dreie norsk innsats fra institusjonsbygging til å møte innbyggerens behov for humanitær assistanse.

Fakta om Sør-Sudan

Befolkning
Flagget til Sør-Sudan
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Sør-Sudan
År
BNI pr innbygger
Flagget til Sør-Sudan
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Sør-Sudan
%
HDI
Flagget til Sør-Sudan
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Situasjonen i Sør-Sudan er preget av konflikt som følge av maktkamp mellom president Salva Kiir og tidligere visepresident Riek Machar. Kamphandlinger i Juba i desember 2013 og juli 2016 har forsterket konflikten mellom etniske grupper.

Sør-Sudan / Sudan har vært herjet av borgerkrig i 41 av de 57 årene som er gått siden uavhengigheten fra Egypt og Storbritannia i 1956.

Vanskelig fred

Fredsavtalen for Sør-Sudan (ARC) ble undertegnet i august 2015 etter krevende forhandlinger under ledelse av den regionale samarbeidsorganisasjonen IGAD. Opposisjonen signerte uten protester, mens president Salva Kiir signerte først etter tungt internasjonalt press og med en lang rekke reservasjoner.

Det har i vært krevende å iverksette fredsavtalen. Det har vært mange brudd på våpenhvilen. FNs høykommissær for menneskerettigheter har også dokumentert alvorlige brudd på menneskerettighetene. De er begått av begge parter i konflikten.

Humanitær krise

Sør-Sudan opplever en av verdens største humanitære kriser. Det er liten utsikt til bedring for de omlag seks millioner menneskene som trenger nødhjelp. Det er svært vanskelige arbeidsforhold for mange organisasjoner.

Dette er noen nøkkeltall:

(oktober 2016)

  • 2,3 millioner mennesker er på flukt
  • 1,7 millioner av disse er internt fordrevne
  • mer enn  en million  har flyktet til naboland
  • det er over 200.000 internt fordrevne i FN-leirene
  • over halvparten av internt fordrevne i landet er barn
  • 700.000 barn under fem år lider av underernæring
  • en av tre skoler er okkupert eller ødelagt og 900.000 barn står uten skoletilbud

Norsk utviklingssamarbeid med Sør-Sudan

Fredsforhandlinger

Norge har spilt en aktiv rolle i fredsforhandlingene gjennom den såkalte troikaen sammen med USA, Storbritannia og EU. Samarbeidet fortsetter for å bidra til et samordnet regional og internasjonal press på partene for gjennomføring av fredsavtalen.

Norsk støtte til Sør-Sudan har lagt vekt på stabilitet og kapasitetsbygging i offentlig sektor. Men de siste årene er mye av bistanden blitt lagt om til humanitære innsats og mellomlangsiktig innsats på grunn av situasjonen landet står i.

De viktigste norske aktørene i utviklingssamarbeidet er Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, FlyktninghjelpenStrømmestiftelsen, ADRA-Norge og Norges Røde Kors.

Humanitær innsats

Norge gav i 2015 rundt 200 millioner kroner til humanitær innsats i Sør-Sudan. Mye av støtten gis via forskjellige FN-organisasjoner som blant annet Verdens Matvareprogram.

Dette er noen resultater:

  • fire millioner mennesker fikk matvarehjelp og hjelp til å trygge livsgrunnlaget
  • 1,2 millioner mennesker fikk beskyttelse
  • 1,1 millioner fikk tilgang til bedre helsetjenester
  • 1,64 millioner fikk tilgang til hygiene – og sanitetstiltak

De 73,4 millioner kroner Norge bidro med til FNs humanitære fond har bidratt til blant annet dette:

  • 1748 skoler fikk latriner for gutter og jenter
  • 32 799 barn fikk tilgang til mer barnevennlige områder
  • 60 000 pakker med fiskeutstyr ble distribuert
  • 991 160 barn mellom fem og 15 år ble vaksinert mot meslinger
  • 100 000 barn fikk behandling for underernæring
  • 1755 barn ble gjenforent med sine familier
  • 13836 ofre for seksuell vold fikk psykososial oppfølging.

I tillegg gjorde midlene det mulig å levere humanitære tjenester gjennom støtte til felles logistikk og tjenester. Dette første blant annet til frakt av 4,8 tonn humanitære forsyninger og 308 humanitære partnere fikk internettoppkobling.

Den totale norske humanitære bistanden til Sør-Sudan er på 190 millioner kroner i 2016.

Utdanning

Norge har inngått en avtale med FNs barnefond Unicef for å få barn tilbake til skolen. Dettes gjorde at 264.000 barn i kriseområder fikk tilgang til utdanning. Dette er 35 prosent høyere enn målet. For områder mindre preget av konflikt skaffet programmet 103.000 barn skoletilbud.

 I tillegg fikk 6000 lærere utdanning.

Gjennom Unicef støtter Norge også Global Partnership for education sitt arbeid for å styrke myndighetenes rammeverk for utdanningssektoren.

Flere norske organisasjoner får også støtte til tiltak for å gi utdanning til barn og unge. ADRA, Flyktninghjelpen, Strømmestiftelsen, Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp er viktige norske aktører på utdanningssiden. De kan alle vise til gode resultater for yrkesutdanning, alternativ undervisning og utdanning i krisesituasjoner.

Matsikkerhet

Støtten til FAOs arbeid for økt matsikkerhet førte blant annet til at 250 000 hushold fikk utdelt såfrø. Halvparten var lokalt produsert. Støtten bidro også til at 2,8 millioner husdyr ble vaksinert.

Sivilt samfunn

Norsk Folkehjelp har en lang historie i landet. Mens stridighetene har pågått har de også fortsatt arbeid sammen med kvinne – og ungdomsorganisasjoner. Ved slutten av 2015 var 9000 ungdommer organisert gjennom Norsk Folkehjelps Youth Partners. Målet er å bidra til å organisere at menn og kvinner i aktiviteter som kan bidra til bedre økonomisk situasjon og forsoning.

Helse

I perioden 2014 til 2016 støtter Norge arbeidet til Det Globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) med 1,7 milliarder kroner. Totalt har Sør-Sudan mottatt over 271 millioner amerikanske dollar mellom 2004 og 2015.

Dette er noen resultater:

  • 1100 hivsmittede får antiretroviral behandling
  • 20.900 har fått avdekket tuberkulosesmitte og får behandling
  • 7,1 millioner myggnett er distribuert for å forebygge malaria

Norge har også støttet arbeidet med å sikre basistilgang til medisiner i ti delstater gjennom Emergency Medicines Fund.

Frigjøring av barnesoldater

Begge parter i konflikten har i fredsavtalen forpliktet seg til å frigjøre barnesoldater umiddelbart. Norge har inngått en avtale med Unicef for å støtte dette arbeidet. Støtten er på 8,7 millioner kroner. Målet er at 4000 barnesoldater skal løslates og rekruttering av 4000 såkalte utsatte barn skal forebygges. Det er for tidlig å rapportere på konkrete resultater, men et hundretalls barn er allerede satt fri.

Forsoning på grasrota

Gjennom Justice for Africa jobbes det for å styrke freds- og forsoningsarbeidet på lokalt nivå. Dette er avgjørende for en varig og stabil fred. Kirkens Nødhjelp er også sterkt involvert i fred-og forsoningsarbeid gjennom kirkene.

Megling og forsoningsprosesser som er satt i gang i blant annet Jonglei, Lakes og Ekvatoria har resultert i våpenhviler.

Beskyttelse og inkludering av kvinner

Krisene i Sør-Sudan har rammet kvinner og jenter hardt. Grusomme overgrep er begått. Norge prioriterer arbeid med oppmerksomhet rundt overgrep, og beskyttelse og oppfølging av kvinner i alle programmer.

Fred og forsoning

To millioner kroner er gått til utvikling og kringkasting av et populært radioprogram – «Life in Lulu» gjennom BBC Media action. Gjennom dramatisering og en folkelig tilnærming tok programmet opp sentrale mellommenneskelige problemstillinger i tillegg til konflikt, konflikthåndtering og forsoning.

Programmet ble sendt på enkel arabisk og stammespråkene nuer og dinka.  Det ble i økende grad blitt lagt vekt på å få fram kvinners rolle og deres aktive deltakelse i politiske prosesser.

BBCs lytterundersøkelser anslo at programmet hadde rundt en million lyttere. «Life in Lulu» bidro dermed til å spre et budskap om fred og forsoning til ete svært bredt publikum.

Olje for Utvikling

All opplæring skjedde via møter og opplæringsaktiviteter i nabolandene som følge av sikkerhetssituasjonen i Sør-Sudan.  Mye av lov- og forskriftsarbeidet for gjennomføring av petroleumsloven ble i stor grad ferdigstilt, men den politiske behandlingen gjenstår.

Nasjonalarkivet

Norge ga Sør-Sudan et nasjonalarkiv i gave ved selvstendigheten. På grunn av krisene i landet har ikke bygging av et nasjonalarkiv startet. Arbeidet med katalogisering og sikring av eksisterende arkivmateriale har fortsatt. Til nå er 80 prosent av dokumentsamlingen sortert og katalogisert. 40 prosent har gjennomgått en andre sorteringsrunde.

Kapasitetsbygging

Det regionale kapasitetsbyggingsprogrammet i regi av IGAD fullførte første fase. 199 offentlige ansatte fra Etiopia, Kenya og Uganda gjennomførte to år som utplassert i Sør-Sudan. De ansatte har arbeidet i 22 offentlige institusjoner på nasjonalt og delstatsnivå.

Fase en oppnådde målene om styrking av offentlige institusjoner, blant annet gjennom utarbeidelser av en rekke strategier og lovforslag.

En ekstern vurdering av programmet slår fast at programmet har bidratt til å styrke analytiske ferdigheter og evnen til å identifisere problemer blant de som har fått opplæring. Det ble også slått fast at arbeidsprosesser og organisatorisk ytelse er bedret.

Prosjektet får både oppmerksomhet og anerkjennelse for sør-sør fokus innen kapasitetsbygging.

Vannkraft

Også arbeidet med å bidra til økt kapasitet i offentlig sektor er kraftig berørt av krisen. Opplæring av det sør-sudanske elektrisitetsdepartementet i regi av Norges vassdrags- og energiverk (NVE), ble avsluttet mot slutten av 2015.

Dette arbeidet vil kunne videreføres dersom prosjektet starter opp igjen. Arbeidet med lovverket har fokusert på tekniske forskrifter. Utkast er nå klart. Dette har bidratt til å styrke departementets evne til å ivareta sine interesser i forhandlingene om utviklingen av vannkraftprosjektet Fula Rapids. Men; forhandlingene kom ikke i mål som følge av krisen. Prosjektet er derfor lagt på is.

Norsk støtte har også bidratt til at departementet i 2015 kunne flytte inn i nytt kontorbygg. 

Publisert 04.07.2014
Sist oppdatert 10.01.2017