Somalia

Somalia

To tiår med borgerkrig og fravær av et fungerende statsapparat har gjort Somalia til et av verdens mest ustabile land. Den nye regjeringen har satt i gang omfattende reformprosesser.

Fakta om Somalia

Befolkning
Flagget til Somalia
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Somalia
År
BNI pr innbygger
Flagget til Somalia
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Somalia
%
HDI
Flagget til Somalia
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Somalia er verdens femte fattigste land. For mange somaliere er mangel på grunnleggende tjenester og sikkerhet en del av virkeligheten.

Ulike FN-organisasjoner anslår at cirka 70 prosent av befolkningen er under 30 år. Forventet levealder er cirka 50 år.

Cirka 38 prosent av befolkningen kan ikke lese og skrive.

Større økonomisk vekst hemmes av

  • en krevende sikkerhetssituasjon
  • politisk usikkerhet
  • dårlige rammevilkår for investorer
  • svake institusjoner

Overblikk: Somalia i norsk bistandshistorie

Somalia har vært preget av borgerkrig siden slutten av 1980-tallet, med store lidelser for sivilbefolkningen som resultat. Ulike klaner og grupperinger, blant dem den islamistiske al-Shabaab, har kjempet om makten.

Somalia var i 2010-12 rammet av en omfattende sultkatastrofe og også i 2016-2017 var det tørke og matmangel. En militær styrke fra Den afrikanske union (AU) har gitt et vesentlig bidrag til stabilisering. Somalia har siden 2012 hatt et parlament og en internasjonalt anerkjent president.

Norsk bistand til landet har økt vesentlig siden 2000. Norge har støttet arbeidet med ny grunnlov og opprettelse av demokratiske institusjoner. Andre viktige sektorer for norsk bistand har vært nødhjelp og utgifter til mottak av somaliske flyktninger i Norge. Inne i Somalia har norske frivillige organisasjoner som Flyktninghjelpen evnet å fram viktig bistand til lokalsamfunn på tross av den vanskelige sikkerhetssituasjonen.

Politikk

Somalia hadde presidentvalg 8. februar 2017. Mohammed Abdullahi Farmajo vant klart. Statsminister ble norsk-somalieren Hassan Khaire. Norsk-somalieren Mohamed Osman Jawari ble gjenvalgt som president for parlamentet.

Dette valget var betydelig mer representativt enn tidligere valg i Somalia. Maktovertakelsen fra forrige til nåværende president foregikk fredelig.

Somalia vedtok en ny grunnlov i 2012. Den skulle revideres i 2016, men  revisjonsprosessen har kommet i skyggen av andre prosesser.

Grunnlovsrevisjonen er avgjørende for helt sentrale prosesser i Somalia, inkludert

  • ansvars- og ressursdeling mellom det føderale nivå og delstatsnivået
  • Mogadishus status
  • domstolsystemet
  • spørsmål om statsborgerskap

Finansforvaltning og korrupsjon

Regjeringen har iverksatt viktige reformer innen finansforvaltning og arbeidet mot korrupsjon. Det er oppnådd forbedringer på finansforvaltningssiden. Internasjonale givere, inklusive Norge bidrar betydelig på dette området. 

Normalisering av forholdet til finansinstitusjonene og økt skatteinngang er noen av de prioriterte områdene. Økt skatteinngang er avgjørende for å bedre statens muligheter til å levere tjenester til befolkningen.

Somalia er fremdeles helt i bunn på internasjonale korrupsjonsindekser.

Korrupsjonen står sterkt, blant annet innen

  • sikkerhetssektoren
  • offentlige kontrakter
  • ervervelse av offentlig land

Humanitær situasjon

Somalia opplevde en tørkekatastrofe i 2017. Det geografiske området som var rammet omfattet nesten hele Somalia.

Somaliland og Puntland er mer motstandsdyktig enn det sørlige Somalia grunnet bedre styresett. De har også en sterkere diaspora som sender penger til sine familier. Situasjonen var likevel dramatisk også der.

Husdyr døde. Mat- og vannlagre var nesten ikke-eksisterende etter mer enn ett år med ubetydelig nedbør.

6,2 millioner mennesker ble rammet av en usikker matvaresituasjon. Nesten tre millioner av dem befant seg allerede i en krisesituasjon.

Matproduksjonen i Somalia i 2016 var kun 50 prosent av det normale grunnet to dårlige regnsesonger. Brønner og kornlager stod dermed tomme og beitemarker var ødelagte. Matmangel, økende priser og manglende såkorn ble konsekvensen.

Det mest alvorlige sultkatastrofe- scenariet ble avverget på grunn av regn, vannføring i elvene og målrettet humanitær assistanse. Situasjonen er fremdeles alvorlig.

Sikkerhet

Sikkerhetssituasjonen i Somalia, både i Mogadishu og i resten av landet, er svært krevende.

Målrettede drap på ansatte i sikkerhets­sektoren og øvrige myndighets­repre­sentanter fortsetter.

Terroraksjoner i Mogadishu rammet sivile i 2017. Hoteller der politikere og myndighetspersoner oppholder seg er attraktive mål for terrorbevegelsen al-Shabaab.

Terrorbevegelsen var under hardt press i 2017.

Reform av sikkerhetssektoren går tregt. Den er blitt ytterligere forsinket av politiske stridigheter og en langvarig valgprosess.

Den somaliske nasjonale hæren er et lappeteppe av klanmilitser. Somalia mangler politisk enighet om nasjonal sikkerhet.

Ytrings- og pressefrihet

Ytringsfrihet er under sterkt press både fra offentlige aktører og fra ikke-statlige aktører. Det rapporteres ofte om trakassering og fengsling av journalister og medie-arbeidere.

Forkjempere for menneskerettigheter og sivilt samfunn er også utsatt i Somalia. Dette gjelder uansett hvilke menneskerettighetsspørsmål de arbeider med.

Ytringsfrihet er viktige verktøy, også for de som jobber med utdanning, helse og rent drikkevann.

Menneskerettigheter

Flere organisasjoner rapporterer om

  • vilkårlige arrestasjoner
  • bruk av tortur
  • utenomrettslige henrettelser
  • tvungne forsvinninger i forbindelse med kampen mot terror

Vold og undertrykking av kvinner er utbredt i Somalia.

Det er stor forekomst av

  • voldtekt
  • seksuell trakassering
  • polygami
  • tidlig-, barne-, og tvangsekteskap
  • kjønnslemlestelse

Vold i nære relasjoner rettet mot jenter og kvinner er utbredt, men sosialt akseptert. Denne typen vold får derfor sjeldent konsekvenser for voldsutøveren. Det finnes ellers lite data som dokumenterer vold mot kvinner.

En oppdatering fra UNICEF i 2016 antyder at 95 prosent av alle kvinner i Somalia er ofre for kjønnslemlestelse. Kirkens Nødhjelp og Redd Barna samarbeider for å redusere omfanget av denne praksisen, og samarbeider med myndighetene for å lage handlingsplaner mot kjønnslemleste og seksualisert vold.

Den norske ambassaden i Nairobi og Norad har finansiert arbeidet med 17,5 millioner kroner over tre år fra 2014 til 2016.  Kontakt med religiøse og tradisjonelle er sentralt i arbeidet med å endre holdninger til kjønnslemlestelse.

Den selverklærte republikken Somaliland

Somaliland er en uavhengig republikk i Somalia som har styrt seg selv siden 1991. I løpet av denne tiden har de aldri underlagt seg de somaliske myndighetene i Mogadishu.

Demokratisering i Somaliland er preget av stadige utsettelser av planlagte parlaments- og presidentvalg.

Presidentvalget ble gjennomført i november 2017. Parlamentsvalget er utsatt til oktober 2018.

Dette betyr at parlamentet i Somaliland vil ha sittet i 12 år uten få sitt mandat fornyet.

Somaliland er ikke anerkjent av det internasjonale samfunn. Bistand til prosjekter i Somaliland rapporteres derfor som bistand til Somalia.

Norsk utviklingssamarbeid med Somalia

Norsk bistand støtter opp om Somalias utviklingsplan, National Development Plan.

Styrking av nasjonale og regionale institusjoner står sentralt i Norges utviklingssamarbeid med Somalia. Disse tiltakene skal styrke statens kjernefunksjoner og inntektsgenerering. Norge har oppskalert sin støtte til stabilisering for å bidra til raske leveranser til befolkningen i tråd med myndighetenes egen stabiliseringsstrategi.

På grunn av sikkerhetssituasjonen er det ingen norsk ambassade i Somalia. Stat-til-stat-bistand til Somalia forvaltes derfor av ambassaden i Nairobi, Kenya. Ambassaden foretar hyppige reiser til Somalia

Norge bidrar til at befolkningen i får økt tilgang på fellesgoder. Det inkluderer

  • grunnleggende infrastruktur
  • helsetjenester
  • skolegang
  • jobbskaping i samarbeid med myndigheter

I tillegg støtter Norge

  • forsoning og konfliktdempende tiltak
  • maritim sikkerhet
  • ressursforvaltning

Økonomi og næringsliv

Somalias økonomi er svært avhengig av import.

Import utgjør to tredjedeler av bruttonasjonalprodukt. Det betyr et stort handelsunderskudd. Underskuddet finansieres i stor grad av pengeoverføringer fra utflyttede somaliere (diaspora) og bistand.

Statsbudsjettet for føderalregjeringen var i 2016 på beskjedne 248 millioner dollar. Administrasjon og sikkerhetssektoren utgjorde mer enn 85 prosent av utgiftene.

Somalia har store mangler innenfor infrastruktur. Det bidrar til høye kostnader for privat næringsliv.

Kvegdrift utgjør mer enn 80 prosent av eksporten og er en stor arbeidsgiver i Somalia.

Gjennom en flerårig avtale med FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har Norge støttet fiskerisektoren i Somalia. Gjennom bygging av mer egnede båter og opplæring i båtbygging og fiskeri har Norge bidratt til næringsutvikling.

Norges bistandsprogram Olje for utvikling startet i 2016 en kartlegging av potensialet for et program i Somalia.

Demokratiutvikling og stabilisering

Norge har støttet føderale myndigheters forberedelser til presidentvalget i 2017.

Lovgivende forsamlinger har fått norsk støtte til å kompetansebygging. Det samme gjelder arbeidet med ny partilov.

Norge har bidratt til å styrke statens kjernefunksjoner, som

  • lokale myndigheter
  • viktige departementer
  • immigrasjonsmyndighetene
  • utbetaling av lønn til statsansatte på føderalt og regionalt nivå
  • bedret generering av skatteinntekter

Dannelse av nye delstater

En prosess med dannelse av nye delstater har pågått siden 2013. I tillegg til Puntland, er det nå dannet fire nye delstater i Somalia.

Disse er Jubbaland (2013), Sørvest-Somalia (2014), Galmuddug (2015) og Hiran-Shabelle (2016). Norge støttet  etableringen av sistnevnte.

Utdanning

Støtte til utdanning er prioritert og støtten kanaliseres gjennom UNICEF og norske organisasjoner.

Norsk bistand gjennom frivillige organisasjoner har i perioden 2013-2016 ført til at 117.000 skoleelever har blitt nådd med læremateriell. 3800 lærere og annet skolepersonell har mottatt opplæring.

Frivillige organisasjoner

Mer enn 50 prosent av den norske bistanden, inklusiv nødhjelp, går via norske frivillige organisasjoner.

Norad støttet norske frivillige organisasjoners innsats i Somalia med om lag 174 millioner kroner i 2016.

Organisasjonene som fikk støtte var

  • Norges Røde Kors
  • Kirkens Nødhjelp
  • Redd Barna Norge
  • ADRA-Norge
  • Kaalmo helseorganisasjon
  • Flyktninghjelpen
  • Oslosenteret for fred og menneskerettigheter
  • Utviklingsfondet
  • NIS - Nordic International Support Foundation
  • Norsk Folkehjelp
  • Digni
  • YME-stiftelsen

Alle de store norske organisasjonene er tilstede i Nairobi, hovedsakelig med finansiering fra Utenriksdepartementet og Norad.

I Somalia er de frivillige organisasjonenes støtte hovedsakelig humanitær bistand med fokus på

  • utdanning
  • vann/sanitær
  • matsikkerhet
  • beskyttelse
  • humanitær nedrustning
Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 11.01.2018