Somalia

To tiår med borgerkrig og fravær av et fungerende statsapparat har gjort Somalia til et av verdens mest ustabile, sårbare og fattige land. For mange somaliere er grove menneskerettighetsbrudd en del av hverdagen.

Fakta om Somalia

Befolkning
Flagget til Somalia
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Somalia
År
BNI pr innbygger
Flagget til Somalia
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Somalia
%
HDI
Flagget til Somalia
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Den føderale regjeringen har eksistert siden 2012. De prøver i tett samarbeid med internasjonale partnere å bygge et stabilt og fredelig Somalia. Arbeidet går sakte fremover. Størst fremdrift har skjedd innen føderalisering, der fire nye delstater er etablert.

Et av de viktigste målene i freds- og stabiliseringsprosessen er å sikre retten til politisk deltakelse.

Regjeringens visjon for 2016 var å etablere delstater, revidere grunnloven og gjennomføre frie valg. Selv om det tidlig ble klart at det var umulig å gjennomføre valg i 2016, understreket Sikkerhetsrådet i en resolusjon at valgene ikke skulle utsettes, men gjøres så inkluderende som mulig.

Det har i 2015 og 2016 pågått nasjonale konsultasjoner for å få i stand en valgordning alle kan samle seg om. Mange er bekymret for at disse prosessene i for stor grad styres av tradisjonelle maktstrukturer. Dette har særlig negative konsekvenser for kvinners deltakelse i de politiske prosessene. 

Arbeidet med å revidere grunnloven går tregt. Bortsett fra noen workshoper med internasjonale grunnlovseksperter, har lite skjedd. Det føderale parlamentets norsk-somaliske stortingspresident, Mohamed Osman Jawari, har hatt ansvaret for arbeidet med å revidere grunnloven.

Dialogen mellom selverklærte republikken Somaliland og føderale myndigheter har hatt liten fremdrift. Det sist avtalte møtet skulle ha funnet sted i februar 2015, men det ble avlyst. Somalilands delegasjon nektet å møte den føderale myndighetene som kom fra Somalia.

Sikkerhet

Sikkerhetssituasjonen i Somalia er svært dårlig.

Målrettede drap på ansatte i sikkerhets­sektoren og øvrige representanter for myndighetene fortsetter.

Sivile i Mogadishu rammes av terroraksjoner.

Særlig hoteller der politikere og myndighetspersoner oppholder seg er attraktive mål for terrorgruppa Al-Shabaab.

Angrepene på Al Jazeera hotell i juli 2015, Sahafi hotell i november 2015 og restaurantene på Lido Beach i januar 2016 er noen eksempler.

Reform av sikkerhetssektoren forsinkes av de politiske uenighetene. Al-Shabaab har de siste årene vært utsatt for et betydelig press fra AMISOM og Somalias væpnede styrker (SNA), og har tapt både baser, terreng og inntektskilder.

Al-Shabaab har kompensert ved å kreve mer skatt av befolkningen i områdene de kontrollerer. De har opprettet flere kontrollposter langs veiene og får dessuten overføringer fra tilhengere i utlandet.

Menneskerettigheter

Menneskerettighetene er under konstant press.

Selv om Somalia har sluttet seg til FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter (ICCPR) og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ICESCR), gir de ikke lokalbefolkningen reell beskyttelse.

Staten fungerer ikke, regjeringen har ingen kontroll og korrupsjonen er omfattende. 

Den humanitære situasjonen i Somalia er fortsatt kritisk. Ved inngangen til 2016 var 3,2 mill. mennesker avhengige av humanitær assistanse. I Somaliland får alvorlige tørke store humanitære konsekvenser.

Det har vært tørke i flere år, men høsten 2015 ble situasjonen kritisk. I 2015 var avlingene i de hardest rammede områdene 90 prosent mindre enn i et normalår.

Vanskelige levekår

Somalia er verdens 5. fattigste land, med antatt BNP per innbygger på 435 dollar. På alle indekser over grunnleggende økonomiske, kulturelle og sosiale rettigheter, scorer Somalia svært dårlig. Landet befinner seg nær bunnen på alle utviklings- og humanitære indikatorer.

God og etterrettelig statistikk mangler, men det anslås av ulike FN-organisasjoner at omtrent 70 prosent av befolkningen er under 30 år. Forventet levealder er rundt 50 år.

Omtrent 38 prosent av befolkningen er analfabeter. Det antas at bare 42 prosent av somaliske barn starter på skolen og at over 40 prosent av befolkningen lever på under 1 dollar om dagen.

Pengeoverføringer fra diasporaen er en svært viktig del av økonomien. Dette utgjorde mer enn 1,3 milliarder dollar i 2015. Det er dobbelt så mye som Somalia får i bistand og fem ganger mer enn nødhjelpen landet mottar.

Les også:

Norsk utviklingssamarbeid med Somalia

I 2015 var den samlede norske bistanden til Somalia 375 millioner kroner.

Det er en nedgang på 50 millioner fra 2014. 135 millioner kroner ble forvaltet av ambassaden, resten av Norad og Utenriksdepartementet. 95 millioner gikk til humanitære formål.

I løpet av 2015 har Norge gitt store bidrag til både FNs og Verdensbankens flergiverfond. Norge støttet også Somaliland Development Fund og Somalia Stability Fund.

I tillegg har Norge bidratt gjennom norske og internasjonale ikke-statlige organisasjoner, primært innenfor utdanning, stabilisering og humanitær virksomhet.

Norge avsluttet i 2015 den bilaterale støtten til somaliske myndigheter gjennom finansieringsmekanismen Special Financial Facility (SFF). SFF var en midlertidig kanal for direkte finansiering til myndighetene, som ga mulighet til å lønne statsansatte og å gjennomføre utviklingstiltak.

Dette er nå inkorporert i Verdensbankens flergiverfond for Somalia.

Demokratiutvikling og stabilisering

Norges støtte til FNs flergiverfond bidro til å etablere en uavhengig valgkommisjon i juli 2015. I tillegg ble delstatsforsamlingen sørvest i landet etablert, med 21 prosent kvinnerepresentasjon.

Flergiverfondet har støttet flere politiske prosesser, blant andre diskusjoner og høringer om en valgmodell for 2016.  Fondet har også støttet arbeidet med grunnlovsreformer og delstatsdannelse.

Gjennom et samarbeid med Oslosenteret har Norge finansiert et utkast til en partilov. Denne loven er viktig i arbeidet med å bygge et flerpartisystem. Nye politiske partier har fått opplæring.

Gjennom støtte til Somalia Stability Fund bidro Norge til at 200 statsansatte fikk opplæring og 200 administrasjonsbygninger ble renovert. Støtten har gjort at seks helseklinikker er i drift i Baidoa. De kommer 27.000 innbyggere til gode. Flystripen i Afmadow ble utbedret og det ble bygget 30 kilometer vei. I tillegg bidro støtten til at flere lokale konflikter fikk en fredelig løsning.

Midler fra Somaliland Development Fund er brukt til å rehabilitere veien mellom Lafaruk, Berbera og Hargeisa. I tillegg har 150.000 mennesker fått bedre tilgang til vann fra nybygde brønner. Norge støttet fondet med 15 millioner kroner i 2015.

Gjennom Nordic International Support Foundation har Norge bidratt til å rehabilitere tre større markeder og fire administrasjonsbygg til myndighetene i delstaten Galmudug. Et idrettsstadion i Kismayo har fått solcellelyskastere. 

Helse

I Somalia er 98 prosent av kvinner mellom 15 og 49 år kjønnslemlestet.

Kirkens Nødhjelp og Redd Barna samarbeider om et program for å redusere omfanget av denne praksisen. Den norske ambassaden i Nairobi og Norad har finansiert arbeidet med 17,5 millioner kroner over 3 år fra 2014 til 2016.

Kontakt med religiøse og tradisjonelle er sentralt i arbeidet med å endre lokalbefolkningens holdninger til kjønnslemlestelse. I tillegg samarbeider Kirkens Nødhjelp og Redd Barna med myndighetene for å lage handlingsplaner mot kjønnslemleste og seksualisert vold.

Evalueringsrapporten fra Kirkens Nødhjelp viser at programmet har oppnådd positive resultater.

Ifølge rapporten fra mars 2016 har 76,1 prosent av de spurte inngående kunnskap om de skadelige effektene kjønnslemlestelse. I tillegg sier 87,6 prosent at omfanget av kjønnslemlestelse er på vei ned i programområdene. Flere av de spurte mener samtidig at religiøse ledere får betalt for å jobbe mot kjønnslemlestelse og ikke deler programmets mål.

Det utarbeides nå en ny fase av programmet, som skal vare ut 2020.

Les mer om utviklingssamarbeid gjennom

Frivillige organisasjoner

Norad støttet norske frivillige organisasjoners innsats i Somalia med om lag 215 millioner kroner i 2015. Støtten gikk hovedsakelig til aktiviteter innen utdanning, helse, menneskerettigheter, fred- og forsoning, og naturressursforvaltning.

De største norske aktørene er Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Norges Røde Kors, ADRA, Redd Barna og Digni.

Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 12.01.2017