Madagaskar

Madagaskar har kommet ut av en langvarig politisk krise og gjennomført demokratiske valg.

Fakta om Madagaskar

Befolkning
Flagget til Madagaskar
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Madagaskar
År
BNI pr innbygger
Flagget til Madagaskar
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Madagaskar
%
HDI
Flagget til Madagaskar
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

President Hery Rajaonarimampianina sikret seg et solid flertall både i kommunevalgene i juli 2015 og senatorvalget i desember samme år.

Veikartet for en varig løsning på den politiske krisen ble signert i september 2011. Målene i denne fremdriftsplanen er så godt som oppnådd. Bortsett fra høyesterett er de fleste demokratiske institusjonene på plass.

Det gjenstår fortsatt noen utfordringer, deriblant etablering av et nytt forsoningsråd som skal håndtere amnesti- og kompensasjonsspørsmål. Prosessen med forsoningsrådet er godt i gang. Utkastet er godkjent i statsråd, og diskuteres nå i nasjonalforsamlingen. Presidenten har skiftet ut regjeringen sin flere ganger og utnevnte sin tredje regjering i april 2016.

Den politiske utviklingen er likevel sårbar. Store deler av befolkningen krever at Rajaonamimanpianina innfrir valgløftene. Samtidig sliter myndighetene med å etterkomme det internasjonale samfunnets krav om reformer i statlige selskaper, at sikkerhetssituasjonen forbedres, fattigdommen reduseres og innsatsen mot korrupsjon trappes opp.

Nasjonalforsamlingen skaper usikkerhet for presidenten, som ikke hadde et eget parti før han vant presidentvalget. Opposisjonen truet med mistillitsforslag våren 2015. Begrunnelsen for forslaget er blant annet Rajaonarimampianina manglende evne til å redusere fattigdommen. Opposisjonen posisjonerer seg nå frem til neste presidentvalg i 2018. De tidligere presidentene Marc Ravalomanana og Andry Rajoelina blir sannsynligvis Rajaonarimampianina største konkurrenter. Arbeidet med å unngå en ny, voldelig valgkrise er allerede i gang. Arbeidet ledes av FNs utviklingsprogram (UNDP).

Økonomi og styresett

Med BNP per innbygger på 440 dollar, er Madagaskar et av verdens fattigste land. I 2015 lå landet på 154. plass av 188 på FNs levekårsindeks (HDI). Over 90 prosent av befolkningen lever på under to dollar om dagen.

Bare tre land i verden har en større andel av befolkningen som lider av kronisk underernæring, ifølge UNICEF. Halvparten av barna er veksthemmet.

Dårlig hygiene og begrenset tilgang til vann er store utfordringer. I byene har bare 18 prosent av befolkningen tilgang til sanitære tjenester. På landsbygda er andelen 9 prosent. 

Sikkerhetssituasjonen i landet er vanskelig, men myndighetene har vist vilje til å bedre situasjonen. En sikkerhetsreform som omfatter hæren, politiet, sikkerhetsstyrkene, tollvesenet, statsadministrasjonen, parlamentet og ikke-statlige organisasjoner er på plass og ble lansert i september 2016

Svakt styresett og korrupsjon er blant de største hindringene for Madagaskars utvikling, ifølge Verdensbanken. Det er et stort sprik mellom lovgivning og praksis. I tillegg tjener det politiske systemet i mange tilfeller bare eliten, og militæret er innblandet i politikken. Antikorrupsjonsbyrået BIANCOs uavhengighet skal styrkes, men det er ennå en vei å gå for at byrået skal fungere tilfredsstillende.

Næringsliv

På grunn av de politiske krisene har Madagaskar aldri hatt stabil og langvarig økonomisk vekst. Krisen i 2009-2013 førte til at privat sektor kvier seg for å investere. Lave råvarepriser og en begrenset eksportnæring hemmer landets økonomiske vekst. Statsbudsjettet presses blant annet av drivstoffsubsidier og en underfinansiert statlig pensjonskasse.

I 2015 var inflasjonen på 7,4 prosent. Det er den høyeste inflasjonen siden 2011. Etter å ha besøkt Madagaskar i mars, konstaterte imidlertid IMF at økonomien viste tegn til bedring. Veksten forventes å øke fra 3 prosent i 2014 til 4 prosent i 2016.  Skatteinntektene og kvaliteten på statlig forbruk har økt.  Landet fikk i november 2015 innvilget et nytt, kortvarig lån fra IMF. I juli 2016 ble også et langsiktig lån innvilget etter at IMF vurderte at landets utvikling går i positiv retning.

Menneskerettigheter

Dårlig økonomi og politisk krise har bidratt til å svekke menneskerettighetene. Rettsvesenet er svakt. Det finnes ikke nok ressurser til å håndheve lovene. Det er vanlig at innbyggerne tar loven i egne hender. Mobbjustis er utbredt på Madagaskar. Fengslene er overfylte, og forholdene for landets rundt 20.000 innsatte er dårlige.

FNs spesialrapportør har rapportert om økt seksuelt misbruk av barn, prostitusjon og sexturisme siden krisen startet. Tvangs- og barnearbeid er også utbredt. Barn som ikke går på skolen må jobbe. I november 2015 ble det signert en lov som skal bedre forholdene for disse barna.

Kvinners rettigheter er svake. Nesten halvparten av jenter mellom 20 og 24 år var blitt giftet bort før de fylte 18 år. 37 prosent av jenter mellom 15 og 19 år er mødre. UNICEF rapporterer at 14 prosent av jenter i samme aldersgruppe er utsatt for seksuell vold.

FN jobber nå med å stanse overgrep, redusere mødredødeligheten og sikre kvinner retten til grunnleggende helsetjenester, spesielt på landsbygda. 

Den humanitære situasjonen

Værfenomenet El Ninõ rammet Madagaskar hardt. Forholdene er spesielt vanskelige sør i landet. Her er rundt to millioner mennesker rammet av tørke, og matsikkerheten til 665.000 er ekstremt dårlig. Verdens matvareprogram (WFP) driver matforsyning og et skolekantineprogram som Norge støtter.

Miljø og klima

Madagaskar har en unik fauna og flora. 80 prosent av landets arter finnes utelukkende på øya. Men naturmangfoldet er truet. Handelen med rosentre foregår for fullt, selv om president Rajaonarimampianina har lovet å bekjempe den ulovlige virksomheten. En ny lov mot hugst har ikke trådt i kraft. Det foregår også ulovlig utførsel av skilpadder og andre arter, noe tollvesenet har tatt tak i og virker å slå hardt ned på.

I 2015 lanserte myndighetene en kampanje for å gjenreise 31 millioner hektar ødelagt skog.

Skole

Skolesystemet på Madagaskar har store svakheter. To av tre lærere mangler formell utdanning. Disse lærerne, som kalles fotlærere, er, særlig på landsbygda, ofte de eneste lærerne ved skolen og lønnes av elevenes foreldre.  Lønna er veldig lav, kvaliteten på undervisningen er dårlig, og det mangler undervisningsmateriale. Av omtrent 4,3 millioner grunnskoleelever må 20 prosent gå skoleåret om igjen. Familien må dekke opp til 40 prosent av kostnadene, og mange barn tas ut av skolen fordi det er for dyrt. I 2015 ble 10.000 nye lærere ansatt og utdanningsbudsjettet utvidet.

Les også:

Norsk utviklingssamarbeid med Madagaskar

Norsk bistand til Madagaskar var på 52,8 millioner kroner i 2015. Norge er blant de største giverne til landets utdanningssektor. Halvparten av den norske støtten gikk til å styrke grunnskolen.   

Utdanning

Norge har en avtale om å støtte UNICEF, Verdens matvareprogram (WFP) og FNs arbeidsorganisasjons (ILO) arbeid. For perioden 2011-2014 var støtten på 137 millioner kroner.

ILO har bygget 58 nye klasserom. I 2014 hadde 15.860 fotlærere fått pedagogisk opplæring. I 2015 fikk 1977 opplæring og i 2016 ytterligere 3975. 418.288 barn deltok i oppsamlingsklasser.

1.247 skoler var del av WFPs skolekantineordning. I tillegg er åtte pedagogiske sentra bygget. Samarbeidet med UNICEF, ILO og WFP er forlenget med en ny periode frem til 2018. Norges støtte er på 120 millioner kroner, hvorav 20 millioner ble utbetalt i 2015 og 40 millioner i 2016.

I tillegg får det Globale fondet for utdanning (GPE) betydelig støtte. 11.591 skolestipender er gitt ut, og 626 skoler har fått kantineordning. I tillegg lønner GPE omtrent 21.000 fotlærere.

Norge støttet også utdanningsreformen Madagascar Action Plan 2007-2012. Støtten gikk til utrulling av en reform i 20 skoledistrikter. Prioriterte innsatsområder for Norge var kvalitet og morsmålsundervisning.

Krisen i 2009 førte til at reformen ikke kunne fullføres. Norsk støtte til utdanningssektoren fortsatte etter kuppet gjennom samarbeidet UNICEF, WFP og ILO.

Kultur

Den årlige jazzfestivalen Madajazzcar er ett av få store kulturarrangementene på Madagaskar. Norge har bidratt til festivalen de siste åtte årene. I tillegg til å synliggjøre gassisk jazz, er festivalen en møteplass for lokale og utenlandske musikere. De siste årene har norske artister gjestet festivalen.

Norge støttet Madajazzcar med 300.000 kroner i 2016.

Kvinner og likestilling

Norge innledet i 2015 et samarbeid med FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO). Målet er å redusere fattigdom blant kvinner på landsbygda ved å gi dem muligheten til å starte egen næringsvirksomhet. Gjennom prosjektet Tsara II skal kvinner lære å lage og selge lokalt håndverk.

Prosjektet går over tre år og ble i 2015 og 2016 støttet med 3,5 millioner kroner per år.

Demokrati, menneskerettigheter og godt styresett

Norge bidro til gjennomføring av president- og parlamentsvalgene i 2013. Støtten gikk gjennom UNDPs flergiverfond (PACEM) sammen med EU, Sveits, Japan, SADC og IOF. Avtalen ble forlenget til desember 2015.

Det norske bidraget har blant annet gått til bevisstgjøringskampanjer, infrastruktur forbundet med velgerregistrering i regionene/distriktene, nødaggregater og teknisk bistand til elektronisk innsamling av data.

Det internasjonale bidraget til gjennomføring av valgene har vært unikt i gassisk sammenheng. Befolkningen fikk fritt gå til valgurnene og det ble gjennomført omfattende velgeropplæring og folkeopplysning.

PACEM støttet valgkommisjonen teknisk og finansielt i arbeidet med å sikre at valgene gjennomføres på en troverdig og åpen måte. Resten av den norske støtten midlene bidro til at kommunale valgene i juli 2015 ble gjennomført.  Ingen midler ble overført i 2015.

Les mer om utviklingssamarbeid gjennom

Frivillige organisasjoner

I 2015 var Det Norske Misjonsselskap (NMS) og Røde Kors de eneste norske frivillige organisasjonene som er etablert i landet. NMS mottok støtte til to av sine utdanningsprogrammer, Mampiaty og kompetanse- og kultursenteret Lovasoa.

Røde Kors som har kontor og egen representant i Antananarivo.

Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 10.01.2017