Kenya

Kenyas økonomiske vekst er god, og myndighetene investerer relativt mye i infrastruktur.

Fakta om Kenya

Befolkning
Flagget til Kenya
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Kenya
År
BNI pr innbygger
Flagget til Kenya
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Kenya
%
HDI
Flagget til Kenya
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

I august 2017 er det valg i Kenya. Landets evne til å tilrettelegge for et fritt og rettferdig valg er avgjørende for politisk stabilitet, sosial utvikling og økonomisk vekst. Internasjonale partnere har derfor bidratt med støtte til valgprosessen i Kenya og lagt til rette for politiske forhandlinger om valgreform.

1 2007 utløste valget store opptøyer da Mwai Kibaki ble utropt til vinner. Opposisjonen, hovedsakelig tidligere president Raila Odingas støttespillere, anklaget Kibaki for valgfusk. Mellom 800 og 1500 mennesker ble drept og flere hundre tusen drevet på flukt.

I 2013 vant Uhuru Kenyatta valget. Siden har Kenya har en flertallsregjering. Den regjerende Jubilee-koalisjonen består av presidentens parti Den nasjonale alliansen (TNA) og visepresident William Rutos Forente republikanske parti (URP).

Koalisjonspartnerne har nå dannet et nytt parti, Jubilee, sammen med minst ti andre partier.

Opposisjonen ledes av Raila Odingas parti, Den oransje demokratiske bevegelsen (ODM). ODM er en del av Koalisjonen for reformer og demokrati (CORD).

Økonomi og korrupsjon

Bortsett fra det kommende valget, er økonomisk levestandard og korrupsjon sentrale tema i kenyansk politikk.

Kenyas økonomiske vekst er god, og myndighetene investerer relativt mye i infrastruktur.

De gjør også en god jobb med å vedlikeholde makroøkonomisk stabilitet. Økonomien vokste med 5,4 prosent i 2015 og Verdensbanken anslår at den skal vokse 5,7 prosent i 2016.

Samtidig er mange av investeringene finansiert med lån, noe som har bidratt til økt gjeldsgrad (ca. 53 prosent av BNP) og høy innenlands lånerente.

Det har vært en vekst i tjenesteytende næringer i landet. I tillegg har myndighetene satset på at økt forbruk skal bidra til økonomisk vekst. Men mange fattige kenyanere sliter fortsatt med å få jobb og levekostnadene øker. Det fører til økte ulikheter og misnøye. 

Omfattende korrupsjon er et av de største problemene i Kenya. Korrupsjonen reduserer sikkerheten, hemmer fattigdomsbekjempelsen, begrenser størrelsen på direkte utenlandsinvesteringer og gjør det vanskelig for utenlandske selskaper å inngå avtaler med myndighetene. I Transparency Internationals korrupsjonsindeks ligger Kenya på 139. plass (av 168).

Terror

Sikkerhetssituasjonen er en prioritert sak for den kenyanske regjeringen. Trusselen fra Al-Shabaab er høy. I 2016 gjennomførte terrorgruppa flere angrep, hovedsakelig nordøst i Kenya, men også mot kenyanske styrker som deltar i AMISOM-operasjonen i Somalia.

Kenyanske myndigheter har strevd med å bekjempe terroren på en effektiv måte. Det er for få forebyggende og for mange repressive tiltak. Flere bekymringsfulle reaksjoner mot menneskerettighetsforkjempere har funnet sted. Norge har sammen med USA og Storbritannia understreket at menneskerettighetene må respekteres i bekjempelsen av terror og voldelig ekstremisme.

Flyktninger

En annen utfordring er flyktningsituasjonen.

I mai 2016 besluttet myndighetene å tømme Dadaab-leiren. Der bor det flere hundre tusen flyktninger, hovedsakelig fra Somalia. Myndighetene mener at leiren skaper grobunn for terrorisme begått av al-Shabaab.

Etter omfattende dialog med det internasjonale samfunn og somaliske myndigheter, fastholder Kenya at det pågående returprogrammet må gjennomføres langt hurtigere enn i dag, men at det skal skje i henhold til internasjonal rett og avtalen mellom Kenya, Somalia og UNHCR.


Regjeringen vil også stenge flyktningleiren i Kakuma i nordvest. Den huser 190.000 mennesker. De fleste er fra krigsherjede Sør-Sudan, hvor konflikten har blusset opp igjen.

Flere norske frivillige organisasjoner jobber i leirene, blant andre Redd Barna og Flyktninghjelpen. De har oppfordret myndighetene til å revurdere avgjørelsen om å stenge Dadaab og Kakuma.

Les også:

Norsk utviklingssamarbeid med Kenya

I 2015 var den samlede bistanden fra Norge til Kenya 111,8 millioner kroner. De viktigste bistandsområdene var godt styresett, nødhjelp og miljø og energi. Over halvparten av midlene gikk til norske ikke-statlige organisasjoner.

I tillegg har Norfund investert rundt 1,8 milliarder kroner i Kenya, hovedsakelig innen energi og økoturisme.

Godt styresett

Kenya fikk en ny grunnlov i 2010. Den anses som progressiv og tar sikte på en mer rettferdig fordeling av ressurser i landet.

Grunnloven foreskriver desentralisering av ansvar og ressurser til 47 fylker. Overføringen til fylkesadministrasjoner er sentrale tema i den offentlige debatten i Kenya.

Norge gir ingen direkte støtte til kenyanske myndigheter, med unntak av Olje for utvikling-programmet.

Gjennom FN og frivillige organisasjoner støttes ulike program for å fremme demokratiseringsprosessen.

Gjennom UNDP støtter Norge desentraliseringsprosessen fra 2013. Norske midler har gått til opplæring og kapasitetsbygging for politiske ledere i de tre fylkene Kilifi, Turkana og Kisumu.

I tillegg har Norge gitt faglig støtte til Kommisjonen for inntektsfordeling (CRA), Sammenslutningen av guvernører (Council of Governors) og myndighetsorganet Transitional Authority, som har ansvaret desentraliseringsprosessen.

National Democratic Institute (NDI) er en internasjonal organisasjon med spisskompetanse innen demokratibygging. NDI jobber med å utvikle partienes organisasjoner og bygge opp parlamentariske grupper. Målet er også å skape dialog på tvers av politiske skillelinjer i forkant av valget i 2017. Tiltak rettet mot ungdomspartiene har vært prioritert.

For å fremme politisk kultur i Kenya, har Norge inngått en avtale med Oslosenteret. Senteret støtter Registraren for politiske partier, som registrerer politiske partier og påser at disse føyer seg etter lovverket.

Norge støtter også Society for International Development (SID) og Inform Action. Organisasjonene jobber for å skape folkelig engasjement og debatt om grunnloven, særlig desentraliseringsprosessen.

Menneskerettigheter

Norge har i en årrekke støttet Kenya Human Rights Commission (KRHC). Den er landets største private menneskerettighetsorganisasjon og jobber med å fremme rettighetsbasert politikk og opplyse om menneskerettsbrudd.

Norge har også hatt et langvarig samarbeid med Independent Medico-Legal Unit (IMLU). Organisasjonen driver arbeid mot tortur og har medisinsk og juridisk ekspertise. IMLU har i 2016 vært aktiv i gjennomføringen av en ny politireform.

I 2016 opprettet Norge et partnerskap med Kenya National Commission on Human Rights, landets offisielle menneskerettighetsinstitusjon. Samarbeidet dreier seg om sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter. Den norske støtten bidrar til utarbeidelse av en Nasjonal handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter, i samarbeid med Det kenyanske justisministeriet.

Norge støtter Muslims for Human Rights (MUHURI), som jobber med å styrke menneskerettssituasjonen på kysten. Haki Africa arbeider med forebygging av radikalisering blant ungdom, og får også midler av Norge.

Begge organisasjonen havnet i store økonomiske vanskeligheter etter at påtalemyndigheten beskyldte dem for terrorstøtte og stengte kontoene deres. Organisasjonene prøvde saken i rettsapparatet og vant i domstolen i Mombasa.

Likestilling

I 2012 besluttet Høyesterett at grunnlovens krav om 1/3 representasjon av hvert kjønn i alle valgte organer må innføres innen august 2015. 

Norge finansierte National Gender and Equality Commissions arbeid med å utarbeide lovforslag, samt å sikre politisk flertall for å implementere kravet.

Kommisjonen arrangerte lobbymøter, konferanser og møter med politikere, kvinnelige ledere og næringslivet, men klarte ikke å få politisk gjennomslag i Parlamentet. Den norske støtten ble avsluttet i 2015.

Forskning

Systems of Tax Evasion and Laundering (STEAL) er et forskningsprogram som er finansiert via Norges forskningsråd. Prosjektet ser på hvordan kapital beveger seg over landegrensene i dagens globaliserte økonomi. Målet er blant annet å identifisere kapitalflukt og hvordan verdier forsvinner i skatteparadiser.

University of Nairobi i er medpartner i prosjektet og forsker på skatteunndragelser i utviklingsland. I alt medvirker 14 forskere fra Asia, Europa, Afrika, Oseania og Amerika.

Olje for utvikling

Styret i Olje for utvikling (Ofu) vedtok i desember 2015 å etablere et program i Kenya fra 2016.

Ofus mål er å styrke kapasitet og forvaltning hos myndigheter i utviklingsland. Programmet dekker ressursforvaltning, miljøforvaltning, inntektsforvaltning, sikkerhet og beredskap. I tillegg skal programmet bidra til åpenhet og forebygge korrupsjon.

Kenyas oljeressurser vil styrke landets økonomi, bidra til jobbskaping og gi inntekter til staten om de forvaltes riktig. Myndighetene oppfordres til å forvalte petroleumsressursene til fordel for alle kenyanere.

Innovasjon Norge

Fra 2014 har Innovasjon Norge etablert seg med et regionalt kontor i Nairobi. Arbeidet med næringsfremme er særlig rettet inn mot energi- og landbrukssektoren.

Innovasjon Norge forvalter Norads program for Business Matchmaking. Dette programmet omfatter Kenya, Tanzania og Uganda. Målet er sosial og økonomisk utvikling, som skal oppnås gjennom samarbeid mellom norske og lokale bedrifter. I tillegg skal Norge bidra med økonomisk støtte og teknologi. 

Programmet i Øst-Afrika har for perioden 2013-2016 en total ramme på inntil 16 millioner kroner.

For øvrig har Innovasjon Norge og Norad innledet et samarbeid om yrkesopplæring for unge, i partnerskap med norske bedrifter. 

Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 12.01.2017