Kenya

Kenya

Kenya var i mer enn to tiår en viktig partner for norsk bistand, inntil samarbeidet mellom Kenya og Norge stoppet brått i 1990. I 2002 ble utviklingssamarbeidet gjenopptatt. Kenya har en av de sterkeste økonomiene i Øst-Afrika og er et knutepunkt for regionen.

Fakta om Kenya

Befolkning
Flagget til Kenya
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Kenya
År
BNI pr innbygger
Flagget til Kenya
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Kenya
%
HDI
Flagget til Kenya
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Kenya ble selvstendig fra britisk koloniherredømme i 1963. Jomo Kenyatta, leder av partiet Kenya African National Union (KANU), var landets første president. Kenyatta var en de sentrale nasjonalistlederne i det uavhengige Afrika og satt som president til 1978. Kenya hadde ved uavhengigheten et bedre økonomisk utgangspunkt enn nabolandene i Øst-Afrika, og opplevde dessuten økonomisk vekst gjennom 1960- og 1970-tallet.

Utenrikspolitisk valgte Kenya en vestlig tilknytning, og økonomien ble organisert som en blandingsøkonomi med både statlig styring og rom for privat næringsliv. Landet ble i praksis en ettpartistat i 1969, da et mer venstreorientert opposisjonsparti dannet av landets første visepresident, Oginga Odinga, ble forbudt.

Kenya rommer flere etniske grupper, med kikuyu, luhya, luo og kalenjin som noen av de viktigste. Etnisk tilhørighet var allerede fra uavhengigheten et viktig element i kenyansk politikk. Kenyatta, som selv var kikuyu, la vekt på å balansere de ulike interessene. I 1978 ble visepresident Daniel arap Moi president etter Kenyattas død. Moi tilhørte den etniske gruppa kalenjin.

Eksperter og bistand til høyere utdanning

Kenya ble fra 1970 et hovedsamarbeidsland for norsk bistand. Landet hadde i likhet med andre nylig uavhengige land stor mangel på utdannede fagfolk. Norge sendte rådgivere til sentralforvaltningen og profesjonsutøvere som arkitekter, ingeniører og landbrukseksperter.

Det ble satset på høyere utdanning. Norges Veterinærhøgskole gjorde fra 1965 en pionerinnsats for å bygge opp en ny avdeling for husdyrbruk ved Universitetet i Nairobi, skriver Jarle Simensen i bind 1 av historieverket Norsk utviklingshjelps historie. Norsk bistand gikk også til å etablere en avdeling for næringsmiddelkontroll ved universitetet, og til å styrke ingeniørutdanningen. Norge bidro dessuten til oppbygging av en treårig utdanning av helsearbeidere som skulle arbeide ved de nye helsestasjonene rundt om i landet, gjennom et nytt skoleanlegg i byen Thika som ble åpnet i 1969.

Kenya var et av de viktigste landene for Fredskorpset, og fra 1968 og framover tjenestegjorde flere hundre norske fredskorpsdeltagere i landet. Mange av dem arbeidet i skolesektoren, ofte som lærere i videregående skole.

Fiskeindustri i ørkenen og drikkevann

På slutten av 1960-tallet startet det som skulle bli et ambisiøst norskdrevet distriktsutviklingsprogram i Turkana. Turkana er et område med halvørken i det nordvestlige Kenya. Et av de første tiltakene var å sørge for en bedre veiforbindelse, blant annet for å utnytte rike fiskeressurser i Turkanasjøen, Kenyas nest største innsjø etter Victoriasjøen. Bygging av veien kom i gang i 1970. I 1975 startet bygging av et stort fiskeforedlingsanlegg og fryseri ved Turkanasjøen. Anlegget, som sto ferdig i 1981, ble imidlertid aldri tatt i bruk som planlagt.

Årsakene til at planene slo feil var blant annet at økonomiske forutsetninger sviktet, og det ikke var tatt hensyn til at vannstanden i sjøen av naturlige årsaker kunne variere. Da vannstanden i sjøen sank betydelig i løpet av noen år, ble anlegget liggende i ørkenen. En annen faktor var at innbyggerne i området, som tilhører folkegruppen turkana, tradisjonelt levde av kveg og ikke så på fiske som noen attraktiv levevei.

Turkana var et fattig utkantområde i Kenya, og hadde fått lite oppmerksomhet fra landets myndigheter. Det norske programmet omfattet også helse og utdanning, skogplanting og utvikling av jordbruk basert på kunstig vanning. I 1987 var hele 35 ulike prosjekter inkludert i programmet, skriver Arild Engelsen Ruud og Kirsten Alsaker Kjerland i bind 2 av Norsk utviklingshjelps historie. Norsk bistand ble dominerende i regionen. Til sammen ble det brukt mer enn 870 millioner kroner, etter 1991-kroneverdi. Programmet stoppet i 1991, sammen med det meste av annen norsk bistand til Kenya (se nedenfor).

Ved siden av Turkana-programmet, var utbygging av vannforsyning et annet viktig område for norsk bistand i Kenya på 1970- og 1980-tallet. Et av de store programmene gikk ut på å styrke tilbudet av drikkevann i 50 små og mellomstore byer. De langvarige konsekvensene ble vurdert i en rapport fra 2007. Da var mer 90 prosent av installasjonene fortsatt var i bruk.

Kritikk av Moi og stans i norsk bistand

Kenya under president Moi ble i stigende grad utsatt for kritikk utenfra for brudd på menneskerettighetene. Etter den kalde krigens slutt presset vestlige givere av bistand på for økt demokrati, og i 1991 ble det innført flerpartivalg. Moi vant valgene som ble gjennomført på 1990-tallet, og satt som president til 2002.

I 1990 brøt Kenya de diplomatiske forbindelse med Norge. Bruddet førte til at så godt som all bistand fra Norge til Kenya ble avviklet – etter mer en to tiår med samarbeid. Bakgrunnen for bruddet var norsk kritikk av menneskerettighetssituasjonen i Kenya. Regjeringen i Kenya anklaget Norge for å ha støttet opposisjonen i landet. Saken til den kenyanske aktivisten og opposisjonspolitikeren Koigi wa Wamwere spilte en viktig rolle. Wamwere fikk i 1986 politisk asyl i Norge, men ble arrestert i Uganda i 1989 og deretter stilt for retten i Kenya anklaget for høyforræderi. Norge kritiserte behandlingen av Wamwere, og hans sak fikk også stor omtale i norske medier. En massakre på etniske somaliere utført av kenyanske politistyrker i byen Wagalla i 1984 spilte også en rolle i norsk debatt.

De diplomatiske forbindelsene mellom Norge og Kenya ble gjenopprettet i 1994. Bistand av noe omfang ble først gjenopptatt i 2002 etter inngåelse av en intensjonsavtale om utviklingsarbeid.

Valg og etnisk vold

Regjeringspartiet KANU tapte for første gang makten ved presidentvalget i 2002, da opposisjonens kandidat Mwai Kibaki vant. I 2007 var valget svært jevnt. Da Kibaki som sittende president ble utropt til vinner, brøt det ut voldsomme opptøyer, der blant annet motsetninger mellom kikuyuer og luoer kom til overflaten. Minst 1100 mennesker ble drept i volden, og 600 000 ble tvunget til å flykte fra sine hjem. Raila Odinga, sønn av landets første visepresident, var opposisjonens kandidat og ble seinere statsminister etter en avtale om maktfordeling.

I etterkant av opptøyene som ble utløst av valget i 2007 ble det arbeidet med å revidere grunnloven for å møte de underliggende årsakene til misnøye i befolkningen. I 2010 ble en ny, progressiv grunnlov vedtatt i en folkeavstemning. I grunnloven ble borgernes rettigheter styrket, og det ble lagt til rette for omfattende overføring av makt og innflytelse til 47 nye fylker.

Valgene i 2013 ble i stor grad gjennomført på en fredelig måte. Uhuru Kenyatta, sønn av Jomo Kenyatta, ble valgt til president. Kenyatta var da i likhet med andre sentrale kenyanske politikere under tiltale ved Den internasjonale straffedomstolen i Haag for sin rolle i opptøyene etter valget i 2007. Tiltalen ble seinere frafalt.

Bistand til styresett og økonomisk utvikling

Støtte til godt styresett har vært en viktig del av norsk bistand til Kenya på 2000-tallet. Blant annet har Norge bidratt til utarbeidelse av den nye grunnloven, styrking av politiske partier og desentralisering av makt. Videre har Norge støttet den nasjonale menneskerettighetskommisjonens arbeid med å utarbeide en handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter.

Kenya har hatt betydelig økonomisk vekst siden 2000, og ble et mellominntektsland i 2014. Den økonomiske veksten har i stor grad vært drevet av offentlige investeringer i infrastruktur. Kenya har større økonomisk ulikhet enn mange av nabolandene. 46 prosent av befolkningen i Kenya levde i 2005 under landets egen fattigdomsgrense.

Kenya er et økonomisk knutepunkt i Øst-Afrika, og for utenlandske investorer kan investeringer i Kenya ofte være en inngangsport til hele regionen. Norfund har gjort omfattende investeringer i landet, innen sektorer som energi, landbruk og bank. I 2015 tok Norfund sammen med investeringsselskapet Norfinance over en stor eierandel i Equity Bank, som er Kenyas nest største bank. Hensikten med investeringen var å støtte tilgangen på kapital for små og mellomstore bedrifter. Norfund har også investert i landets største vindmøllepark, Lake Turkana Wind Power Project, som ble påbegynt i 2014.

Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) investerte i Kenya for første gang i 2012, og hadde i mars 2017 en aksjebeholdning på nærmere én milliard kroner i 15 ulike selskaper. Investeringene omfattet selskaper innenfor sektorene finans, energi, sementproduksjon, forbruksvarer og telekommunikasjon.

Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 18.07.2018