Etiopia

Klima, humanitært arbeid, menneskerettigheter og godt styresett er viktige samarbeidsområder for Norge i Etiopia.

Fakta om Etiopia

Befolkning
Flagget til Etiopia
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Etiopia
År
BNI pr innbygger
Flagget til Etiopia
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Etiopia
%
HDI
Flagget til Etiopia
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Etiopia har hatt stor framgang de siste årene. De er et av få land i Afrika som har mulighet til å nå FNs tusenårsmål om bekjempelse av ekstrem fattigdom.

Det ble knyttet sterke bånd mellom keiser Haile Selassie og det norske kongehuset i London under andre verdenskrig. Det førte til gjensidige statsbesøk. Keiseren besøkte Norge i 1958. Kong Olav var i Etiopia i 1966.

Til tross for lange tradisjoner, innledet Norge bistandssamarbeid med Etiopia først i 1995.

Demokrati

Regjeringskoalisjonens parti Ethiopian Peoples Revolutionary Democratic Front (EPRDF) er fremdeles enerådende. Det har de vært siden de kom til makten i 1991. 

Opposisjonen er splittet og har begrenset spillerom. De har få økonomiske ressurser til å drive politisk virksomhet. De møter mange hindringer fra regjeringspartiet i sine forsøk på å mobilisere.

Menneskerettigheter

Det er bred enighet i det internasjonale samfunnet om at politiske og sivile rettigheter er under sterkt press. Flere menneskerettighetsorganisasjoner mener vilkårene er blitt tøffere for ytringsfrihet og organisasjonsfrihet.

I mai 2014 var det høring av Etiopia i FNs Menneskerettighetsråd. Dette vakte stor interesse blant FNs medlemsland. Bekymringer var hovedsakelig knyttet til politiske og sivile rettigheter. Eksempler er de vanskelige forholdene for sivilt samfunn, opposisjon og media.

Økonomisk vekst

Over en periode på nesten ti år har Etiopia hatt en sterkt økonomisk vekst.

Ifølge det internasjonale pengefondet, IMF, har veksten i snitt vært over syv prosent.

Sosiale velferdstiltak har ført til dobling av brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger i  2004-2012. Det har også ført til reduksjon i fattigdom fra 39 prosent i 2005 til 30 prosent i 2011.

I følge FNs Human Development Index, ligger Etiopia på 173. plass av 187 land. Den økonomiske veksten har ført til en høyere levestandard for landets innbyggere. Den økonomiske veksten har også bidratt til å redusere arbeidsledigheten i byene.

Blant landene sør for Sahara, har Etiopia mest lik inntektsfordeling i befolkningen.

Landet har ambisjon om å bli mellominntektsland innen 2025. Denne ambisjonen skal nås uten økte utslipp av klimagasser. 

Norsk utviklingssamarbeid med Etiopia

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling er viktige mål i Etiopias utviklingsplaner. Norges utviklingssamarbeid med Etiopia dreier seg også om demokrati og menneskerettigheter.

Matsikkerhet

Programmet for arealforvaltning, Sustainable Land Management Program (SLMP), har bidratt vesentlig til økt produktivitet i Etiopias landbruk.

Produktiviteten har i store områder økt med opptil 40 prosent, og i enkelte tilfeller opptil 80 prosent.

Erosjon og naturforringelse er reversert der SLMP-programmet er implementert.

Norge støtter programmet over fem år med opptil 305 millioner kroner.

Moderne metoder gir resultater

Forbedret vannhusholdning og arealforvaltning blant småbrukere har bidratt til økte avlinger.

Fôring av storfe, småfe og fjærfe har skapt mange nye arbeidsplasser i mange lokalsamfunn. Høsting og lagring av fôr har tidligere vært relativt ukjent i Etiopia. Nå blir dette godt praktisert av mange bønder som et resultat av programmet.

Salg av grovfôr til andre områder har blitt en inntektsmulighet for mange småbrukere.

Bøndene som har vært med i programmet har økt investeringene i produksjonen. De har samtidig blitt i stand til å sende barna sine på skolen.

Ernæringsstatus i husholdningene som deltar i SLMP har økt. Belgfrukter har blitt introdusert i korndyrkingen. Frukttrær beskytter mot solen på planteskoler, grønnsaksfelt og ved rehabilitering av ravinene etter vann og jorderosjon.

Lokalsamfunnenes tilpasningsevne til lokale klimaendringer er blitt betydelig bedre. Mange miljøskadete områder er rehabilitert.

Bedre levekår for både kvinner og menn

Landmåling og sertifisering av brukerrettigheter har aktivert kvinner spesielt. Dette har bedret deres rolle som ansvarlig for husholdningen.

Studier viser at dette har redusert antall rettssaker for grensekonflikter. Det har redusert skilsmisseratene og gitt økt følelse av eierskap hos både menn og kvinner.

Langsiktig fremgang

Investeringene i produksjonssystemene har økt betraktelig.

Dette har bidratt til flere langsiktige tiltak for å ta vare på jorda og bedre fruktbarheten. Planting av flerårige vekster som kaffe, frukttrær og andre vekster bidrar positivt til lokalklimaet.

Andre fase av programmet vil gå over de neste fem årene. Målet blir å bedre inntektsmulighetene og matsikkerheten for cirka to millioner mennesker.

Universitetssamarbeid

Klimasmarte tiltak har bedret situasjonen for mange husholdninger. Et eksempel er ulike inntektsbringende aktiviteter og kvinnefokuserte bygdeutviklingstiltak.

Et universitetssamarbeid mellom Hawassa og Mekelle i Etiopia og Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås har sikret mange kandidater en solid landbruks- og naturressursforvaltningsutdanning på høyt nivå.

Kandidatene har igjen lært opp mange andre innen offentlig forvaltning. Slik har mange bønder fått opplæring både direkte og indirekte.

 Den norske ambassaden i Addis Abeba har støttet dette programmet siden 1996.

Bærekraftig utvikling

Klima og grønn vekst

Etiopia lanserte i 2011 en grønn utviklingsplan basert på klimarobust og grønn vekst. Norge og Storbritannia er blant de som har forpliktet seg til store og langsiktige investeringer. Eksempler er Norges skogsatsing og FNs regnskogssatsing REDD+.

Landets myndigheter deler Norges ambisjoner om å få på plass en ny internasjonal klimaavtale der alle land bidrar. Også utviklingslandene.

Skogprogrammet og REDD+ i Etiopia fokuserer først og fremst på årsakene til avskoging og forringelse av biologisk masse og mangfold i landbruk, skog og energisektoren.

Norge har gjennom energisatsingen Energi+, sammen med andre partnere, bidratt til at cirka 1,5 millioner forbedrede kokeovner er produsert og solgt.

En undersøkelse har blitt utført av Etiopias Institutt for utviklingsforskning, EDRI. Resultatene viser at bruk av kokeovnene reduserer husholdningens CO2 utslipp med cirka 0,75 tonn/år.

Grønn energi

Norge har gjennom Energi+ finansiert en handlingsplan for likestilling i energisektoren. Dette har vært en del av institusjonsbyggingen.

En konsultasjon med entreprenører og bedriftsledere ble arrangert med norsk støtte. Hensikten var å fremme økt privat sektor-engasjement i utbyggingen av fornybar energi.

Hindringer for investeringer og behov for reformer av rammebetingelsene ble identifisert.  Konsultasjonen påpekte behov for forenklet regelverk, bedre tilgang til langsiktig finansiering samt risikoavlastende instrument. Resultatet ble kommunisert til myndighetene.

Utbygging av fornybar energi er et høyt prioritert satsningsområde for Etiopia. I 2013 ble forslag til hovedplan for kraftsektoren presentert. Den legger opp til omfattende utbygging av både vannkraft, vindkraft og geotermisk kraftproduksjon. Investeringsbehovet er beregnet til cirka 50 milliarder USD de kommende 25 årene.

Klimapartnerskap

Klimapartnerskapet med Etiopia har ført til et tettere klimapolitisk samarbeid.

Norge og Etiopia arbeidet sammen for å mobilisere andre afrikanske land til å stå bak den ambisiøse skogerklæringen vedtatt på klimatoppmøtet i New York i september 2014.

Mange utviklingsland mangler vilje til å påta seg forpliktelser i klimaforhandlingene. Det er et kjernespørsmål. Det er også en av årsakene til svak fremdrift. 

Etiopia er sentral i gruppen av ledende utviklingsland. De har en ambisiøs nasjonal og internasjonal klimapolitikk.

Politikken er tuftet på en visjon om at også land som ikke har bidratt til å skape problemene har stor interesse av å bidra til å løse dem.

Annerkjennelsen av den konstruktive politikken til Etiopia ble ytterligere forsterket på klimatoppmøtet i Lima. Der ble klimapartnerskapet ble forsterket med fire nye land.

Klimasamarbeid i tidlig fase

Fremdriften på skog- og landbrukssatsningen har vært god. Resultatene så langt er i tråd med målene. Resultatene dreier seg i hovedsak rundt politikkutforming og kapasitetsbygging. Dette har lagt grunnlaget for planer om implementering av flere store nasjonale programmer.

Konkrete reduksjoner i klimagass utslipp forventes i 2016/17.

Grønn nasjonal strategi

Kombinasjonen av den åpenbare trusselen fra pågående klimaendringer mot Etiopias bestrebelse om å reise seg fra fattigdom og utsiktene til å motta klimafinansiering, resulterte i at Etiopia formulerte en nasjonal strategi for en klimatilpasset grønn økonomi (Climate Resiliant Green Economy - CRGE).

Norge bidrar til gjennomføringen av strategien. Den kan gi reduksjoner på fire til fem ganger Norges totale årlige klimagassutslipp.

Gjennomføring av strategien vil bidra til å beskytte store naturområder med betydelig artsrikdom. Den er derfor av stor betydning for nasjonal matsikkerhet.

Partnerskapsavtalen på skog (REDD+) fra 2013 er fulgt opp fra etiopiske myndigheter. Den har bidratt til etablering av en nasjonal REDD+-strategi og et nasjonalt REDD-sekretariat.

I tillegg har REDD+ ført til planlegging av et større regionalt pilotprosjekt i en del av Oromia. Her har det vært fokus på skogbevaring og avskogingsdriverne som landbruk og energi.

Norsk støtte har bidratt til designet pilotprosjektet. Arbeidet med en ny skoglovgivning er godt i gang. En skogsektorgjennomgang er i sluttfasen.

Arbeidet utløste i 2014 de første resultatbaserte utbetalingene fra Norge på 60 millioner.

Demokrati og menneskerettigheter

Den norske ambassaden har i 2014 videreført en treårig avtale med Universitetet i Addis Abebas senter for menneskerettigheter. Avtalen fremmer tilgang til fri rettshjelp for fattige mennesker. Kvinner og styrking av senterets akademiske kapasitet har blitt prioritert.

Resultater i 2014 inkluderer blant annet:

  • Samarbeidsavtaler med domstolene er inngått. Fattige personer som står foran en rettssak eller annen tvist får dermed tilgang til juridisk bistand.

  • Flere fri rettshjelpsentre etablert i og rundt Addis Abeba. Det er nå etablert 19 slike sentre.

  • Prosjektet har trent og anvist advokatassistenter. De har også bidratt til å gi rettshjelp til over 3000 barn og kvinner som har søkt juridisk støtte i Supreme Court Child Justice Legal Aid Centers. Dette i samarbeid med Federal Supreme Court Child Justice ProjectEthiopia Christian Lawyer’s Fellowship og Ethiopian Women Lawyers Association.

  • Lokaliseringen og tjenester til rettshjelpssentrene har blitt annonsert for publikum. Dette har skjedd gjennom bruk av radioprogrammer, reklame, klistremerker og flygeblad. Dette har ført til en betydelig økning i antall personer som mottar fri rettshjelp.

Likestilling og kvinner og barns rettigheter

Norge støtter innsatsen for å bekjempe kvinnelig kjønnslemlestelse (FGM). Dette skjer gjennom et prosjekt i regi av Redd Barna og Kirkens Nødhjelp.

Resultater fra 2014:

  • Holdningen til kjønnslemlestelse i lokalsamfunn har endret seg:

    • I Somaliregionen og Harari har 116.793 (61.526 kvinner) personer erklært avstand fra kjønnslemlestelse. Totalt 112.000 jenter ble registrert som beskyttet mot kjønnslemlestelse og andre skadelige praksiser. Nesten tusen ikke-omskårede tenåringsjenter har åpent stått frem og fordømt kjønnslemlestelse.

    • Tidligere omskjærere har fått muligheten til å starte med alternative inntektsbringende aktiviteter.

  • Gjennom 2014 har kjønnslemlestelse stått høyt på agendaen for religiøse ledere. Departementet for kvinner, barn og ungdom har bekreftet Etiopias mål om å utrydde praksisen innen 2025. 

  • Rapporteringsmekanismer har blitt etablert i lokalsamfunnene der prosjektet implementeres. I 2014 ble det rapportert 192 tilfeller av kjønnslemlestelse og andre skadelige praksiser. 116 av dem endte i beslutninger hvor gjerningsmennene ble straffet.

Norge er en av flere givere til Joint Program on Gender Equality and Women’s Empowerment, som FN driver.

Eksempler på resultater fra 2014:

Kvinner fikk økt tilgang til finansielle- og næringsutviklingstjenester gjennom:

  • Kapasitetsbygging innen Basic Business Skills for 60 eksperter. Personene blir plukket ut fra offentlige kontorer for Micro and Small Enterprises Development og Women, Children and Youth Affairs i Oromia-regionen.

  • Over 3.400 kvinner fikk støtte for å styrke koblingen mellom produsent og marked.

  • Kvinner og jenter innen utdanning, ledelse og beslutningsprosesser har blitt støttet økonomisk gjennom åtte universiteter. Rundt 200 økonomisk vanskeligstilte jenter dro nytte av denne ordningen i 2014.

I 2014 ble det inngått ny avtale med UNICEF og UNFPA for gjennomføringen av den andre fasen av prosjektet Rights Based approach to Adolescent and Youth Development. Programmet skal fremme og beskytte seksuelle og reproduktive helserettigheter for ungdom i Etiopia.

Utdanning

Etiopia er et fokusland for norsk utdanningssatsing.

En analyse av utdanningssektoren vil danne grunnlag for en ny samarbeidsavtale. Den skal inngås innen utgangen av 2015.

Nåværende støtte gis blant annet gjennom norske sivilsamfunnsorganisasjoner, og deres samarbeid med etiopiske organisasjoner og myndigheter.

Redd Barna har et omfattende utdanningsprogram i Etiopia. For perioden 2015-2018 er støtten på 51 millioner kroner. Ett prosjekt er konsentrert om å styrke lærernes undervisningspraksis.

Læringsutbytte, bedring av lærer-elev-relasjonen og mindre fysisk avstraffelse er positive virkninger av programmet.

Sivilt samfunn

Norske sivilsamfunnsorganisasjoner i Etiopia fikk utdelt nærmere 80 millioner kroner i 2014.

De største aktørene er Redd Barna, Utviklingsfondet, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp og Digni

De norske organisasjonene har lokale partnere som blant annet jobber med barns rett til utdanning og beskyttelse mot kjønnslemlestelse, økt matsikkerhet, bedre tilgang på vann og sanitærtilbud og styrket demokratisk deltakelse blant sivilsamfunnsgrupper.

Dignis lokale partnere samarbeider med religiøse aktører. De bidrar blant annet til å redusere stigmatisering av hiv-smittete.

Færre kvinner dør i forbindelse med fødsel i Etiopia

Norad støtter Clinton Health Access Initiative (CHAI). De arbeider med å legge til rette for at flere kvinner får hjelp fra helsepersonell og tilgang på livreddende medisiner når de føder.

Tiltaket er et av flere i programmet for å bedre mødre- og barnehelse i Etiopia. Støtten er på 29 millioner kroner for perioden 2014 til 2015.

CHAI har bidratt til utstyr som stabiliserer blødning under transport i forbindelse med fødsel. Dette har bidratt til å redusere dødsfall av blødninger med over 30 prosent i områder som dekkes av programmet.

Et SMS-basert system følger opp kvinner før og etter fødsel. Systemet har bidratt til at 60 prosent flere kvinner velger å føde på klinikk med tilgang til personell og utstyr der systemet er innført. Dette istedenfor hjemmefødsel.  

God fremgang

Den norske ambassaden i Addis Abeba støtter det etiopiske sivilsamfunnet gjennom en felles finansieringsordning. Andre partnere er Irland, Canada, Nederland, Storbritannia og Sverige.

Civil Societies Support Program (CSSP) fokuserer spesielt på å nå sivilsamfunnsorganisasjoner i distriktene. De har prioritert støtte til marginaliserte grupper i vanskelig tilgjengelige områder. CSSP formidler støtte til over 500 etiopiske sivilsamfunnsorganisasjoner.

En gjennomgang av resultater fra oktober 2014 bekrefter at CSSP har hatt god fremgang.

Eksempler er:

  • økt effekt av utdanningsstøtte for unge pastorale kvinner i Borana-regionen

  • økonomisk aktivitet for kvinner i Assosa

  • avfallshåndtering i Hawassa
Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 10.08.2015