Den demokratiske republikken Kongo

Bistand til mennesker på flukt, bekjempelse av seksualisert vold og bevaring av regnskogen. Det er tiltak Norge bidrar med i et av verdens mest konfliktherjede land.

Fakta om Den demokratiske republikken Kongo

Befolkning
Flagget til Den demokratiske republikken Kongo
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Den demokratiske republikken Kongo
År
BNI pr innbygger
Flagget til Den demokratiske republikken Kongo
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Den demokratiske republikken Kongo
%
HDI
Flagget til Den demokratiske republikken Kongo
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

DR Kongo er et lavinntektsland med nær 80 millioner innbyggere. Potensialet for økonomisk utvikling er enormt. DR Kongo har store potensielle jordbruksarealer, utstrakt regnskog og betydelige forekomster av olje, diamanter, kobber, kobolt og koltan.

DR Kongo har siden begynnelsen av 2000-tallet hatt en av Afrikas høyeste vekstrater. Inflasjonen har vært lav. Valutaen har vært stabil. Denne utviklingen er truet av redusert global økonomisk vekst og nedgangen i råvarepriser.

Landet preges også av politisk ustabilitet, svakt styresett og korrupsjon. Infrastrukturen er dårlig og energitilførselen svært begrenset.  Regjeringsstyrker og væpnede opprørsgrupper er i konflikt. Den humanitære situasjonen er prekær. Dette hindrer fattigdomsreduserende og bærekraftig utvikling.

Stort hopp på levekårsindeks

DR Kongo gikk i 2015 opp ti plasser på FNs indeks for menneskelig utvikling (HDI) fra 186 til 176. I følge FN er dette det største hoppet et land noen gang har gjort på et år. Det begrunnes ut i fra en kombinasjon av et bedre statistikkgrunnlag og reell fremgang på indikatorene.

Disse resultatene overskygges imidlertid av svak fordeling og den humanitære situasjonen. Lite av den økonomiske veksten når befolkningen, spesielt på landsbygda, hvor det er stor fattigdom.

Humanitær krise

FN beskriver landet som sårbar stat. Konflikt og vold mot sivile er en viktig årsak til den humanitære krisen, særlig øst i landet. Dette fører til stadig nye forflytninger og flyktningestrømmer. I gjennomsnitt ble 3000 personer fordrevet daglig i 2015.

Ifølge FN bor det i dag 1,5 millioner internt fordrevne personer og rundt 250 000 flyktninger i DR Kongo.

7,5 millioner mennesker trengte humanitær bistand i 2016. Det er forventet at den økonomiske og politiske situasjonen vil forverre seg og gjøre situasjonen enda vanskeligere.

Politisk spenning

DR Kongos første frie nasjonale valg ble gjennomført i 2006. Gjennom rammeavtalen for fred, sikkerhet og utvikling inngått i Addis Abeba i 2013, har landet forpliktet seg til å gjennomføre omfattende reformer innenfor demokratisering, desentralisering og sikkerhetssektoren.

Landets historie står nå overfor et kritisk øyeblikk. Ifølge grunnloven skal statsoverhodet for første gang siden uavhengigheten skiftes ut på demokratisk vis. Det gjør den innenrikspolitiske situasjonen svært spent. Svært lite er gjort for å forberede valgene. Disse er nå utsatt til 2018. Det har ført til uro og som respons har det demokratiske rommet blitt mindre.

FNs felleskontor for menneskerettigheter uttrykker stor bekymring for utviklingen. De rapporterer om en økning i brudd på politiske rettigheter og frihet utøvd av statens aktører.  

Kongobassenget

Kongobassenget er den nest største regnskogen i verden. Over 60 prosent av den ligger i DR Kongo. Avskogingen i Kongobassenget har historisk vært lav, men nå øker den. Derfor har landet de siste årene arbeidet med en strategi og investeringsplan for å bremse avskogingen.

Det er antatt å finnes over 8000 plantearter i regionen. 80 prosent av disse finnes ingen andre steder. De er såkalte endemiske arter. Her finnes dessuten over 1200 fuglearter og 400 arter pattedyr, hvorav flere er akutt utrydningstruet. Verdens største populasjon av lavlandsgorilla, sjimpanser, skogselefanter og de endemiske bonobo og okapi har også sitt hjem her.

Kongobassenget bidrar til å stabilisere verdens klima: biomassen lagrer ifølge estimater fra Verdensbanken 36 gigatonn karbon.

Kvinners rettigheter og seksualisert vold

Kvinners deltagelse og representasjon er begrenset og ligger på 10 prosent på alle nivåene i det politiske landskapet. Vold mot kvinner og jenter, inkludert voldtekt, har et stort omfang.

Kvinners generelt lave status, sosiokulturelle forhold og stor grad av straffefrihet er utfordringer i kampen mot seksualisert vold.

Myndighetene har utviklet en handlingsplan for bekjempelse av seksualisert vold innenfor sikkerhetssektoren.  I praksis er gjennomføring av kvinne- og likestillingstiltak fremdeles i stor grad overlatt til internasjonale og nasjonale hjelpeorganisasjoner og kvinnenettverk.

Norsk utviklingssamarbeid med DR Kongo

Bistanden kanaliseres gjennom FN, Verdensbanken og frivillige organisasjoner. Det er særlig stor tilstedeværelse i sør- og nord-Kivu.

Norges totale bistand var i 2015 på nærmere 197 millioner kroner. Norges bilaterale humanitære bidrag var om lag 70 millioner kroner, inkludert støtte til FNs humanitære fond.

Historisk skogsatsing

Gjennom en ny avtale med FN, Norge og flere andre givere, skal DR Kongo bekjempe avskoging av verdens nest største regnskog.

Norsk støtte til FN har allerede bidratt til å utvikle en nasjonal REDD+ investeringsplan som identifiserer årsakene til avskogingen. Støtten har også bidratt til etableringen av et nasjonalt REDD+ fond, som i 2016 lyste ut programmer som vil bidra til gjennomføre denne investeringsplanen.

Norge støtter også regionalt arbeid gjennom Congo Basin Forest Fund, som blant annet har bidratt til å utvikle arealbruksplaner for til sammen åtte millioner hektar land i DR Kongo, Den sentralafrikanske republikk og Kamerun.


Nå tas arbeidet et skritt videre, gjennom andre kanaler:

Den største er Central African Forest Initiative (CAFI), der Norge har lovet inntil 400 millioner kroner per år i 2016 til 2020. Kongo har forpliktet seg til å nå en rekke ambisiøse milepæler i arbeidet med redusert avskoging. Intensjonsavtalen betegnes som svært viktig for arbeidet med redusert avskoging.

CAFI er det største internasjonale samarbeidet for bevaring av Sentral-Afrikas regnskog som noen gang har eksistert. Pengene fra CAFI til DR Kongo skal brukes til å motvirke årsakene bak avskogingen, gjennom å støtte investeringsplanen som DR Kongo selv har utarbeidet. Pengene skal stimulere til utvikling av en grønn økonomi som gir arbeidsplasser og inntekter uten å ødelegge skogen.

Forskning for bedre ernæring

Sammenlignet med andre afrikanske land er DR Kongo et av landene med høyest underernæring i regionen. Dette gjelder spesielt for barn under fem år. Samtidig er feilernæring som fører til fedme, sukkersyke og høyt blodtrykk et økende problem, spesielt for mennesker som bor i byområder.

Det er stor mangel på fagfolk og forskning innen ernæring. Norad har siden 2014 støttet et femårig prosjekt ved Kinshasa University, School of Public Health. Dette skjer gjennom NORHED-programmet. Målet er å utdanne flere kandidater på master- og PhD-nivå, og at det igjen fører til at kongoleserne selv produserer forskning om ernæringssituasjonen i landet. Ett tett samarbeid med helsedepartementet gjør at ny kunnskap kan brukes av landets myndigheter når de utformer politikk.

Stabilisering

Norge støtter et prosjekt som skal bidra til å redusere konfliktnivået og øke motstandskraften i lokalsamfunn i Ituri-distriktet i Øst-Kongo. Det skjer gjennom støtte til inntektsgivende aktiviteter innen jordbruk og oppdrett.

Fokus for den norske støtten er sårbare husholdninger, særlig kvinner og yngre. Prosjektet inngår i et større pilotprogram utviklet for å støtte gjennomføringen av den internasjonale strategien for støtte til sikkerhet og stabilitet i DR Kongo.

Dette prosjektet har bidratt med nyttig læring inn i FN stabiliseringsfond, som Norge også støtter. Norge støtter samtidig MONUSCO, den største fredsbevarende FN-operasjonen i verden. Dette skjer både igjennom direkte bidrag og stillinger gjennom NORDEM.

Kvinners rettigheter og seksualisert vold

Norge brukte over 110 millioner kroner på å bekjempe seksualisert vold i DR Kongo. Satsingen er en respons på FNs sikkerhetsråds resolusjon om seksualisert vold i konfliktsoner. Både norske og internasjonale organisasjoner har fått støtte.

Etablering av Kyeshero-sykehuset er et viktig resultat av den norske satsingen. Heal Africa-sykehuset har også fått et ny avdeling. Begge sykehusene tilbyr helsetjenester og bistand til voldtektsofre.

Norge har også støttet arbeidet til Karibuni Wa mam, et medisinsk senter i Bunia i Ituri-provinsen øst i landet. Senteret fremmer kvinne- og familiehelse. De bistår også ofre for seksualisert vold. Senteret har spilt en unik rolle i området med sitt helhetlige tilbud som inkluderer medisinsk bistand, psykososial oppfølgning og juridisk støtte. Senteret har også arbeidet aktivt for å fremme kvinners rettigheter og kvinnehelse. Informasjonsarbeid foregår på selve senteret, gjennom rådgivere i felt og radio.

Norge gir også støtte til et prosjekt som skal fremme kvinners deltagelse i valg. Det skjer gjennom Fonds pour Femmes Congolaises. Gjennom sitt kvinnenettverk og 12 komiteer rundt om i landet har de i siste årene drevet påvirkningsarbeid ovenfor politiske partier sentralt og i flere provinser for å fremme inkludering av kvinnelige kandidater på partienes valglister. De har også vært med på å styrke kvinners lederegenskaper.

Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 10.01.2017