Burundi

Parlaments- og presidentvalgene i Burundi sommeren 2015 ble som i 2010 boikottet av mesteparten av opposisjonen. Regjeringspartiet CNDD-FDD fikk igjen et stort flertall i parlamentet og president Pierre Nkurunziza ble valgt for tredje gang. Oppkjøringen til valgene var preget av omfattende vold med over 100 drepte. 

Fakta om Burundi

Befolkning
Flagget til Burundi
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Burundi
År
BNI pr innbygger
Flagget til Burundi
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Burundi
%
HDI
Flagget til Burundi
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Et militærkupp ble slått ned i mai. 150.000 burundiere flyktet over grensen til nabolandene. Årsaken var politisk motivert trakassering og vold.

Det store stridsspørsmålet var om president Nkurunziza kunne stille til valg for tredje gang. Hans tilhengere mente det var tilfelle. Argumentet er at han i 2005 ble valgt av parlamentet, ikke direkte av folket.

Motstanderne mente at man kan sitte som president i kun to perioder totalt. Dette ut fra fredsavtalen som avsluttet borgerkrigen fra 1993-2006.

Det internasjonale samfunn var samstemte om at valgene ikke var frie og rettferdige.

Uavhengige media var stengt under valgene. Politiske og sivile rettigheter har vært under sterkt press i flere år.

Fattigdom

Burundi er blant de aller fattigste landene i verden. De toppet Global Hunger Index i 2014. Landet lå i 2014 som nr. 180 av 187 land på UNDPs Human Development Index.

Den økonomiske veksten har ligget rundt fire prosent de siste årene. Den holder ikke tritt med høy befolkningsvekst.

Den politiske krisen har også rammet økonomien.

Jordbruk står for 30 prosent av BNP. Sektoren sysselsetter mer enn 90 prosent av befolkningen.

Sektoren har lav produktivitet og det er få investeringer. Kaffe og te står for 90 prosent av valutainntektene.

Om lag halvparten av statsbudsjettet kommer fra bistand. 

Landet vedtok sin andre fattigdomsstrategi i 2012. Den hadde vekt på godt styresett, tjenestelevering, energi, landbruk og privat sektor. De har også utviklet nasjonale strategier innen de fleste sektorer.

Utfallet av den pågående politiske krisen kan få stor betydning for evnen og viljen til å gjennomføre strategiene.

Korrupsjon er utbredt. Den berører alle sektorer og alle nivåer.

Burundi har betydelige reserver av coltan og nikkel. Gruvesektoren kan gi muligheter på lengre sikt. 

Utdanning har vært prioritert, blant annet med norsk støtte. Det er innført gratis helsetjeneste for gravide og barn under fem år. Tilgangen på helsetjenester er dårlig.

Krigsforbrytelser

En sannhets- og forsoningskommisjon ble vedtatt opprettet i 2014. Den skal gjennomgå alle alvorlige krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd siden uavhengigheten i 1962 og frem til siste opprørsgruppe underskrev fredsavtalen i 2008.

Loven om opprettelsen av kommisjonen er kontroversiell. Den følger i liten grad anbefalinger fra FN og nasjonale konsultasjoner i Burundi i 2009. Det er uklart hva som vil skje videre med kommisjonen i lys av den politiske krisen.

Burundis rettssystem er svakt og politisert. Det har også før den nåværende krisen forekommet utenomrettslige drap. Drapene har rammet opposisjonen, frivillige organisasjoner og journalister.

Svakhetene i rettssystemet rammer også andre forhold. Et eksempel er etterforskning av seksuelle overgrep og vold i familien. Det er likevel slik at oppmerksomheten rundt disse temaene har økt noe de siste årene.

Diskriminering

Kvinner utsettes for omfattende diskriminering både juridisk og kulturelt. De har begrensede rettigheter når det gjelder arv. Samtidig er kvinnene godt politisk representert. Grunnloven krever 30 prosent kvinner i nasjonalforsamlingen.

Landet har anerkjent FNs konvensjon mot diskriminering av kvinner (CEDAW).

Burundi har stått på agendaen til FNs Fredsbyggingskommisjon (PBC) siden opprettelsen i 2006. Norge ledet arbeidet med Burundi i kommisjonen de to første årene.

Norsk utviklingssamarbeid med Burundi

Det bilaterale samarbeidet med Burundi startet i 2007 som følge av Norges engasjement i PBC. Mesteparten av Norges støtte har fra 2012 gått til utdanning.

Norge støtter myndighetenes program for utdanning. Støtten går gjennom et flergiverfond sammen med Belgia, Frankrike, Global Partnership for Education og UNICEF. Fondet inngår i Burundis nasjonalbudsjett. Det har bidratt til skolereform som skal sikre gratis og obligatorisk niårig skolegang.

Fondet finansierer bygging av nye skoler og oppgradering av skoler. 6-årige skoler blir oppgradert til 9-årige. I tillegg blir skolebøker, opplæring av lærere, IKT-utstyr og annet utstyr til opplæring finansiert.

Det blir lagt vekt på å øke kvaliteten på læringen. Det skjer gjennom pensumreform og utvikling av lærebøker og lærerveiledninger.

Flere går på skole

Flere og flere barn går på skole i Burundi.

Et av målene med reformen har vært å redusere antall barn som går klasser om igjen. I perioden 2011/12 til 2013/14 gikk denne andelen ned fra 34 til 24 prosent.

Den pågående krisen har også rammet utdanningssektoren, herunder gjennomføring av tiltak støttet gjennom flergiverfondet.

Den nåværende avtalen om norsk støtte løper ut 2015. Det er ennå ikke tatt noen beslutning om eventuell videreføring av støtten.

Burundi mottar også betydelig norsk støtte innen helse via Den globale vaksinealliansen (GAVI) og Verdensbanken.

Les mer om utviklingsarbeid gjennom

 

Norske organisasjoner

Burundi har et aktivt sivilt samfunn. Organisasjonene arbeider for å holde myndighetene ansvarlig. De skaper også møteplasser på tvers av etniske og politiske skillelinjer. Norad støtter Right to Play, Kirkens Nødhjelp, Røde Kors, CARE, Digni og Hauge Microfinance. Støtten er på til sammen 34 millioner kroner per år.

Støtten går særlig til ungdoms deltakelse, yrkesopplæring og jobbskaping, grunnleggende helse, kvinners rettigheter og deltakelse, samt mikrofinans.

Norads har styrket Røde Kors Burundi som per i dag organiserer 450.000 frivillige.

Situasjonen for sivilt samfunn og frie medier er blitt svært vanskelig i opptakten til valget sommeren 2015. Flere ledende aktivister har flyktet fra landet. Internasjonal tilstedeværelse og samarbeid mellom internasjonale organisasjoner og burundiske sivilsamfunnsorganisasjoner er derfor viktig.

FN

FN har spilt en viktig rolle med å overvåke den politiske situasjonen i Burundi. De har lagt til rette for politisk dialog etter at fredsavtalen i 2005 ble inngått. FNs politiske misjon ble fra 1. januar 2015 erstattet av en mindre omfattende tilstedeværelse som overvåker valgprosessen i landet.

Norge har over lengre tid vært en viktig støttespiller for FN i Burundi. Ikke minst gjennom aktivt engasjement i FNs Fredsbyggingskommisjon.

Gjennom FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs menneskerettighetsorganisasjon (OHCHR) har Norge også de siste årene støttet flere ulike tiltak innen menneskerettigheter og rettssystemet.

Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 16.02.2015