Gode resultater, men stor fare for bistandsavhengighet

I både rike land og utviklingsland er et sterkt sivilt samfunn ansett som en viktig forutsetning for demokratisk utvikling.

Det sivile samfunn fremmer synspunktene til grupper som ellers ikke ville blitt hørt i samfunnsdebatten.

Omtrent to milliarder kroner av det norske bistandsbudsjettet brukes hvert år til styrking av sivilt samfunn i utviklingsland.

Norads evalueringsavdeling har engasjert Chr. Michelsens institutt for å se nærmere på effekten av støtte til sivilt samfunn i Uganda, Nepal og Etiopia. Mer enn 60 norske organisasjoner mottar støtte til arbeid i disse landene.

- Rapporten viser at norsk styrking av lokale organisasjoner i utviklingsland gir gode resultater. På den andre siden utvikler de et avhengighetsforhold til de norske organisasjonene, og det er et problem, sier evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe.

• Last ned rapporten: From donors to partners?

Organisasjoner i sør avhengige av norsk støtte

Nesten all støtte til lokale organisasjoner i utviklingsland går via norske organisasjoner.

- De fleste partnere i landene som ble undersøkt har kapasitet, kunnskap og styrke til å drive sitt arbeid selv, men de er finansielt avhengig av samarbeidet med de norske organisasjonene. Prosjektene synes å være permanente forhold uten sluttdato, sier Bastøe.

De lokale organisasjonene uttaler seg positivt om forholdet til norske organisasjoner. Flere av dem oppgir at de ser på dem mer som partnere enn som bistandsdonorer.

Norske organisasjoner er ifølge CMI-rapporten relativt sikre på merverdien de tilfører gjennom deres støtte. Men det kommer fram at denne merverdien er dårlig dokumentert.

- De fleste organisasjoner er svake på å rapportere inn merverdi. Dette er noe de bør bli utfordret enda mer på, sier Bastøe.

Norads avdeling for sivilt samfunn utvikler i disse dager nye prinsipper for sivilt samfunn. I denne prosessen har temaer som maktforskyving fra organisasjoner i nord til sør vært et sentralt diskusjonspunkt.