Bygger utviklingspolitikken på lærdommer?
Norads evalueringsavdeling offentliggjør i dag sin årlige rapport. Den oppsummerer 10 evalueringer og studier som er blitt gjennomført det siste året.
Rapporten blir lagt fram på et debattmøte i Norads nye lokaler i Bygdøy allé 2 torsdag 19. mai.
- Les hele årsrapporten for evaluering 2015
Tema for debatten: Kan lærdommene fra evalueringene danne grunnlag for å fornye utviklingspolitikken?
Evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe trekker fram tre sentrale lærdommer som har kommet ut av evalueringene.
Lærdommer som går igjen
Lærdom 1: Utviklingspolitikken preges av utydelige strategiske føringer. De overordnede politiske målene omsettes ofte ikke til klare føringer for hvordan arbeidet skal gjennomføres i praksis.
Det innebærer at det er vanskelig å prioritere mellom de mange gode formålene, og at det dermed blir en tendens til å spre seg for mye.
- Det tydeligste eksemplet fra evalueringene det siste året, finner vi i evalueringen av planleggingen, organiseringen og styringen av den norske innsatsen i Syria, sier Bastøe.
- Innsatsen preges av fleksibilitet og effektive beslutningsprosesser, men det er vanskelig å få øye på overordnede strategiske føringer for arbeidet. Muligens er det muntlig eller implisitt gitt retninger for arbeidet. Men mangelen på et tydelig uttrykk gjør det vanskelig å vurdere om innsatsen bidrar til å innfri intensjonene.
Lærdom 2: Det er ofte er vanskelig å finne god og troverdig dokumentasjon av erfaringene fra – og resultatene av – den norske innsatsen.
- Evalueringsteamene har gang på gang vanskeligheter med å finne nødvendig dokumentasjon. Enten er den vanskelig tilgjengelig, eller så er det lite som er dokumentert og rapportert, sier Bastøe.
Lærdom 3: Langsiktighet øker sjansene for å oppnå gode resultater.
Bastøe trekker spesielt fram evalueringen av norsk støtte til kapasitetsutvikling.
- Evalueringsteamet fant at de viktigste suksessfaktorene for vellykket kapasitetsutvikling var langvarig og forpliktende samarbeid, samt fleksibilitet og tilpasningsdyktighet.
Dette har historisk vært større rom for disse faktorene i norsk bistand enn i en del andre giverland, kommer det fram av i rapporten.
Blir lærdommene utnyttet?
Bastøe understreker at lærdommene i stor grad sammenfaller med det som har kommet fram av tidligere rapporter.
- Spørsmålet er derfor om utviklingsforvaltningen i det hele tatt lærer av de erfaringene som kommer ut av evalueringsvirksomheten, eller om er det evalueringsvirksomheten det er noe feil ved, sier Bastøe.