Impact Evaluation of the Norway India Partnership Initiative Phase II for Maternal and Child Health - Baseline

About the publication

  • Published: December 2014
  • Series: Evaluation report
  • Type: Evaluations
  • Carried out by: Oxford Policy Management Limited
  • Commissioned by: The Evaluation Departement at Norad
  • Country: India
  • Theme: Children, Health
  • Pages: 87
  • Serial number: --
  • ISBN: 978-82-7548-798-6
  • ISSN: --
NB! The publication is ONLY available online and can not be ordered on paper.

Presentation of the evalution - English

This report presents baseline data as part of an impact evaluation of the Norway-India Partnership Initiative, also known as NIPI. NIPI is one of five bilateral partnerships initiated by Norway to help reduce child and maternal mortality and thereby contribute to the achievement of Millennium Development Goals 4 and 5. 

The impact evaluation is an attempt to document whether health service activities supported through NIPI are contributing to improved health for mothers and children in the targeted districts of Bihar, Odisha, Madhya Pradesh and Rajasthan.

More specifically, the evaluation will collect and compare before and after data from households in districts with and districts without access to NIPI’s second phase activities. By comparing the changes in outcomes between these groups, the aim is to inform stakeholders about the impact of the health services provided during the second phase of the initiative. 

This report presents the before-data. The evaluation will be completed once the second round of data is collected and analysed in 2016/2017. In the meantime, we believe the baseline data is in itself an interesting read. The report provides useful information both with regard to the status of the health service delivery through NIPI as well as how mothers view their own and their children’s health situation.

Impact evaluation of the Norway India Partnership Initiative Phase II for Maternal and Child Health -  Revised baseline report

The revised version takes into consideration discussion that were held during the presentation of the baseline report in New Delhi in December 2014. During these discussion questions were raised regarding the method used for calculating unmet needs and routine immunisations.

At the suggestion of Jhpiego the revised baseline report, use the Bradley 2012 method of calculating unmet need rather than the Guide to DHS statistics method (2006). The latter was used originally to be comparable with the last National Family Health Survey (NFHS) in India. With regard to  immunisation coverage, the revised version use a different definition provided by UNDP that is more in line with the government og India’s definition on routine immunisation  and not a NIPI specific one.

Due to this change the revised version reports higher baseline values for indicators; unmet need and immunisation coverage. 

Presentasjon av evalueringen - norsk

Effektevaluering av aktivitetar støtta gjennom andre fase av det Norsk-Indiske Partnerskapsinitiativet  (NIPI) – Baseline data revidert

Baseline rapporten vart presentert for norske og indiske styresmakter i New Delhi i desember 2014. Under presentasjonen vart det stilt spørsmål om definisjon av vaksinedekningsgrad og behov (unmet need) for familieplanlegging. Nye definisjonar er tatt i bruk i den reviderte versjonen noko som førte til ei endring i grunnlagsdata (baseline) både for vaksinedekningsrad og behov for familieplanlegging.

Bakgrunn

På oppdrag frå Evalueringsavdelinga i Norad gjennomfører Oxford Policy Management Limited i samarbeid med Sambodhi Research and Communication ei effektevaluering av aktivitetar støtta gjennom andre fase av NIPI (2013-2018).

Initiativet vart starta opp i  2006 og støtter aktivitetar i fire delstatar i India (Bihar, Madhya Pradesh, Odisha og Rajasthan) der målet er å medverke til at tusenårsmål fire og fem – om å redusere barnedød og å betre helsa til mødrene – blir nådd.Effektevalueringa som no er i gang, vil  søke å svare på om dei tiltaka som blir støtta gjennom dette initiativet faktisk medverkar til å betre helsa til mødrer og barn i dei områda som initiativet opererer i.

Konkret ser ein på kva som skjer med to grupper av hushald der den eine gruppa skal ha fått tilgang til helsetenester gjennom første fase av partnarskapsinitiativet (2006-2012) og vil få tilgang til nye tenester i fase to (2013-2018), mens den andre gruppa berre har fått tilgang til helsetenestene som vart gitt i fase en. Ved å samanlikne dei to gruppene håper ein å kunne dokumentere effekten av tiltaka som er støtta i fase to.

Følgande tre aktivitetar er ein del av effektevalueringa: 

  • Oppfølging av barn under 1 år etter at dei er utskrive frå fødeklinikken
  • Oppfølging av sjuke nyfødde barn både under opphald på klinikkar med spesialkompetanse på nyfødt helse og etter at barna er utskrive frå klinikken
  • Familieplanlegging i etterkant av fødsel

I alle tre aktivitetane spelar bruken av lekfolk som helsearbeidarar i oppfølginga av mor/barn ei vesentleg rolle.

Funn

Ei endelig vurdering av effektane av helsetenestene som blir introdusert under  fase to av initiativet, kjem først når data frå andre runde med datainnsamling har blitt analysert. Men grunnlagsdata som no er innsamla kan likevel gi nyttig informasjon om NIPI.

Rapporten gir blant anna informasjon om korleis det står til med tilbodet av helsetenester i dag samt korleis folk  rapporterer på eigen helse. Rapporten stiller blant anna spørsmål ved om dekningsgraden av NIPI sine aktivitetar i første fase er i  tråd med målsettinga til initiativet.

Mødrer rapporterer langt færre heimebesøk enn det NIPI legg opp til. Datagrunnlaget kan og brukast til å stille spørsmål  om lekfolka lykkast i å formidle alle dei helsefremmande tiltaka som NIPI skal fremje. For eksemel er det få mødrer som kjenner til i kva situasjonar dei bør vaske hendene sine for å førebygge sjukdom hos barna sine og under halvparten av mødrene som er spurt kjenner til  når det er best å introdusere mat til barna utover brystmelk.

På andre område viser rapporten at kunnskapen som mødrer har ikkje alltid blir brukt. For eksempel veit svært mange mødrer at det er viktig å følgje med på om barnet veks og legg på seg, men i praksis er det under halvparten av mødrene som gjer dette. Mødrer har og stor kjennskap til familieplanleggingsmetodar, men svært få rapporterer å  bruke desse metodane i praksis.

Published 08.12.2014
Last updated 16.02.2015