Leder av spare- og lånegruppe i Nepal viser frem regnskapet
En bedring av Nepals styresett ansees som viktig for stabilisering av landet.
Photo: Marte Lid/Norad

Kapasitetsutvikling har forbedret offentlig finansforvaltning i Nepal

Nepal har forbedret politiske og administrative prosesser for forvaltningen av offentlige inntekter og utgifter. En evaluering fra 2015 viser betydelig framgang sammenliknet med 2008.

Hvor mye 

Norge har bidratt med totalt 15 millioner kroner. Det har utgjort nær 20 prosent av samlede utbetalinger fra givere i perioden 2010-2015. Norge støtter en ny fase av arbeidet frem til 2022.

God finansforvaltning i offentlig sektor er avgjørende for at offentlige ressurser brukes på en god måte for økonomisk utvikling.

Hvorfor: Svak styring av offentlige midler

En analyse av Nepals finansforvaltning i 2008 viste betydelige svakheter i de politiske og administrative prosessene for styring av offentlige inntekter og utgifter. Den viste også høy risiko for uregelmessigheter og misbruk av offentlige midler.

Myndighetene deltok aktivt i gjennomføringen av analysen og ønsket å ta tak i svakhetene som ble påpekt. En bedring av landets styresett ble sett som viktig for stabilisering av landet.

Det ble igangsatt et reformprogram for bedre styring og mer ansvarlig bruk av offentlige midler.

Programmets mål var å styrke forvaltningssystemene, kontrollinstitusjonene og sivilsamfunnsorganisasjoner samt forbedre kunnskapsgrunnlaget og å koordinere giveres innsats.

Resultater: Reform ga bedre finansiell styring og forvaltning

På tross av en særdeles krevende politisk situasjon, har Nepal fått til betydelige forbedringer av systemene for budsjettstyring og øvrig offentlig finansforvaltning.

Myndighetene har bedre overordnet budsjettstyring og kontroll på offentlig gjeld. De ulike departementene deltar aktivt i budsjettarbeidet. Budsjettdokumentene inneholder mer informasjon om resultater og nøkkeltall for budsjettet.

Tilgangen til budsjettinformasjon for allmennheten er bedret. Månedlige forbruksrapporter legges ut på myndighetenes hjemmesider. Det er økt informasjon om ressursene som går til den enkelte skole eller helseklinikk.

Registrering av skatteytere er bedret og skattebetalere har bedre tilgang til informasjon om skatteregler, krav til innbetalinger og klagemuligheter. De samlede inntektene til det offentlige har økt betydelig.

Det er fremdeles utfordringer i planlegging og gjennomføring av budsjettet, spesielt for større prosjekter.

Systemene for offentlig innkjøp vurderes som åpne og basert på internasjonal praksis. Flere IKT-systemer er innført for økonomiforvaltningen. Hele sentralforvaltningen har nå et felles kontosystem og 14.000 bankkontoer er avviklet.

Sammenliknet med et utvalg av 15 sårbare stater og 27 lavinntektsland skårer Nepal bedre i gjennomsnitt på de fleste dimensjonene av offentlig finansforvaltning etter at reformprogrammet ble startet. Unntakene er for kontrollfunksjonen for riksrevisjonen og parlamentet.

Riksrevisjonens årlige regnskapsrevisjon oversendes parlamentet raskere enn tidligere. Det blir imidlertid gjennomført få forvaltningsrevisjoner og det er klare svakheter i oppfølging av riksrevisjonens anbefalinger.

Det har vært store utfordringer med å få til forbedringer i den samlede kontrollfunksjonen til riksrevisjonen og parlamentet. Blant årsakene er at Nepal i mange år ikke hadde en ansatt riksrevisor og at parlamentet i lange perioder ikke har vært samlet.

Hva: Bredt reformprogram

Myndighetene etablerte en styringsgruppe for reformprogrammet som inkluderte politisk ledelse i finansdepartementet, statsministerens kontor, riksrevisoren og sivilsamfunnsorganisasjonen Transparency Internasjonal Nepal. Det ble etablert et sekretariat under finansdepartementet for å koordinere reformarbeidet, gjennomføre analyser og bidra til informasjonsformidling.

Reformarbeidet er finansiert gjennom et flergiverfond administrert av Verdensbanken. En del av fondets finansiering er brukt til utvikling av riksrevisjonen i Nepal. Norsk riksrevisjon har bidratt med rådgivning om utforming av lovverk, strategisk planlegging, regnskapsrevisjon og forvaltnings-revisjon.

Hvem: Samordning av giverfinansiering

Norge har støttet fondet økonomisk fra oppstarten i 2010 sammen med tre andre giverland. Ytterligere tre givere har sluttet seg til de senere år. Norsk riksrevisjon har i tillegg hatt et faglig samarbeid med riksrevisjonen i Nepal siden 2008.

Published 21.11.2017
Last updated 22.11.2017