Klasserom med elever og lærer i Nepal
På skolen Shree Ayad i Bakhtapur er elevene i 10. klasse i full gang med eksamensforberedelser. Lærer Simjhana Singh gir ekstratimer i siste års pensum, til blant andre Menuka Pandit (16) i midten og Usha Thuya (15).
Photo: Ken Opprann

Ungdomsskole gir jenter bedre framtidsutsikter

Effektene i dag kan også komme neste generasjon til gode.

Norge har støttet Nepals utdanningsprogram siden 2009. Gjennom programmet har jenter fått bedre tilgang til ungdomsskole.

Det gir dem mulighet til høyere utdanning. Utdanning gir viktige ringvirkninger som senere ekteskap, færre og senere barnefødsler og bedre helse for dem selv og barna deres.

Hvorfor: Rett til utdanning langt fra oppfylt

Resultat av eksamen etter endt 10. klasse er avgjørende på ungdomstrinnet i Nepal. Det har stor innflytelse på videre utdanningsmuligheter.

Nepals utdanningssystem er basert på åtteårig grunnskole (alder 5-12) og fire års ungdomsskole/videregående påbygning (alder 13-16).

Hvor mye

Sektorprogrammet var opprinnelig planlagt som et femårig program for perioden 2009-2013.

Totalbudsjettet var på 21,3 milliarder kroner. 3,8 milliarder kroner skulle finansieres av bistand og resten av nepalske myndigheter.

Norges bidrag var på 219 millioner kroner. Programmet ble senere utvidet fram til 2016, med norsk støtte på ytterligere 127 millioner kroner.

Ved oppstarten av Nepals sektorprogram i 2009 var 73 prosent av alle barn innskrevet i grunnskolen. Bare 40 prosent av dem som begynte i førsteklasse, fullførte 8. klasse. Kun en av fem tenåringer i alderen 13-16 år gikk på ungdomsskolen. Det var også færre jenter enn gutter.

Barns rett til utdanning er stadfestet i FNs barnekonvensjon. Retten inkluderer obligatorisk og gratis grunnutdanning, og innsats for forskjellige former for videregående opplæring.

Gjennom utdanning skal barn ha mulighet til å utvikle sin personlighet og sine evner, og til å utvikle respekt for normer og verdier som kan bidra til et bedre samfunn.

Hva: En bedre offentlig skole

Nepals utdanningsmyndigheter gjennomfører et sektorprogram for utdanning. Det omfatter hele skolesektoren, fra førskole til 12. klasse. Programmet skal øke barns tilgang til utdanning og heve kvaliteten i skolen.

Programmet prioriterer bedring av grunnskoletilbudet og bedre tilgang for jenter og sårbare grupper. Det skal også bidra til et bedre ungdomsskoletilbud.

Sektorprogrammet har rekruttert flere lærere. Det er bygd flere skoler slik at barn får kortere skolevei. Mange skoler er også oppgradert slik at de har fått rennende vann og separate doer for jenter og gutter.

Skolens kvalitet og innhold er styrket gjennom arbeid med blant annet pensum, tekstbøker og lærerutdanning.

Resultater: Flere jenter på ungdomsskolen

Sektorprogrammet har bidratt til mange positive resultater, særlig når det gjelder tilgang til førskole og jenters tilgang til grunnutdanning.

Ved programmets start i 2009 gikk hvert femte barn på ungdomsskolen. I 2013 var andelen økt til hvert tredje barn.

Et bedre tilbud har gitt særlig jenter muligheten for å fortsette skolen etter 8. klasse. For første gang i Nepals historie, var det i 2015 flere jenter enn gutter som avla eksamen for 10. klasse.

Økningen ble muliggjort av en styrket satsing. Budsjettet økte i samme periode fra ni prosent av det totale utdanningsbudsjettet, til nitten prosent. Nær tre tusen nye ungdomsskoler ble opprettet. Antall elever økte fra en million til 1,3 millioner.

Det er en trend at gutter i økende grad får anledning til å gå på privatskoler. De private skolene koster penger og oppnår generelt bedre eksamensresultater. Jenter går i større grad på den offentlige skolen, som er gratis. Investering i en bedre offentlig ungdomsskole, slik Norge har bidratt til, er derfor også en investering i likestilling.

Færre graviditeter

Økt tilgang til ungdomsskole for jenter kan ha flere positive effekter. En undersøkelse om befolkning og helse i Nepal fra 2011 dokumenterte at kvinner med fullført 10. klasse i gjennomsnitt fikk halvparten så mange barn som kvinner uten utdanning.

Kvinner med ungdomsskole får vanligvis sitt første barn i seinere alder. De har bedre kunnskap om prevensjon og retten til abort. De gifter seg også seinere.

Jenter med noe ungdomsskole gifter seg i snitt når de er 18,5 år. Tilsvarende snittalder for jenter uten utdanning er 16,6 år.

De gode effektene spres også til neste generasjon, med bedre mødrehelse og mindre barnedødelighet. Å utsette ekteskap og første barnefødsel er svært viktig for å redusere risikoen for mødre- og barnedødelighet, og fødselskomplikasjoner. Helserisikoen er betydelig høyrere dess yngre mødrene er.

Befolknings- og helseundersøkelsen i Nepal i 2011 viste at fattigdom er like utslagsgivende for antall barnefødsler og helse for mor og barn som utdanning.

Det er viktig å finne ut av den sosioøkonomiske bakgrunnen til jentene som nå tar ungdomsskole, for bedre å forstå den direkte virkningen av utdanningen og om utviklingen også omfatter de fattigste jentene.

Published 26.11.2015
Last updated 08.12.2015