Mer rettferdig fordeling i regnskogen

Norad støtter et av verdens største regnskogsprosjekter i Indonesia. Lokalsamfunnene har fått styrkede landrettigheter og legger nå grunnlaget for økte inntekter.

Hvorfor: Inntektene fra regnskogsbevaring må fordeles rettferdig

Kvinner rydder kratt fra de store tømmerstokkene. Regnskog Indoneia.
Kvinner rydder kratt fra de store tømmerstokkene.
Photo: Ken Opprann

Det er internasjonal enighet om at arbeidet med å redusere utslippene fra avskoging og skogforringelse (REDD+)  skal styrke rettighetene og bidra til utvikling i lokalsamfunnene. Det er få konkrete eksempler på hvordan dette kan gjøres i praksis. En av de viktigste utfordringene er å få på plass systemer som kan fordele inntektene fra regnskogsbevaring og gi en rettferdig belønning til lokalsamfunnene.
    
Norad støtter et av verdens største prosjekter for regnskogsbevaring i Berau-distriktet i Indonesia. Formålet med prosjektet er å utarbeide et CO2-regnskap for hele distriktet og hindre avskoging i en av de mest intakte regnskogene i Indonesia. Den norske støtten skal bidra til at lokalsamfunnene blir mer involvert i beslutningene og får bedre levekår.

Berau-prosjektet er et samarbeid mellom en rekke statlige og private organisasjoner, og koordineres av miljøorganisasjonen The Nature Conservancy. Norad er en av flere givere. 

Resultater: Vernet skog og grunnlag for økte inntekter

Hvor mye:

The Nature Conservancy fikk ca. 17 millioner kroner fra Norad i perioden 2009-2012. Omtrent 20 prosent gikk til prosjektet i Indonesia, mens resten ble brukt til regnskogsprosjekter i blant annet Bolivia og Papua Ny Guinea.   

The Nature Conservancy har bistått en rekke landsbyer i Berau med å utarbeide kommuneplaner og arealplaner. Dette har satt lokalbefolkningen i bedre stand til å formidle prioriteringer og krav til både distriktsmyndighetene og tømmer- og palmeoljeselskaper. I enkelte tilfeller har dette allerede bidratt til å hindre avskoging i prosjektområdene:

  • I landsbyen Long Laai klarte prosjektet gjennom å gi innspill til miljøkonsekvensutredingen å hindre etableringen av 400 hektar med palmeoljeplantasje i regnskogen.
  • Landsbyen Long Duhung forhandlet frem en avtale med tømmerselskapene om å verne 1500 hektar med regnskog som tradisjonelt brukes av lokalbefolkningen til jakt og sanking. I tillegg ble det vernet 125 hektar skog rundt drikkevannskildene til landsbyen.
  • Fellesrådet for landsbyene i Segah, et underdistrikt i Berau, har overvåket skogsdriften til et stort tømmerselskap for å sjekke om standardene for bærekraftig skogbruk blir oppfylt. Dette har ført til endringer i skogsdriften og mindre lokal avskoging og skogforringelse.

Berau-prosjektet er avhengig av bistandsmidler i påvente av en internasjonal klimaavtale som omfatter REDD+. The Nature Conservancy gir støtte til lokalsamfunnene slik at de kan bygge opp nye inntektskilder:

  • Fire landsbyer sikret seg økte offentlige overføringer ved å utarbeide egne kommuneplaner. Landsbyene fikk et samlet ekstratilskudd på 37.000 USD, mens det ordinære tilskuddet til landsbyutvikling er 15.000 USD.
  • Tre grupper av småbrukere startet en gummiplantasje ved hjelp av utstyr, frømateriale og odlede småtrær gitt av prosjektet. The Nature Conservancy bidro også med landbruksveiledning. Én av gruppene, i landsbyen Sidobangen, har tjent 13.000 USD som har blitt reinvestert i den lokale planteskolen.

Prosjektet har også igangsatt flere prosesser som på lengre sikt kan gi nye inntektskilder:

  • I Landsbyen Long Duhung har de sikret seg tilgang til 70 hektar med avskoget land fra to tømmerselskaper. Lokalbefolkningen har planer om å etablere en gummiplantasje drevet av småbrukere.
  • Landsbyen Merabu har på sin side utarbeidet en søknad til skogdepartementet om landrettighetene til 10.000 hektar med regnskog som de ønsker å verne til bærekraftig bruk.
  • Landsbyen Merbau er i forhandlinger med et tømmerselskap om tilgang til 150 hektar som skal beplantes med blant annet gummitrær.

Lærdommer: Viktig med tidlige resultater og politikkpåvirkning

REDD & REDD +

REDD står for «Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation». Altså å redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse.

Ved klimaforhandlingene i Cancun i 2010 ble landene enige om å minske utslippene knyttet til avskoging og det ble lagt til flere punkter i avtalen, som fikk navnet REDD+. Pluss-tegnet står for bærekraftig skogforvaltning, økning av skogens karbonfangst og vern av skog og biologisk mangfold.

Siden 2007 har den norske regjeringen forpliktet til seg til å bevilge inntil tre milliarder årlig over bistandsbudsjettet gjennom sitt klima- og skoginitiativ (KoS). 

Usikkerheten rundt de internasjonale klimaforhandlingene har i mange tilfeller forplantet seg til lokalsamfunnene. Det stilles spørsmål ved om REDD+ vil kunne gi inntekter til de som forvalter skogen på en bærekraftig måte. The Nature Conservancy bruker derfor bistandsmidler til lokale utviklingsprosjekter for å sikre en raskere lokal utviklingsgevinst. I påvente av en mer langsiktig og forutsigbar klimafinansiering er det viktig at regnskogsmidlene brukes til konkrete utviklingsprosjekter.

Erfaringene så langt har bekreftet at den lokale arealplanleggingen i Indonesia er svært mangelfull. Tildelingen av konsesjoner til tømmer- og plantasjeselskaper er ofte ureglementert og de berørte lokalsamfunnene får ikke innsyn i prosessene. Det er også i praksis vanskelig og svært tidkrevende for landsbyene å sikre landrettighetene sine gjennom søknader til lokale myndigheter og skogdepartementet. Arbeidet med å redusere avskogingen og samtidig bidra til utvikling i lokalsamfunnene krever derfor at organisasjoner som The Nature Conservancy deltar i politiske prosesser for å påvirke lovgivning og offentlig forvaltning.

Published 03.02.2014
Last updated 16.02.2015