Næringsråd skapt med norske midler

Norskfinansiert distriktsutviklingsprogram i Hambantota- distriktet på Sri Lanka sørget for økonomisk vekst, men programmet er fortsatt avhengig av bistand

Hvorfor: Distriktet av et av de fattigste på Sri Lanka

Hvor mye:

Etter 1999 har næringsrådet mottatt ti millioner kroner som i hovedsak har vært driftsstøtte. Under HIRDEP finansierte Norge et kontorbygg og opplæringssenter.

Hambantota-distriktet sør på Sri Lanka var lenge blant de svakest utviklede i landet.
De siste nasjonale fattigdomsstudiene fra 2007 viser at dette har endret seg. Distriktet har i dag den femte laveste andelen fattige av landets 19 distrikter. Mange forhold har bidratt til dette, deriblant det norskfinansierte distriktsutviklingsprogrammet, HIRDEP, fra 1982 til 1999. På 1990-tallet ble det i tråd med endringer i nasjonal politikk lagt større vekt på utvikling av privat sektor, inkludert støtte til etableringen av et næringsråd. Det har vært en betydelig vekst i økonomien de siste 30 årene, hovedsakelig knyttet til jordbruket. Det er store utfordringer knyttet til utvikling av handel og industri.

Hambantota District Chamber of Commerce fikk sin fødselshjelp med norsk bistand i 1993 og har i alle årene siden mottatt norsk støtte, også etter at HIRDEP ble avviklet.

Formålet med støtten har vært å bygge opp en sterkere privat sektor og sørge for et profesjonelt kompetent næringsråd som klarer å drive videre på egen hånd. Næringsrådet skal hjelpe bedrifter og gründere med opplæring og informasjon.

Resultater: Etablering av næringsrådet gav nye investeringer og etablering av private banker

En evaluering av norsk næringslivsbistand har sett spesielt på næringsrådet i Hambantota, som har vært en modell for andre distrikters næringsråd. Det var en viktig pådriver for nye investeringer i området, inkludert etableringen av private banker. I 1999 hadde næringsrådet 250 medlemmer. Utviklingen har stagnert, og medlemstallet i 2008 var ikke stort større. Rådet har et stort nasjonalt og internasjonalt nettverk, og mottar bistand fra flere kilder. Det stilles spørsmål ved hvor nyttig næringsrådet er for lokale forretningsfolk.

Lærdommer: Bistandsavhengighet er det største problemet

Evalueringen hevder at det største problemet er bistandsavhengighet. Graden av egenfinansiering gjennom medlemskontingent og andre inntekter er 40 prosent. Det er nødvendig at rådet legger om sin strategi, men evalueringen sier ikke noe om hvordan. I et distrikt som ennå ikke har store bedrifter med betydelig overskudd, er det vanskelig å se for seg at lokale inntekter kan finansiere næringsrådet i overskuelig fremtid. Alternativet er enten å bygge ned virksomheten og gjøre den billigere eller å finne nye eksterne sponsorer. Avtalen med Norge løper ut i 2010.

 

Published 16.04.2013
Last updated 16.02.2015