Avskogingen er redusert med over 60 prosent

Brasil har klart å redusere avskogingen i den tropiske regnskogen. Norge betaler for resultatene etter at de er oppnådd. Dette kalles resultatbasert bistand.

Hvorfor: Avskoging står for én sjettedel av verdens klimagassutslipp

Hvor mye:

Siden avtalen mellom Norge og den brasilianske utviklingsbanken, BNDES, ble undertegnet i mars 2009, er det satt av 3,55 milliarder kroner til Amazonasfondet på bakgrunn av reduksjonen i avskoging som Brasil har oppnådd. Av dette er det utbetalt 554 millioner kroner.

I tillegg til Norge, har også Tyskland (KfW) bidratt med 21 millioner euro og det brasilianske statsoljeselskapet Petrobras har bidratt med tilsvarende 22 millioner norske kroner. Brasil er ikke bidragsyter til fondet, men bruker årlig betydelige midler på tiltakene beskrevet i dette eksempelet.

Ifølge FNs klimapanel utgjør utslippet av drivhusgasser fra avskoging én sjettedel av verdens totale utslipp. Halvparten av verdens klimagassutslipp fra skogforringelse og avskoging skjer i Brasil og Indonesia. På det internasjonale klimamøtet på Bali i 2007 lanserte Norge klima- og skoginitiativet. Der lovet Norge å bruke opp til tre milliarder kroner årlig til kampen mot ødeleggingen av tropisk skog. Samtidig presenterte Brasil sitt Amazonasfond.

Brasil har satt av egne midler for å få ned avskogingen i Amazonas. Siden redusert avskoging kommer hele verden til gode ble det internasjonale samfunnet invitert til å bidra med midler via fondet basert på oppnådde resultater. Klarer Brasil å redusere avskogingen i henhold til målene, får de støtte via Amazonasfondet. Fondet kan så gi støtte til nasjonale og lokale myndigheter, frivillige organisasjoner og private for å gjennomføre nye klima- og skogtiltak.

Resultater: Reduksjon i avskoging tilsvarende 367 millioner

Nedgangen i avskoging som Brasil har oppnådd i Amazonas de siste årene er det største enkeltstående klimatiltaket verden har sett. Fra august 2010 til juli 2011 ble 6418 km2 avskoget. Dette er 61 prosent lavere enn gjennomsnittlig årlig avskoging i perioden 2001-2010, som er referansenivået for Amazonasfondet.

Reduksjonen tilsvarte i 2011 nærmere 367 millioner tonn CO2 - bortimot sju ganger Norges totale utslipp i 2011. Dette er først og fremst Brasils resultater. Se tekstboks for utregningen. Norges bidrag til Amazonasfondet på 2,55 milliarder kroner er betaling for reduksjoner som tilsvarer 83,6 millioner tonn CO2.

Selv om de norske pengene er betaling for allerede oppnådde resultater, er det et kriterium at de må brukes til nye klima- og skogprosjekter som er godkjent av Amazonasfondet. Det har gått saktere enn forventet å få godkjent prosjekter i Amazonasfondet og utbetalt midler, delvis fordi kvaliteten på søknadene har vært lav, og delvis fordi myndighetene ikke har brukt fondet nok. Derfor er ikke mer enn 655 millioner av de avsatte norske pengene utbetalt til fondet.

Den brasilianske utviklingsbanken BNDES som administrerer fondet arbeider sammen med myndighetene for å gjøre endringer slik at fondet kan utnyttes mer effektivt. Blant annet skal det etableres en tjeneste som kan hjelpe søkerne med prosjektutformingen.

Ved utgangen av oktober 2012 hadde Amazonasfondet innvilget 34 prosjekter til ulike typer av mottakere. Av prosjektene hadde 29 kommet i gang. Ingen av tiltakene har vært i virksomhet i mer enn ett år, og det er derfor for tidlig å si noe sikkert om effektene.

Brasil sett fra himmelen: På vei inn i Xingu-reservatet i området Mato Grosso i Brasil. Store skogområder er blitt ryddet for å lage plass til dyrket mark.
Photo: Espen Røst

Avskogingen i Amazonas har lenge fulgt endringer i prisene på soya og storfekjøtt. Når prisene var høye, økte ryddingen av regnskog for å drive soyaproduksjon eller bruke områdene til beitemark for å produsere kjøtt. Endringer i brasiliansk skogpolitikk i 2004 og 2008 brøt denne trenden. Bruddet er særlig tydelig etter 2008 da brasilianske myndigheter gjennomførte en rekke tiltak som har gjort at selv om kjøtt- og soyapriser går opp, lønner det seg ikke lenger nødvendigvis å bedrive avskoging.

Den økonomiske risikoen ved ulovlig drift i regnskogsområder har økt. Halvparten av reduksjonen i avskogingen som har funnet sted etter 2005, kan tilskrives politiske tiltak.

Myndighetenes tiltak inkluderte sterkere kontroll, beslaglegging og slakting av dyr som beitet på ulovlig ryddet mark samt en frivillig avtale med soyaprodusenter om å holde seg unna jord som var ulovlig ryddet. I tillegg drev sivilsamfunnsorganisasjoner kampanjer mot avskoging, og de store slaktehusene begynte å kreve bevis for at kveget ikke kom fra arealer som var ulovlig ryddet for skog.

Flere brasilianske forskere mener at den norske støtten til Amazonasfondet i 2008 stimulerte myndighetene til å gjennomføre en tøffere politikk mot avskogingen, selv om det er vanskelig å påvise. Følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet peker også på de norske pengene som en viktig motivasjonsfaktor. Tidligere miljøvernminister i Brasil, Carlos Minc, uttalte at den støtten miljøbevegelsen i Brasil fikk gjennom det norske bidraget, var viktig for å styrke deres posisjon vis-a-vis interessegrupper som ikke ønsker vern av Amazonas.

En risiko med økt kontroll med avskogingen i Amazonas er at de som driver avskoging flytter sin virksomhet til steder der kontrollen er mindre, både i og utenfor Brasil. Det finnes eksempler på at brasilianske selskaper har flyttet sin virksomhet til naboland, og til og med så langt som til Mosambik. Derfor kan midler fra Amazonasfondet også benyttes til tiltak mot avskoging i områder utenfor Amazonas.

Lærdommer: Politisk vilje og gode kontrollmekanismer har vært avgjørende

Amazonasfondet ble opprettet på brasiliansk initiativ for å gjennomføre brasiliansk politikk. Resultatene har blitt oppnådd fordi myndighetene har hatt vilje og evne til å legge om sin politikk, og omsette politikken i handling. Dette er en viktig lærdom når liknende tiltak skal gjennomføres i andre land. Amazonasfondet har vært en pionermekanisme for betaling basert på resultater, der pengene så benyttes til å fortsette arbeidet.

Det som gjør Brasil og Amazonasfondet spesielt egnet for denne typen bistand er blant annet:

  • Det er et veletablert system for kontroll av avskoging i Amazonas. Satellittbilder og resultater legges ut på internett, slik at alle kan kontrollere.
  • Brasil har en nasjonal utviklingsbank (BNDES) med lang erfaring til å administrere fondet.
  • Det er et velfungerende sivilt samfunn som er med på å styre fondet. Frivillige organisasjoner er også aktive pådrivere for å sikre åpenheten omkring fondet.

Økonomiske og politiske interesser knyttet til skogen er sterke, og hvordan dette håndteres vil være avgjørende for hvorvidt den positive trenden i Amazonas fortsetter. Dette illustreres av en pågående debatt om en ny skoglov der næringslivsinteresser ønsker at det skal bli lettere å rydde skog lovlig for å utvikle næringsvirksomhet, og miljøbevegelsen ønsker strengere regler mot avskoging.

Resultatbasert bistand – beregning av avskoging og utslippsreduksjon

Klima-og skogsatsingen er et eksempel på resultatbasert bistand. Dette betyr at utbetalingen av bistand skjer etter at resultatene er oppnådd. På grunn av de sterke økonomiske interessene som ligger i å hugge skog, er ikke enkeltprosjekter tilstrekkelig for å fjerne årsakene til avskoging. Ved å betale for redusert avskoging på nasjonalt nivå skapes økonomisk motivasjon til å gjennomføre en politikk som bidrar til å redusere avskogingen totalt.

Måling av avskoging

Av Norges samarbeidsland innen skogsatsingen er det foreløpig bare Brasil som kvalifiserer til denne typen finansiering i rendyrket forstand. Innbetalingene til Amazonasfondet er koblet til utviklingen i avskogingsraten i brasiliansk Amazonas i forhold til et historisk referansenivå, og en beregning av hva dette tilsvarer i CO2-utslipp. Hvert år beregner det brasilianske instituttet for romforskning INPE ved hjelp av satellittbilder hvor stort areal som har blitt avskoget i Amazonas-regionen.

Referansenivået for perioden 2011-2015 er gjennomsnittlig årlig avskoging i perioden 2001-2010, som var om lag 16 500 km2. I 2011 ble 6418 km2 avskoget. Dette gir en reduksjon i avskogingen på 10 046 km2 i forhold til referansenivået. Satellittbilder avslører ikke skogforringelse. Dette øker faren for at de som bedriver ulovlig hogst går over fra total hogst til selektiv hogst i områder som overvåkes med satellittbilder.

Beregning av utslippsreduksjon

For å finne ut hvor mye avskogingen tilsvarer i sparte CO2-utslipp, multipliseres reduksjonen i avskoging med karbontetthet i skog, som er på 10 000 tonn karbon per km2.51 Massen av karbon i skogen som er spart fra avskoging i Brasil er avrundet 100 millioner tonn. Når karbonet forbrenner bindes det til oksygen og blir 3,67 ganger tyngre før det slippes ut i atmosfæren. Den reduserte avskogingen på 100 millioner tonn karbon tilsvarer dermed 367 millioner tonn CO2. Amazonasfondet benytter en CO2-pris på fem USD per tonn CO2.

Dette betyr at for resultatene Brasil oppnådde i form av redusert avskoging i 2011, kan Amazonasfondet motta over 1,8 milliarder USD, eller om lag elleve milliarder kroner. Norges andel på 2,55 milliarder kroner er betaling for reduksjon tilsvarende 83,6 millioner tonn CO2. Dette handler ikke om kvotehandel: Norge kan ikke slippe ut mer CO2 på grunn av denne betalingen.

Published 06.12.2012
Last updated 16.02.2015