Om evaluering av bistand

Evalueringer er systematiske vurderinger av planlagte, pågående eller avsluttede tiltak eller strategier. Evalueringer kan ta mange forskjellige former og svare på ulike spørsmål, men skal alltid følge strenge kvalitetsstandarder og metodekrav.

Evaluering av bistand bygger på egne kriterier for bistandsevaluering bestemt av OECDs utviklingskomite (DAC). Kriteriene ble revidert i 2019. Typiske spørsmål som evalueringene forsøker å gi svar på, er:

Relevans: Er bistanden godt tilpasset behovene til mottakerne eller relevante politiske målsetninger?
Koherens: Hvor godt er intervensjonen tilpasset omgivelsene?
Effektivitet: Oppnås de målsetninger som er satt for tiltaket?
Kostnadseffektivitet: Gir bistanden mye igjen for pengene?
Virkning: Hva har skjedd som følge av tiltaket, både positivt og negativt?
Bærekraft: Er det grunn til å tro at resultatene av bistanden vil vare over tid, også etter at støtten er avsluttet?

Evalueringsarbeidet er et supplement til resultatarbeidet i bistand, og skiller seg ved blant annet ved større vekt på uavhengighet og andre metodekrav, og ved å stille noen flere spørsmål enn om bistanden gir resultater, slik som de ovenfor.

Evalueringsarbeidet spør ikke bare om ting er riktig gjort og om de planlagte resultatene oppnås, men om de riktige tingene blir gjort og hva som er de samlede effektene.

Evalueringsarbeidet bygger på evalueringsfaglige og samfunnsvitenskapelige metoder som gir best mulige svar på slike spørsmål, selv om man ofte ikke kan gi endelige svar. Målet er å bidra til forbedring av tiltakene og strategiene, samt å ansvarliggjøre de som forvalter bistanden ved blant annet å offentliggjøre resultater av evalueringene.

Selve evalueringsarbeidet utføres vanligvis av eksterne fagfolk som ikke har hatt noen befatning med den bistanden som evalueres.