Første erfaring fra FNs covid-19-fond

Rask etablering på norsk initiativ

Da pandemien var et faktum i mars 2020, kunngjorde FNs generalsekretær rapporten:

• “Shared Responsibility, Global Solidarity: Responding to the socio-economic impacts of COVID-19”.

Kort tid etter, 3.april, ble Covid-19-fondet lansert. For å sikre en samordnet innsats fra FN på landnivå ble det etablert et felles rammeverk for planlegging og programmering av FNs respons, såkalt SERP (Socio-Economic Response and Recovery Plans). Hittil er det laget respons- og gjenopprettingsplaner for 121 land.

• Med Norges tunge rolle i etableringen av dette svært aktuelle fondet, valgte Evalueringsavdelingen i Norad å følge opp med et videre initiativ for å få på plass en følgeevaluering av fondets arbeid i samarbeid med FNs generalsekretærs kontor, forteller Balbir Singh, seniorrådgiver i Evalueringsavdelingen og prosjektleder for studien i evalueringsavdelingen.

Forstudien, som sto klar i april i år, har trukket tidlige lærdommer fra gjennomføringen av fondet, inkludert samordningen av FNs innsats i regi av generalsekretærens stedlige representantkontorer på landnivå.

Organisasjon på landnivå viktig for gjennomføringen

Et av tiltakene i FNs nye reform er etableringen av stedlige representanter fra FNs generalsekretærs kontor på landnivå. Deres oppgave er å koordinere de ulike FN-organisasjonenes respons for å muliggjøre FNs Agenda 2030 i landene FN arbeider i.

• Det at stedlig representant og FNs land-team var til stede ved pandemiens utbrudd, og at man raskt utviklet respons- og gjenopprettingsplaner for landene, muliggjorde raske leveranser fra fondet. Til gjengjeld, bidro fondet til myndiggjøring og styrking av de stedlige representantkontorene på landnivå, fortsetter Singh.

Styrket små FN-organisasjoners kapasitet

Fondsmidlene fra covid-19-fondet har også styrket små FN-organisasjoners kapasitet til å utvikle prosjekter for å integrere kjønnsdimensjonen, menneskerettigheter og bærekraftsmålenes prinsipp om at alle skal inkluderes, ingen skal utelates (Leave No One Behind), gjennom mottakerlandenes sosioøkonomiske respons- og gjenopprettingsplaner.

Studien påpeker riktignok at mer kan gjøres for å styrke samordningen og tilretteleggingen av innstasen for en bærekraftig, rettferdig og grønn gjenoppbygging:

• Fondets prosjektportefølje viser at deltakelsen fra små FN-organisasjoner med liten tilstedeværelse på landnivå fortsatt bør styrkes om vi skal oppnå FNs Agenda 2030. Det samme gjelder involvering av nasjonale myndigheter og sivilsamfunn i utviklingen av tiltak støttet av fondet, sier Mathew Verghese, seniorkoordinator og prosjektleder for studien i FNs generalsekretærs kontor.

Kollektiv innsats nødvendig

Studien påpeker viktigheten av at FN arbeider videre med å skape en samarbeidskultur som vektlegger kollektive resultater fra FN-organisasjonene gjennom tydelige og sterke insentiver. Samordnet respons og bred deltakelse må forankres i erfaring og ekspertise hentet fra hele spekteret av FN-organisasjoner, inkludert de små.

• Utviklingen av felles rammeverk, planlegging og gjennomføring av fondsprosjekter i regi av generalsekretærens stedlige representant har styrket arbeidet med bærekraftsmålene. Studien viser imidlertid behovet for aktiv oppmerksomhet rundt en styrket innsats og tilrettelegging av en bærekraftig, rettferdig og grønn gjenoppbygging i FN-systemet, understreker Balbir Singh.

Nyttig fremtidig læring av Covid-19-fondets innsats

Forstudien skulle også vurdere hvordan en videre følgeevaluering av FNs felles innsats kan gjennomføres for å sikre læring. Studien anbefaler at følgeevalueringen tar utgangspunkt i organisasjonens felles rammeverk for planlegging og gjenoppbygging (SERP).

• Vi i evalueringsavdelingen er nå i dialog med Generalsekretærens kontor i FN, og evalueringsavdelingene i dansk og finsk UD, samt ansvarlige for Covid-19-fondet i Sveits, for å mobilisere støtte til en slik igangsettelse, forteller Balbir Singh.

Det er enighet om at en videre evaluering bør gjennomføres og forankres i respons- og gjenopprettingsplanene på landnivå. Samtidig er det usikkerhet rundt nye bidrag til Covid-19-fondet. En gradvis avvikling av fondet anses ikke å svekke relevansen av en følgeevaluering, da det fortsatt er relevant å følge implementeringen av FNs felles innsats gjennom planene på landnivå.

• Torsdag 24. juni arrangerer Evalueringsavdelingen et webinar om funnene fra studien og veien videre for fondet og FNs felles innsats på landnivå.