Nytter bistanden til Somalia?
En tiendedel av befolkningen i Somalia er fordrevet fra sine hjem. Over halve befolkningen er avhengig av humanitær bistand.
- Presidentvalget i Somalia i februar i år markerer et skritt fremover for landet. Men oppgavene for den nye regjeringen er enorme, sier Norads evalueringsdirektør Per-Øyvind Bastøe.
Evalueringsavdelingen legger nå fram en landrapport – Country Evaluation Brief – om Somalia. Rapporten inneholder en kortfattet presentasjon av evalueringsfunn om den internasjonale bistandsinnsatsen i landet.
- Les hele rapporten: Country Evaluation Brief (Somalia)
Utfordringer
Rapporten peker på en rekke hovedutfordringer som vil sette de somaliske myndighetene på prøve fremover:
- terrorisme og manglende sikkerhet
- sjørøvervirksomhet
- vaklende institusjoner
- en svak økonomi
- humanitære utfordringer
I tillegg har tørke kombinert med lokale konflikter ført til den mest alvorlige krisen i landet siden sultkatastrofen i 2011, der 260.000 mennesker mistet livet.
- Somalierne selv må sitte i førersetet når det gjelder å løse de betydelige utfordringene Somalia står overfor. Men også giverne må forstå omfanget og karakteren av disse utfordringene, slik at bistanden til landet kan innrettes på en mest mulig effektiv måte og bidra til å sikre en utvikling mot fred, stabilitet og utvikling, sier Bastøe.
Årlig gir Somalias partnere omfattende humanitær og langsiktig bistand til landet.
I 2015 tok landet imot bistand for 11,6 milliarder kroner, ifølge OECD-DAC. I Norge lå den samlede norske bistanden til Somalia på 375 millioner kroner samme år. I tillegg kommer bistand fra utradisjonelle givere som Tyrkia og land i Midtøsten.
Hovedfunn
I Evalueringsavdelingens Somalia-rapport fremkommer følgende hovedfunn:
- Sikkerhetssituasjonen i landet reduserer effekten av bistandstiltak
- Sterkt behov for bedre konsultasjonsprosesser og involvering av lokale aktører
- Bistandstiltak må i større grad ta hensyn til den lokale konteksten
- Innsatsen mot korrupsjon må styrkes vesentlig, ikke bare i det enkelte bistandstiltak, men også på samfunnsnivå
- Behov for å engasjere somaliske myndigheter, og samtidig treffe tiltak som reduserer risikoen for misbruk og korrupsjon
- Samarbeidsstrukturen mellom somaliske myndigheter og giverne – The Somali Compact – har bidratt til bedre dialog og koordinering, men kan fortsatt utnyttes bedre
- Investeringer i mer og bedre monitorering og evaluering kan bidra til bedre bistand