Norge – en markant internasjonal pådriver

Norge har lang tradisjon for å påta seg en rolle som internasjonal pådriver i utviklingsspørsmål gjennom å støtte initiativer som fokuserer på systemendringer.

- Norge har bidratt til økt oppmerksomhet rundt de aktuelle sakene og klart å få disse opp på global dagsorden. Norge har også lykkes med å få på plass større politiske og økonomiske forpliktelser fra andre donorer, sier seniorrådgiver Balbir Singh, som har ledet evalueringen for evalueringsavdelingen i Norad.

Evalueringsavdelingen har fått kartlagt Norges pådrivervirksomhet i perioden 2005-2014. Evalueringen fokuserer på fire globale engasjement; nemlig satsinger på områder som barne- og mødrehelse, kvinner, fred og sikkerhet, ulovlig kapitalflukt og regjeringens pågående utdanningssatsing.

• Se hele rapporten: Evaluation of Norway’s support for advocacy in the development policy arena

Flere mødre og barn overlever

Norges innsats har bidratt til etablering og implementering av nye globale initiativ innenfor barne- og mødrehelse, kvinne-, fred- og sikkerhetssatsing.

- Evalueringen viser at Norge oppfattes å ha bidratt til nedgangen i barne- og mødredødeligheten fra 1990, forteller Singh.

Norge har også vært med å etablere et pålitelig kunnskapsgrunnlag, og endringer i lovverk i satsingen mot ulovlig kapitalflukt. Nå er Utenriksdepartementet i gang med å mobilisere internasjonal støtte til departementets pågående utdanningssatsing.

- Norge er internasjonal pådriver gjennom formelle og uformelle møter og samtaler med politisk ledelse i andre land. Hovedvirkemiddel i påvirkningsarbeid er koalisjonsbygging gjennom megling og / eller lobbyvirksomhet.

Konsensus oppnådd på politisk nivå er iverksatt gjennom strategiske samarbeid med multilaterale organisasjoner, sivilsamfunnsorganisasjoner og til dels forskningsinstitusjoner i Norge og utlandet. Bilaterale samarbeid med andre donorland har vært sentralt i noen satsinger.

Innenrikspolitikk påvirker engasjement

- Evalueringen viser at innenrikspolitiske prioriteringer er den mest avgjørende faktoren som forklarer både valg og tidspunkt for et bestemt engasjement, forteller Singh.

Global utvikling og globale prosesser påvirker også prioritert innsats på de valgte områdene. Den pågående satsingen på utdanning fyller tomrom som har kommet i stand på grunn av vedvarende nedgang i globale bevilgninger til utdanningssektor.

Valgene er også delvis påvirket av Norges komparative fortrinn, som ligger i Norges historiske engasjementet i styrking av menneskerettigheter og fredsbygging.

- Evalueringsteamet finner at Norge oppfattes av andre som en fleksibel samarbeidspartner som har vilje og evne til å fokusere på sak – uten noen skjult agenda. Norges finansielle styrke samt erfaring og kompetanse på bestemte saksområder, for eksempel erfaring og troverdighet i forvaltningen av olje- og gassinntekter, gir vekt og legitimitet til norsk innsats, sier Singh.

Anbefalinger fra evalueringsavdelingen

- Alle engasjementene vi har tatt for oss i denne evalueringen, har svært ambisiøse mål og krever langsiktig innsats. Det er risiko også for et misforhold mellom omfang av engasjementene og tilgjengelig kapasitet i norsk utenrikstjeneste, sier Per Øyvind Bastøe, evalueringsdirektør i Norad.

Evalueringen trekker også frem at privat sektor ikke har hatt noen fremtredende rolle i noen av engasjementene. Innsats for å påvirke grasrotnivå, for eksempel ved bruk av holdningskampanjer for å påvirke adferd, er fraværende i alle engasjementene.

På bakgrunn av evalueringen har evalueringsavdelingen i Norad fire anbefalinger til Utenriksdepartementet:

• Å gå for satsinger hvor Norge har et komparative fortrinn, hvor samfunnsutviklingen både i Norge og internasjonalt er reflektert.
  
  
• Å være realistisk ved å justere ambisjoner og planer med tanke på ressurstilgang og eksisterende forpliktelser, og å unngå press for å formalisere små og mellomstore engasjementer.
  
  
• Trekke på faglige ressurser der de finnes. Dette innebærer: 
  • Institusjonalisering av kunnskapsforvaltning
  • Effektiv kunnskapsdeling mellom Utenriksdepartementet og Norad
  • Aktiv bruk av internt arbeidsmarked i utenrikstjenesten for å sikre faglige ressurser der de trengs
  • Partnerskap med eksterne offentlige og private aktører
    
    
• Å utarbeide en exit-strategi for pådriverinnsatsen for hvert engasjement – på politisk nivå.

Evalueringen ble lagt frem på et åpent seminar i Norad 1. september 2016.