Store utfordringer i utdanningsbistanden
Norge har i perioden 2009-2013 gitt 3,79 milliarder kroner til grunnutdanning gjennom multilaterale organisasjoner. Unicef og Global Partnership for Education (GPE) mottar størsteparten av disse midlene. Nesten tre fjerdedeler går til Unicef og nesten en fjerdedel til GPE.
Norads evalueringsavdeling har engasjert et uavhengig evalueringsteam for å undersøke organisasjonenes arbeid med grunnutdanning. I dag ble rapporten offentliggjort.
Et hovedspørsmål er hvorvidt Unicef og GPE er effektive kanaler for norsk bistand.
- Evalueringsrapporten har sett på resultater, bistandsforvaltning og finansiering av utdanning. Deler av det som kommer fram i rapporten er alvorlig kritikk, sier prosjektleder Eva Kløve i Norads evalueringsavdeling.
- Samtidig har både Unicef og GPE fått til mye bra, spesielt i få flere jenter på skole, og de har flere steder bidratt til et bedre læringsmiljø for barna.
Mangelfull forvaltning
Unicef får kritikk for sin kvalitetssikring av bistanden. De oppnår bare moderat score når det gjelder finansiering, klar ansvarsfordeling, faglig støtte og kompetanse. Unicef får også dårlig score på spørsmålet om forutsetningene er til stede for å oppnå ønskede mål.
Et av problemene er at de i hovedsak bare rapporterer på umiddelbare resultater som læreropplæring, men ikke på effekter, som hvorvidt opplæringen har ført til at barn lærer mer på skolen.
- Når effekter måles, gjøres det ofte ikke konsistent. Derfor blir det vanskelig å vite hva som har skjedd. Det er stor variasjon i rapporteringen fra Unicefs landkontorer, sier Kløve.
Unicef blir derimot løftet frem som gode på prioriteringer og på hvordan organisasjonens styre er satt sammen. Det gjelder også GPE. I tillegg scorer GPE godt på finansieringsmodell, faglig støtte og kompetanse. GPE får også skryt for de eksterne gjennomgangene de gjennomfører for å kvalitetssikre virksomheten. Utover dette kommer GPE moderat ut i evalueringen.
En av de største svakhetene hos GPE ligger i kvaliteten på de nasjonale utdanningsplanene, som godkjennes av GPE-partnere før penger utbetales.
Læringsutbytte
Ett av målene for den norske bistanden er at elevene skal få økt læringsutbytte.
Kun ett av de ti evaluerte landene, Etiopia, kunne dokumentere å ha oppnådd dette målet.
Mali og Mosambik kunne vise til delvis vellykkede resultater.
De siste syv landene kunne ikke dokumentere å ha oppnådd målet.
I de fleste av landene som ble evaluert ble det bygget flere klasserom, gitt læreropplæring og delt ut læringsmateriell. I landene der målet om økt læringsutbytte ikke ble oppnådd, gikk det igjen at man har vært mer opptatt av slike innsatsfaktorer enn av faktorer som er viktigere for å oppnå bedre læring, slik som hvor mye tid hver lærer bruker per elev, og om undervisningen foregår på barnas morsmål.
Anbefalinger
Evalueringsteamet kommer med flere anbefalinger for å oppnå bedre resultater og bedre bistandsadministrasjon i Unicef og GPE.
Noen av anbefalingene:
- Prioritere forbedring av elevers læringsutbytte, blant annet gjennom at det måles. Øke fokuset på marginaliserte grupper. Styrke likestilling i ungdomsskolen.
- Unicef bør drastisk forbedre kvaliteten på sine analyser og rapportering.
- GPE bør klargjøre ansvarsfordelingen mellom partnerne på landnivå
- GPE bør finne måter å øke kvaliteten på nasjonale utdanningsplaner på, samtidig som de fortsetter å følge prinsippet om nasjonalt eierskap.