- Usikker langtidseffekt av Norges Haiti-innsats
12. januar 2010 ble Haiti rammet av et voldsomt jordskjelv. Mer enn 220.000 mennesker mistet livet, over 300.000 ble skadet og mer enn 1,5 millioner mennesker mistet hjemmene sine. Haiti har vært et av de fattigste landene på det amerikanske kontinentet i flere tiår, og situasjonen etter jordskjelvet var både uoversiktlig og kaotisk.
Politisk ledelse i Utenriksdepartementet bestemte raskt at Norge skulle gi betydelig støtte til gjenoppbygning av landet. Nå, fem år etter jordskjelvet, foreligger den første evalueringen av innsatsen.
- Rapporten handler om den norske innsatsen i Haiti, men det er mye å lære av disse erfaringene som vil være til nytte ved framtidige norske innsatser i humanitære katastrofer i andre land, sier Tale Kvalvaag, avdelingsdirektør i evalueringsavdelingen i Norad som har bestilt evalueringen.
Spredt norsk innsats
På tre år, fra 2010 til 2012, ga Norge over 800 millioner kroner i bistand til Haiti. Om lag en fjerdedel av midlene ble brukt til å dekke umiddelbare humanitære behov. Resten gikk til langsiktig gjenoppbygging og utvikling, blant annet med vekt på å redusere befolkningens sårbarhet i framtidige naturkatastrofer.
Pengene ble spredt på ulike tematiske områder og ulike former for bistand. Totalt støttet Norge 81 programmer som helsetiltak, provisoriske kjøkken, elektrifisering, skogplanting og demokratisering.
En stor andel av den norske støtten ble innledningsvis gitt via flergiverfondet Haiti Reconstruction Fund (HRF), et samarbeid mellom haitianske myndigheter og det internasjonale samfunnet, administrert av Verdensbanken.
Norge avsluttet støtten til dette fondet da det ikke fungerte etter hensikten. Blant annet tok det for lang tid før pengene fra fondet kom befolkningen til gode. Videre ble den norske støtten fordelt mellom ulike organisasjoner, FN, Verdensbanken, flergiverfond og regionale myndigheter.
- Les mer om norsk bistand til Haiti på Norads landsider
Usikker effekt
Det har ikke vært mulig å mulig å konkludere på de samlede effektene av den norske innsatsen, ifølge evalueringsteamet. En av grunnene er at effektene på kort sikt ikke er godt nok dokumentert, blant annet for den humanitære innsatsen. Det fins mye dokumentasjon om de umiddelbare resultatene (outputs) av innsatsen, men lite informasjon om hvilke effekter dette har hatt for de fattige.
Størstedelen av innsatsen har imidlertid hatt som mål å bidra til gjenoppbygging og å gjøre folk bedre rustet ved framtidige katastrofer. Dette er langsiktige effekter som det er for tidlig å si noe sikkert om. Rapporten sier at slike langsiktige effekter er sannsynlige, men at det er stor usikkerhet om dette.
- Alt i alt vurderer evalueringsteamet det slik at effekten av den norske støtten har vært «moderat», men de viser altså til stor usikkerhet om framtidige effekter, sier Kvalvaag.
En viktig årsak til usikkerheten er, ifølge rapporten, at Norge manglet en helhetlig strategi for innsatsen basert på en grundig politisk analyse av den haitianske konteksten. Det manglet også vurderinger av alternative måter å støtte Haiti på og risikoanalyse av den valgte innsatsen. Evalueringsrapporten viser også at det var et svakt kunnskapsgrunnlag for beslutningene som Norge tok.
Gjorde noen gode valg
Jordskjelvet rammet spesielt hovedstaden Port-au-Prince, og dermed også store deler av statsadministrasjonen. Det var en svært krevende og kaotisk situasjon internasjonale givere gikk inn. Evalueringsteamet berømmer norske myndigheter for tidlig å ha tatt beslutningen om å tenke langsiktig.
- Det at Norge raskt bestemte seg for å tenke langsiktig i hvordan de ga støtten, får de ros for i rapporten. Det er ofte et problem at når den kortvarige, mest akutte fasen av en humanitær krise er over, så trekker alle givere seg ut, sier Kvalvaag.
Norge valgte tidlig å konsentrere norsk støtte til Départementet du Sud, et geografisk område sør i landet, et annet valg de får skryt for i evalueringsrapporten. Mange internasjonale givere opererte i hovedstaden, og det var behov for givere som kunne støtte prosjekter også utenfor hovedstaden.
I dette området la Norge mye vekt på støtte til miljø og bærekraftig energi, samt helse.
Lærdommer
Samtidig ble Norge, ifølge evalueringsteamet, ansett som en fleksibel giver, som kunne ta raske beslutninger. Det er et godt trekk ved Norge som giverland, fremholder evalueringsteamet, som anbefaler Norge å finne bedre måter å kombinere fleksibilitet med bedre struktur og strategi på.
Evalueringsteamet har også vurdert hvorvidt den norske innsatsen har bidratt til håndfaste forbedringer for Haitis fattigste. I rapporten blir Norge kritisert for at mange av prosjektene ikke har vært direkte målrettet mot denne målgruppen.
Ifølge evalueringsteamet er det derfor usannsynlig at den norske innsatsen vil føre til direkte forbedringer for de mest sårbare gruppene i samfunnet, men at innsatsen vil kunne ha indirekte positive effekter for de fattigste. Rapporten viser også at noen helt konkrete prosjekter, som støtte til fiskerikooperativer, vil kunne ha positive effekter for Haitis fattigste.
Et annet mål for evalueringen har vært å lære av den norske innsatsen til andre tilsvarende situasjoner.
- Mye tyder på at et bedre strategisk arbeid, med gode risikoanalyser og kunnskapsforvaltning, vil øke sannsynligheten for at støtten får størst mulig effekt, avslutter Tale Kvalvaag, avdelingsdirektør i evalueringsavdelingen i Norad.
Evalueringensrapporten ble presentert på et åpent seminar i Norad 12. januar 2015.