Sivilsamfunnsorganisasjoner bidrar i klima- og skogsatsingen
Hvor mye:
Siden 2007 har den norske stat gitt opptil 3 milliarder kroner årlig til arbeid mot utslipp ved avskoging og skogforringelse (REDD) i utviklingsland gjennom det norske klima og skoginitiativet. Mellom 2009-2012 har 40 sivilsamfunns- og forskningsorganisasjoner mottatt til sammen 650 millioner kroner til lokale, nasjonale og internasjonale prosjekter under dette initiativet. Denne støtten har nå blitt evaluert og omfatter feltarbeid i fire land: Indonesia, Peru, Kamerun og Den demokratiske republikken Kongo.
Sivilt samfunns betydelige kompetanse og kapasitet på feltet er ansett som en forutsetning for å lykkes med etableringen av mekanismer for redusert avskoging (såkalte REDD‐mekanismer). Innspill, kritiske vurderinger og forslag fra det sivile samfunn kan bidra til etableringen av robuste strategier og avtaleverk for reduserte klimautslipp fra avskoging og skogforringelse.
I Peru bruker myndighetene WWFs tilnærming som grunnlag når de implementerer REDD+ nasjonalt. I Indonesia har Clinton Climate Initiative (CCI) bidratt til at nyetablerte kvinnegrupper har fått helt nye inntektskilder.
Økt kompetanse
Mange av organisasjonene har bidratt til betydelig økt kapasitet og kompetanse om klima og skog i sivilsamfunn både lokalt og nasjonalt. Flere har også fått økt interesse og kunnskap. Evalueringen viser også at de fleste prosjektene er godt tilpasset nasjonale prosesser. Arbeidet med å informere om og sikre urfolks og andres rettigheter som lever av skogen har vært et viktig og positivt bidrag til nasjonale skog- og klimaplaner.
De konkrete prosjektene har i hovedsak fokus på samfunnsutvikling og forbedring av folks levebrød. Selv om mange av prosjektene er på tidlige stadier, har mange bidratt med positive resultater.
Må planlegge utfasing
Funnene viser at sivilsamfunnsorganisasjoner og forskningsinstitusjoner vil fortsette å være viktige aktører for å oppnå det norske klima og skoginitiativets mål. Men teamet understeker at fordi tilskuddet ikke nødvendigvis blir fornyet er man nødt til å ha en utfasingsplan som justerer forventningsnivå blandt urfolk og andre som lever av skogen.
Anbefaler bedre oppfølging og læring
På tross av disse positive funnene, mener evalueringsteamet at det burde være mulig å lære mer av de løpende erfaringene enn hva som er tilfelle nå. De mener at norske myndigheter har gitt for lite oppmerksomhet til en helhetlig overvåking av tiltaksporteføljen. Systemene for rapportering av resultater og erfaringer fra de enkelte prosjektene er heller ikke tilstrekkelig.
- Med en mer helhetlig og strategisk tilnærming til forvaltningen av porteføljen og forbedrede systemer for rapportering og kunnskapsforvaltning, vil mulighetene for læring bli bedre. Det bør derfor sette av ressurser for å finne gode løsninger for rapportering - også fra tiltak og organisasjoner som bare får deler av sine midler fra Norge. Dette vil, sier evalueringsteamet, bidra til bedre og mer løpende læring og gi bedre grunnlag for justeringer underveis. Det bør være et mål å gjøre gevinsten større enn summen av de enkelte prosjektene.