Søstrene Grazia Lobota, 27 år (i sort) og Nachelle Pisome, 29 år (i blått) jobber som landarbeidere for Jean Jaques Mazzoa.
KONGO: Søstrene Grazia Lobota, 27 år (i sort) og Nachelle Pisome, 29 år (i blått) jobber som landarbeidere. De eier ikke eget land, og må jobbe for andre for å tjene til livets opphold.
Photo: Norad

Ny rapport: Prisen på en tryggere framtid 

Norad-rapporten "Prisen på en tryggere framtid" tar utgangspunkt i bærekraftsmålene og Parisavtalen fra 2015 og gjør opp status for hva som vil kreves av utvikling og finansiering for å nå bærekraftsmålene i 2030. Funnene viser at de økonomiske utfordringene med å nå  målene er langt større nå enn i 2015. Det er først og fremst i de fattigste landene gapet mellom behov og muligheter for egenfinansiering har økt og må tas bedre fatt i.

– Rapporten viser at de fattigste landene er langt unna å makte tilstrekkelig finansiering og utvikling på egenhånd til kunne nå bærekraftsmålene i 2030. For å få til ny framgang mot målene – og også for at privat finansiering skal bidra mer til dette - må internasjonal bistand øke, sier rapportforfatter og fagdirektør i Norad Lars A. Loe. Han understreker at gevinstene ved å gjøre det som trengs er det mangedobbelte av kostnadene. I globalt perspektiv er ikke den største  utfordringen prislappen, men stor økonomisk ulikhet og mulighetene for å skyve kostnader over på andre land.  

Rapporten Prisen på en tryggere framtid gir en overordnet oversikt over hva forskning og utredning, blant annet fra kilder som Verdensbanken og OECD, sier om hva som skal til av økte utgifter og utvikling for å nå bærekraftsmålene. I rapporten løftes det også fram konkrete eksempler fra Vietnam, Malawi, Rwanda og fem Sahel-land.

Rapporten viser blant annet:
  • Heller enn en verden fri for ekstremfattigdom peker trendene nå mot nærmere 600 millioner ekstremfattige i 2030. Uten styrket finansiering og utvikling er det reell fare for at alvorlige fattigdomsutfordringer ikke bare vil vedvare til utpå 2030 tallet, men for noen land vil kunne vare helt til 2050.
  • Løsning av klimautfordringen vil gi enorme gevinster men må adressere ulikhet, finansiering og omstilling samtidig. Utslipp av klimagasser per innbygger er 33 ganger høyere i høyinntektsland enn i lavinntektsland, og 22 ganger høyere i høyere mellominntektsland enn i lavinntektsland. Samlede utslipp av klimagasser øker nå mest i mellominntektslandene, som omfatter over halvparten av klodens innbyggere, herunder India og Kina.
  • For de fattigste landene kan ekstrautgiftene som kreves for å nå bærekraftsmålene utgjøre flere ganger mer enn i hovedtyngden av mellominntektsland, målt som andel av økonomiene. Utfordringen er betydelig også for mellominntektsland, men disse har inntektsgrunnlag og utsikter med større muligheter for egenfinansiering.
  • For de fattigste landene er innsats for å øke skatteinntekter viktig, men potensialet for å få det til begrenset fram til 2030. Privat kapital har bidratt mindre enn ambisjonen var da bærekraftsmålene ble satt, og økte bidrag møter nå kraftig motvind fra global økonomi og fare for gjeldskriser i mange land.

Hele rapporten kan lastes ned her.

Rapporten ble også presentert på Norad-konferansen 2023. Se opptak fra konferansen her.

 

Published 30.01.2023
Last updated 30.01.2023