En historisk dom i Indonesia gir urfolk og andre lokalsamfunn formelle rettigheter til skogen deres.
I 2013 anerkjente Indonesias grunnlovsdomstol landrettigheter for urfolk. Dette ble oppnådd etter innsats fra urfolksorganisasjoner som AMAN. Men arbeidet er ikke ferdig: Det gjenstår fortsatt at de første skogområdene blir anerkjent av både lokale og nasjonale myndigheter.
Photo: Marit Hverven/Norad

Sivilt samfunn bidrar til å bevare verdens skoger

Urfolk avslører ulovlig hogst med smart bruk av teknologi, og verdens største regnskog nærmer seg en milepæl innen skogbevaring.

Dette er nøkkelresultater innen det norske klima- og skoginitiativets (KoS) finansiering til sivilt samfunn. En ny rapport fra Norad oppsummerer resultater fra sivilsamfunnsaktører som fikk støtte gjennom Norad i perioden 2013-2015.

- Sivilsamfunnsaktører har jobbet strategisk for å bidra til at arbeidet med å redusere avskoging i tropiske skoger er bærekraftig og har støtte i lokalbefolkningen, sier Lomøy.

42 prosjekter har blitt utført av sivilsamfunnsorganisasjoner, deriblant urfolksnettverk, lokale vaktbikkje-aktører og formidlere av kunnskap.

Generelle resultater

  • 3,8 millioner mennesker har nå sin hovedinntekt fra bærekraftig jordbruk og bruk av skogen.

  • 13 organisasjoner melder at urfolk og skogavhengige lokalsamfunn har fått landrettigheter med støtte fra organisasjonene.

  • 19 organisasjoner melder at de har bidratt til å redusere utslipp fra avskoging. Eksempler på aktiviteter som reduserer avskoging kan inkludere å påvirke private foretak, utvikle nye og alternative inntektskilder og påvirkning av REDD+-programmer.

Organisasjonene som har fått støtte har oppnådd viktige resultater på land- og regionnivå i skogland.

Fremgang i verdens nest største regnskog

Mai Ndombe-regionen i Den demokratiske republikken Kongo er den første afrikanske provinsen som har signert en avtale med Verdensbankens karbonfond.

Programmet skal fungere som et pilotprosjekt for grønn vekst i Kongobassenget, verdens nest største regnskog. Dette kan bli en betydelig klimahandling på det afrikanske kontinentet.

Sivilsamfunnsaktører har sørget for en mer inkluderende prosess i utviklingen av programmet med myndigheter, medlemmer av lokalsamfunnet, sivilsamfunnsorganisasjoner og privat sektor.

Smart bruk av teknologi

Lokale skogsamfunn har tatt i bruk et overvåkningssystem basert på smarttelefoner som har bygget opp en kapasitet for overvåkning av årsaker til avskoging og sosiale problemstillinger. Dette har gitt informasjon som har bidratt til å informere politisk praksis.

Overvåkningen førte til reduksjon av ikke-tradisjonelle metoder for jakt og fiske som la press på skogen.

Ulovlig hogd tømmer beslaglagt

Et skip lastet med illegal hogst fra Peru ble identifisert. En Interpol-ledet politioperasjon greide å beslaglegge fartøyet i Mexico før det nådde sin endedestinasjon USA.

Resultatet var at 1,2 millioner kubikkmeter med ulovlig hogd tømmer verdt 4, 2 millioner kroner ble konfiskert. Dette sendte et viktig signal til kriminelle nettverk som driver ulovlig hogst i området.

Lokalsamfunns tradisjonelle rettigheter anerkjent

I Indonesia har flere organisasjoner jobbet med å sikre rettigheter for urfolk og lokalsamfunn.

I 2013 anerkjente grunnlovsdomstolen tradisjonelle rettigheter for urfolk og lokalbefolkninger til skogene som den indonesiske staten tidligere har gjort krav på som statlige skoger. Dette skjedde etter kontinuerlig arbeid med organisasjoner som AMAN (Aliansi Masyarakat Adat Nusantara).

•          Les mer om det sivile samfunns innsats for å sikre tradisjonelle rettigheter (engelsk)

Møtes i Oslo

Disse organisajonene skal møte andre sentrale fagfolk og ledere på konferansen Oslo REDD Exchange som arrangeres i Oslo 14.-15. juni 2016 for å utveksle ideer, erfaringer og perspektiver.

Bonde i indonesisk lokalsamfunn som har fått rett til egen skog
Historisk dom i Indonesia
En historisk dom i Indonesia gir urfolk og andre lokalsamfunn formelle rettigheter til skogen deres.
Published 10.06.2016
Last updated 10.06.2016