Verdens matproduksjon må øke med opptil 60 prosent

I 2009 led én milliard mennesker av sult og underernæring. I dag er tallet anslått til å ligge under 800 millioner. Arbeidet har gått fremover, men det er fortsatt lang vei til dette tallet ligger på null.

- I 2014 synker fortsatt antall mennesker som lider av sult og underernæring, men utviklingen er ujevnt fordelt, sier Anne Beathe Tvinnereim, leder for Norads seksjon for miljø og matsikkerhet.

I dag produseres det i prinsippet nok mat, men verdens befolkning er forventet å øke til ni milliarder i 2050. Dette vil kreve en 60 prosents økning i matproduksjonen. Disse problemene blir omtalt i Norads årsrapport for matsikkerhet 2014.

Småskalalandbruk og -fiske, utvikling i privat sektor og kvinners muligheter er hovedtemaene for Norads årlige rapport for matsikkerhet 2014.

• Les Norads rapport for matsikkerhet 2014 (engelsk)

Økt press på ressursene

Utfordringene ved matsikkerhet går hardest utover land der fattigdom og matusikkerhet allerede er et stort problem.

- I Afrika øker antallet sultende, blant annet på grunn av sterkt økende befolkningstall. Deler av verden er også sterkt preget av krig og konflikt. Det utfordrer matsikkerhet både på kort og lang sikt i disse regionene, sier Tvinnereim.

- Retten til mat er en menneskerettighet. En befolkning som ikke får nok ernæringsriktig mat vil heller ikke være i stand til å bygge og ivareta er samfunn som gir grunnleggende rettigheter og velferd for alle grupper, sier seniorrådgiver Anne Wetlesen, som jobber med matsikkerhet i Norad.

- Barn som ikke får nok næring vil ikke kunne utvikle seg til sitt potensiale, noe som vil prege samfunnene i framtida, legger hun til.

• Les mer om retten til mat

Bedre utnyttelse av jorda

3,9 prosent av norsk bistand gikk til bilateral støtte for matsikkerhet i 2014. Det tilsvarer 1,2 milliarder av totalt 31,7 milliarder norske kroner av norske bistandsmidler.

Å gi bønder mulighet til å høste mer av den jorden de har til rådighet, er en sentral del av bistanden. Norge støtter utvikling og spredning av metoder og teknologi som kan gi høyere avlinger og samtidig være mer robuste mot klimaendringer.

- Gjennom tilgang til bedre teknologi vil bøndene få større avkastning og økt inntekt. Dette er et viktig bidrag til økonomisk utvikling og til å komme ut av fattigdomsfellen, sier seniorrådgiver Jan-Erik Studsrød som jobber med matsikkerhet og landbruk i Norad.

Programmer i Zambia, Malawi og Mosambik har vist gode resultater for økte avlinger.
Forbedrede metoder har i visse tilfeller økt avlinger med så mye som 33 prosent.

• Les mer om matsikkerhet og landbruk

Utvikling i privat sektor gir bøndene økte inntekter

I dag produseres det nok mat til alle i verden, men 30 prosent av all mat som blir produsert går til spille. Årsakene varierer drastisk fra utviklingsland til industriland.

I nord kaster forbrukere mat. I sør går maten til spille på veien fra bonden til markedet.

Mange bønder i utviklingsland er ikke i stand til å selge maten de produserer. Dårlige transportsystemer, begrenset forhandlingskraft og manglende evne til å levere kvaliteten som er etterspurt, er blant årsakene. Bøndene mister dermed inntektsmuligheter og mat går tapt.

Norge satser på å fremme samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Dette er nødvendig for at småskala matprodusenter får solgt sine produkter på markeder innenlands.

Et eksempel på vellykket bistand til privat sektor er Marine Business Development Programme i Madagaskar. Her har utviklingen ført til økt inntjening på opprett av alger, sjøpølser og ferskvannsfisken tilapia. I oktober 2014 genererte avlingene overskudd som lå over minstelønnen i Madagaskar. Arbeidet har trolig ennå ikke nådd sitt fulle potensial.

• Les mer om matsikkerhet og fisk

Likestilling gir høyere avlinger

Styrking av kvinners rettigheter kan ha stor innvirkning på avlingene til kvinnelige småbønder i utviklingsland. Faktisk så mye som 20-30 prosent, ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).

- Temaet om kvinners muligheter er viktige fordi kvinnelige småbrukere produserer 60-80 prosent av maten som spises lokalt i Afrika. Samtidig har ikke kvinner samme muligheter som menn til å få opplæring, jordbruksveiledning, kreditt, tilgang til innsatsfaktorer, pluss at de i mange land ikke har sikker tilgang til jord, sier seniorrådgiver Bodil Maal som har kvinner og matsikkerhet som arbeidsområde i Norad.

Dersom kvinner på landsbygda hadde hatt samme tilgang til jord, teknologi, finansielle tjenester, utdanning og markeder som menn, hadde landbruksproduksjon økt. Ifølge et anslag fra FAO ville det redusere antallet sultne og underernærte mennesker med 100-150 millioner.

Norad støtter flere programmer som har kvinner på agendaen, deriblant New Partnership for Africa’s Development (NEPAD). De har utformet det femårige programmet Gender Climate Change Agricultural Support Programme (GCCASP), som jobber for høyere deltakelse av kvinner, småbønder, ungdom og andre utsatte grupper i planleggings- og beslutningsprosesser innen landbruk og klimaendringer.