Hvordan sikre en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter? Fram til i dag har økonomisk utvikling globalt skjedd på bekostning av nedbygging av natur, utryddelse av arter og voldsomme klimagassutslipp. Ingen land har til nå knekt koden for å sikre høy sosial og menneskelig utvikling uten samtidig å overgå planetens tålegrenser.
Løsninger for mennesker, klima og natur
Norad-rapporten «Bistandens bidrag til å redusere klimagassutslipp: løsninger for mennesker, klima og natur» undersøker hvordan norsk bistand kan bidra til å redusere klimagassutslipp og bekjempe fattigdom samtidig?
Vi skal ikke underspille at det kan være reelle motsetninger mellom disse tre hensynene. Vi ser det for eksempel i hjemlige debatter om vindmøller og inngrep i norsk natur. Og vi ser det i fattige land med behov for store sosiale fremskritt.
Last ned rapporten: Bistandens bidrag til å redusere klimagassutslipp: Løsninger for mennesker, klima og miljø
Mer av det vi er gode på
I rapporten beskriver vi områder der det er mulig å finne gode løsninger som kan ivareta alle tre hensyn; områder som norsk bistand allerede har tradisjon for:
Ren energi og energiomstilling: Norsk bistand kan for eksempel gjøre mer for å motivere til investeringer i fornybar energi i fattige land. Dette kan blant annet skje gjennom at bistanden bidrar med risikoavlastning med instrumenter som vi vet fungerer.
Tiltak: Norad foreslår en utvidet garantiordning for fornybar energi og oppskalering og modernisering av bedriftsstøtteordningen, som tiltak som kan bidra til energiomstilling i utviklingsland.
Naturbaserte løsninger: Bevaring av natur spiller en avgjørende rolle både for å lagre karbon, beskytte mot ekstremvær og å bidra til klimatilpasning. Og urfolk spiller en sentral rolle for bærekraftig bevaring av naturen. Dette mener vi bør gjenspeiles i bredden av norsk bistand.
Tiltak: Norad foreslår å prioritere urfolk som gruppe, innovativ finansiering av natur og havbaserte løsninger som tiltak for å sikre bevaring av natur.
Bærekraftige matsystemer: Klimasmart matproduksjon, redusert matsvinn og bedre forvaltning av naturens ressurser fra hav og land er eksempler på andre områder norsk bistand bør vurdere å prioritere høyere.
Tiltak: Norad foreslår å prioritere klimasmart matproduksjon, redusere matsvinn og bærekraftig arealforvaltning.
Nye områder mot år 2030
Vi har også undersøkt nye områder det kan være verdifullt å satse på fram mot 2030. Her foreslår vi tre temaer. Disse er omfattende og tverrgående, men vi tror likevel det er mulig å lage gode, konkrete satsinger for norsk bistand her.
Grønne skatter: Grønne skatter kan bidra til kostnadseffektive klimaløsninger, der politikerne ønsker å innføre dem. Bistanden kan bidra med ekspertise og bistå myndighetene med å innføre bedre skattesystemer på en rettferdig og effektiv måte.
Sirkulær økonomi: Norsk bistand kan hjelpe med støtte til å utvikle sirkulære forretningsmodeller, og støtte omstilling til en mer sirkulær økonomi. Som bistandsgiver kan Norge sørge for at teknologiske løsninger er tilgjengelig for alle.
Urbanisering og grønn byutvikling: Verdens befolkning bor i økende grad i byer, og mye av omstillingen mot mer klimavennlig utvikling må skje i byer. Byen er en sentral arena for fattigdomsbekjempelse, klimakutt og klimatilpasning.
Bistand mot 2030
Dette er en rapport fra prosjektet Bistand mot 2030. Rapporten stiller tre hovedspørsmål:
- For det første: Hvordan skal vi forstå og bekjempe klima- og naturkrisen innen bistandens mandat om å redusere fattigdom?
- For det andre: Hva vet vi om hvordan ulike bistandstiltak fører til reduserte klimagassutslipp?
- Og for det tredje: Hva kan være relevante satsinger fram mot 2030?
De seks overnevnte tiltakene er starten på en diskusjon om hvordan vi skal ta innover oss klima- og naturkrisen innen bistanden, og hvordan vi kan levere på både bærekraftsmålene og Parisavtalen i årene fremover.
Om grafen:Grafen sammenstiller alle lands økologiske fotavtrykk og menneskelige utvikling. Nederst til høyre i grafen er kombinasjonen av høy menneskelig utvikling innenfor jordklodens kapasitet. Norge er et av mange land som skårer høyt på høy menneskelig utvikling, men langt utenfor klodens kapasitet. Antall jordkloder (globale fotavtrykk) er et mål på hvor mye areal av biologisk produktivt land og vann et individ, en befolkning eller aktivitet krever for å produsere alle ressursene det bruker og for å absorbere avfallet det genererer, ved hjelp av rådende teknologi og ressursforvaltning. Det økologiske fotavtrykket måles vanligvis i antall jordkloder (globale hektar).