2,24 milliarder til norske organisasjoner

Bevilgningen dekker tiltak som skal styrke sivilt samfunn i utviklingsland og dets evne og kapasitet til å fremme utvikling i eget land. Ett av kriteriene i årets runde er at tiltakene må bidra til å oppnå bærekraftsmålene og prinsippet om at ingen skal utelates.

 

 

Norad inngår inntil femårige avtaler som gir organisasjonene rom til å utvikle et langsiktig arbeid, basert på egne prioriteringer og i samarbeid med sine partnere.

 

- Sivilsamfunnsorganisasjonene er sentrale aktører i arbeidet for utsatte grupper og deres rettigheter, understreker Fone.

Av 23 søknader ble 12 vurdert som gode nok til å gjennomgå full søknadsbehandling. Ti av disse har fått avtale. Av de øvrige ble noen avslått på formelt grunnlag, mens andre ikke nådde opp i konkurransen. Se oversikt over organisasjonene og hvor mye støtte de får lenger ned i saken.

 

Søknadene er vurdert ved hjelp av verktøyet RAM (Resource Allocation Model). Organisasjoner som oppnådde høy score ved hjelp av RAM-metoden, har fått en økning på opptil 15 prosent fra tidligere år (2018). Andre organisasjoner har fått reduksjon på inntil 15 prosent.

 

- Det er et betydelig ansvar å forvalte bistandsmidler som skal til verdens fattige. Derfor setter vi klare krav og premierer de som leverer best søknader og kan vise til oppnådde resultater. De med lavest kvalitet fases ut eller får redusert tilskudd, forteller Fone.

 

Til forskjell fra tidligere år fikk alle søkere en tilbakemelding fra Norad i desember med RAM-score og tentativ tildeling. Søkere som gikk videre derifra, ble bedt om å bidra med tilleggsinformasjon og eventuelt forbedringer.

 

Dialogen mellom Norad og organisasjonene som gikk videre i søknadsbehandlingen har tatt noe mer tid enn forventet, forteller Fone. Særlig for de større organisasjonene var det behov for utbedringer av for eksempel risikoanalyse og resultatrammeverk.