Verden er bedre enn du tror
Nordmenn flest bommer rett og slett mye på tilstanden i verden. Undersøkelsen er utviklet av svenske Gapminder og har vært gjennomført i mange land.
Mens helt tilfeldig avkryssing i snitt ville gitt fire av tolv rette svar, var gjennomsnittet riktige svar i undersøkelsen 2,3. Noen eksempler på misoppfatninger:
- 73 prosent tror at majoriteten av verdens befolkning bor i lavinntektsland, mens det riktige svaret er at de fleste bor i mellominntektsland.
- 75 prosent svarer at andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom har fordoblet seg eller forblitt uendret, mens faktum er at andelen er nesten halvert.
- De færreste har fått med seg andre viktige framskritt, som at over 60 prosent av jenter i lavinntektsland blir ferdig med grunnskolen eller at 80 prosent av verdens befolkning har tilgang på elektrisitet.
Systematisk feil
- Folk tar systematisk feil om verdens utvikling. Vi tror ting går i feil retning og at problemene er større enn de er. Forskning viser at vi i mye større grad fanger opp det negative og det som kan være risiko, sier Norads direktør Jon Lomøy.
- Nordmenn har høyere utdanning og leser mer aviser enn mange andre, men undersøkelsen viser at vi rammes av den samme misforståelsen som alle andre. Vi tror instinktivt på den mest negative nyheten og tror at de utsnittene vi ser av verden, med krig og katastrofer, er hele bildet. Virkeligheten er isteden at de fleste mennesker bor i mellominntektsland, ungene deres går på skole og får vaksiner, sier Lomøy, før han fortsetter:
- Manglende kunnskap om at vi har lyktes med mye, svekker troen på at vi kan nå nye mål om å avskaffe fattigdom eller sørge for at alle barn får gå på skole. Da kan også viljen til innsats svekkes. Det bekymrer meg, sier Lomøy.
På linje med resten av verden
Testresultatene overrasker ikke Gapminder-teamet.
- Jeg er ikke overrasket av resultatene fra Norge. De er i linje med resultater vi har sett fra andre land, kommenterer Olof Granström, prosjektleder i Gapminder.
Han legger til at nordmenn ikke fremstår som mer negative til situasjonen i verden enn mennesker i andre land.
- Test deg selv: Ta Gapminder-testen som undersøkelsen er basert på her
Ikke bare medienes skyld
Granström mener at vi ikke bare kan skylde på media.
- Det handler delvis om det bildet vi får gjennom medier. Samtidig blir det for enkelt å bare skylde på mediene. Vi må også se på oss selv, hvordan vi tenker og hva vi velger å se. Ofte lar vi vår dramatiske instinkter styre hva vi ser rundt omkring oss og det gir oss ofte ett negativt verdensbilde.
En av Norads oppgaver er nettopp å bidra til kunnskap om bærekraftsmålene og resultater av norsk utviklingspolitikk. Norad-direktør Lomøy trekker frem at Norge har vært en viktig aktør for eksempel når det gjelder å vaksinere verdens barn.
- Her er det grunn til å være stolt av bidraget som er gitt av oss i fellesskap. Denne type kunnskap er viktig å få fram, så folk ser at pengene som gis til bistand når fram.
Lomøy er videre opptatt av at rett kunnskap er viktig for å ta rette beslutninger. Sentralt står de 17 bærekraftsmålene som er førende for norsk utviklnigspolitikk.
- Bærekraftsmålene sier at ingen skal utelates, og for å nå det målet trengs målrettet innsats mot de mest marginaliserte. Bare ved å forstå hvordan verden ser ut i dag, kan vi sikre oss at vi tar de beslutningene som gjør at vi når målene vi har satt oss, sier Norads direktør Jon Lomøy.