Derfor lyktes Norge som tilrettelegger i Colombia

Det er en bred oppfatning, både i Norge og internasjonalt, at Norge er en nasjon som har en spesiell tradisjon for å fremme fred. Norge var tilrettelegger i fredsprosessen i Colombia, som førte til en historisk fredsavtale mellom de colombianske myndighetene og FARC i 2016.

Likevel er erfaringene fra Norges engasjement i tidligere fredsprosesser blandede. Hvilke forutsetninger må være til stede for at engasjement i slike prosesser skal være vellykkede?

- En ny evaluering av Norges rolle i fredsprosessen mellom de colombianske myndighetene og FARC i perioden 2010-2016 viser at det norske utenriksapparatet hadde forutsetningene for å lykkes, selv om ikke alt kom på plass i denne prosessen, sier evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe i Norad.

• Last ned evalueringen: A Trusted Facilitator: An Evaluation of Norwegian Engagement in the Peace Process in Colombia

Formålet med evalueringen som er utarbeidet av Norads evalueringsavdeling, har vært å frembringe kunnskap om Norges rolle i denne fredsprosessen, for å bidra til at fremtidig norsk fredsarbeid kan styrkes.

Tillit og kapasitet viktige forutsetninger

- En svært viktig forutsetning for å være tilrettelegger i en fredsprosess er at man har tillit fra partene i fredsprosessen. Både de colombianske myndighetene og FARC hadde tillit til Norge, sier Bastøe og fortsetter:

- Norge har et godt rykte som tilrettelegger i fredsprosesser. I tillegg har norske aktører en lang historie i Colombia, noe som inkluderer et bredt nettverk og god kontekstforståelse. Dette var avgjørende for at Norge ble invitert inn i fredsforhandlingene.

Ett hovedfokus for Norge i denne prosessen var nettopp å bygge tillit. Evalueringen viser at Norge bidro betydelig både for å skape tillit mellom Norge og partene, og mellom partene.

Evalueringen finner imidlertid at mer kunne vært gjort for å bygge tillit til fredsprosessen i den colombianske befolkningen. Som kjent ble fredsavtalen først avvist av colombianerne i en folkeavstemning i oktober 2016. Norge var ikke forberedt på resultatet og en eventuell reforhandling.  Da dette ble en realitet, var det norske teamet raske til å omstille seg og jobbe videre.

- En annen viktig forutsetning som bør være til stede for at et land skal fungere som en god tilrettelegger er kapasitet; både når det gjelder tid, tilgang på kompetanse og ressurser, sier Bastøe.

I Colombia, bidro Norge med kompetanse ved å trekke på ulike eksperter, organisasjoner og sivilsamfunnet innenfor de tre områdene kvinner og kjønnsperspektiv, overgangsrettferdighet og minerydding. Dette ble sett på som vellykket.

Prioritering nødvendig

- Det er likevel åpenbart at fredsforhandlinger krever mye tid og ressurser, sier Bastøe.

Norge hadde et lite team som arbeidet med forhandlingene. Teamet var helt avhengig av støtte fra ulike hjelpefunksjoner i Utenriksdepartementet og fra Norges ambassader i Bogota og i Havanna.

- Som i flere andre evalueringer, fant vi at det var vanskelig å prioritere nok kapasitet til fredsengasjementet. Det vil si, fredsengasjementet ble prioritert, men annet arbeid ble ikke nedprioritert tilstrekkelig for å frigjøre kapasitet.

- Tillitsbygging over tid og god nok kapasitet er avgjørende, for å være en god tilrettelegger. Skal Norge ha en framtidig rolle som fredsbygger, må vi prioritere hardere hvor vi skal bidra, utfra hvor vi har forutsetninger for å lykkes, oppsummerer Bastøe.