Rekordhøy bistand
Oppdaterte tall
Desember 2017: Bistandsstatistikken for 2016 er justert siden denne artikkelen ble publisert i april 2017. Dermed fraviker noen av tallene under fra oppdaterte tall i Norads statistikkportal. Total bistand for 2016 var 36,8 milliarder kroner. Norsk bistand utgjorde 1,12 prosent av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI).
- Norsk bistand fortsetter å vokse, og er viktig bidrag til utvikling i verden. Den langvarige krisen i Syria gir betydelige utslag i norsk bistandsstatistikk, konstaterer direktør Jon Lomøy i Norad.
Syriakrisen bringer også Libanon og Irak inn på topp-ti-listen over landene som mottok mest norsk bistand i 2016. Bistanden til Midtøsten har økt i flere år og ble nesten doblet fra 2014 til 2016, til 3,3 milliarder kroner i 2016 hvorav 1,9 milliarder var nødhjelp.
Tallene er hentet fra Norads statistikkportal hvor de siste, offisielle tallene nå er tilgjengelig. Norges bistandsstatistikk føres i henhold til OECDs regelverk for klassifisering.
- Besøk statistikkportalen på norad.no/statistikk
Høye flyktningutgifter
I 2016 gikk 6,7 milliarder kroner av bistanden til flyktninger i Norge. Det utgjorde 18,4 prosent av bistanden.
- Det er verdt å merke seg at nesten en femtedel av bistanden ble brukt til å dekke utgifter i Norge som følge av den store flyktningstrømmen, sier Lomøy.
Bistandsbudsjettets flyktningutgifter i Norge økte kraftig i 2016, opp fra 3,7 milliarder året før. Dette skyldes det store antallet flyktninger som kom til Norge mot slutten av 2015. OECDs regelverk åpner for å utgiftsføre deler av flyktningekostnadene som bistand de første 12 månedene etter at flyktningene ankommer landet.
Det var budsjettert 7,4 milliarder bistandskroner til flyktningutgifter i 2016.Statistikken viser at det endelige tallet ble lavere enn planlagt. Bistandsutgifter til flyktninger i Norge administreres av Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og, i mindre grad, Kunnskapsdepartementet.
Nødhjelp
Syriakrisen gjenspeiler seg ikke bare i den geografiske fordelingen av bistanden, men også tematisk.
Det har vært en økning i bistanden til nødhjelp de siste årene. Nødhjelpen lå på 3,7 milliarder kroner i 2016. Halvparten av nødhjelpen i 2016 gikk til Midtøsten. Norge ga også mye nødhjelp til Sør-Sudan (297 millioner kroner) og Afghanistan (227 millioner kroner).
I tillegg til bistand klassifisert som nødhjelp i statistikken, ble det også gitt annen bistand til langsiktig innsats i humanitære situasjoner som for eksempel utdanningsbistand til Syria og Libanon, i statistikken klassifisert som utdanningsbistand, og kjernestøtte til FN-organisasjoner som den humanitære samordningsenheten OCHA og nødhjelpsfondet CERF.
Mindre til lokale organisasjoner
Nødhjelpen går hovedsakelig gjennom norske sivilsamfunnsorganisasjoner og multilaterale organisasjoner som FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Verdens matvareprogram (WFP).
Bistand til lokale sivilsamfunnsorganisasjoner gikk ned med 273 millioner kroner. Dette reduserer andelen av sivilsamfunnsstøtte til denne type organisasjoner fra 13 prosent i 2015 til 9 prosent i 2016.
Fortsatt satsing på utdanning
Regjeringen fortsetter satsingen på utdanning. Fra 2015 til 2016 økte utdanningsbistanden med nesten 700 millioner kroner til 3,2 milliarder kroner. 2,2 milliarder kroner gikk til grunnutdanning, hvilket utgjorde 69 prosent av utdanningsbistanden.
I underkant av 50 prosent av støtten gikk til globale prosjekter og spleiselag, for eksempel gjennom multilaterale organisasjoner som UNICEF og det globale partnerskapet for utdanning (GPE). UNICEF var den desidert største mottakeren av utdanningsbistand i 2016, og mottok i overkant av en milliard kroner øremerket til utdanningsformål.
Av den land- og regionfordelte utdanningsbistanden var Afrika regionen som mottok mest, med 45 prosent. Det utgjorde 739 millioner kroner. Det var en økning i utdanningsbistanden til nesten alle regioner, og støtten til Midtøsten økte mest.
Regjeringen satser mye på utdanning i konfliktsituasjoner. Dette gjenspeiles i tallene, hvor Libanon og Syria mottok mest med henholdsvis 183 og 139 millioner kroner hver.
- Verden har ikke råd til en tapt generasjon barn. Utdanning er essensielt, også under konflikter og kriser. Derfor jobber Norge innovativt på utdanningsfeltet, for eksempel med utvikling av læringsspill for syriske barn, sier Lomøy.
Mindre til energi og miljø
Bistanden til miljø og energi falt fra 4,2 milliarder kroner i 2015 til 3,6 milliarder i 2016, en nedgang på 14 prosent. Nedgangen fordelte seg med snaue 270 millioner for energisektorene og i underkant av 330 millioner til miljøvern. Nedgangen innen miljøvern skyldes i stor grad lavere utbetaling til regjeringens klima- og skogsatsing i 2016.
