Økt internasjonal bistand, men mindre til de fattigste
Medlemslandene i OECDs utviklingskomité (DAC) ga totalt 142,6 milliarder dollar i bistand i 2016. Det er 8,9 prosent mer enn i 2015 når justert for inflasjon og valutasvingninger.
Økningen skyldes delvis de høye flyktningutgiftene i giverlandene. Ser vi bort fra flyktningutgiftene var det fortsatt en økning på 7,1 prosent fra året før.
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) publiserte 11. april foreløpige bistandstall for medlemslandene av OECDs utviklingskomite (DAC).
De 29 landene ga samlet sett 0,32 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI), opp fra 0,30 prosent året før. Dette er den høyeste prosenten siden 2005. Justert for inflasjon og valutasvingninger, har bistanden doblet seg fra 2000 til 2016 med en økning på 102 prosent.
Norge ga mest
Norge ga mest bistand målt som andel av BNI med 1,11 prosent, og tok dermed over Sveriges plass som det største giverlandet målt som andel av BNI. Sverige falt ned til en tredjeplass, med 0,94 prosent av BNI – en klar nedgang fra 1,40 prosent i 2015.
Seks land - Norge, Luxembourg, Sverige, Danmark, Tyskland og Storbritannia - overholdt FNs mål om 0,7 prosent av BNI til bistand i 2016. Tyskland er en nykommer på listen i 2016, mens Nederland falt ut av listen igjen.
USA ga mest målt i dollar - hele 33,6 milliarder dollar. Dette var over to milliarder mer enn året før. Tyskland seilte opp som den nest største giveren, med 24,7 milliarder dollar. Norge ga i 2016 36,6 milliarder kroner i bistand, noe som tilsvarer 4,4 milliarder dollar.
Utgifter til flyktninger
Bistand brukt på flyktningutgifter i donorland økte til 10,8 prosent av total bistand i 2016, opp fra 9,2 prosent i 2015 og 4,8 prosent i 2014. Humanitær bistand økte samtidig med 8 prosent i 2016, til 14,4 milliarder dollar.
Flere donorland har mottatt historisk mange flyktninger de siste to årene, i forbindelse med krigen i Syria og nærliggende områder. Østerrike, Tyskland, Hellas og Italia brukte i 2016 mer enn 20 prosent av bistanden på flyktninger i eget land. I Norge gikk 18,4 prosent av bistanden i 2016 til flyktningutgifter i Norge.
Regelverket til DAC gir medlemslandene mulighet til å regne deler av de flyktningerelaterte utgiftene som bistand det første året etter at flyktningene ankommer landet. Fire land - Australia, Japan, Sør-Korea og Luxembourg - valgte likevel å ikke rapportere flyktningutgifter som bistand i 2016.
Mindre til verdens minst utviklede land
Tross økt bistand, var det en nedgang i den bilaterale (land-til-land) bistanden til de minst utviklede landene i 2016. Støtten til disse landene falt med 3,9 prosent fra 2015 til 2016 målt i reelle verdier. Bistanden til Afrika falt med 0,5 prosent.
Generalsekretær i OECD, Angel Gurría, sier at det er uakseptabelt at bistand til de fattigste landene nok en gang reduseres. Gurría understreker at store giverland har lovet å igjen fokusere satsningen sin på de minst utviklede landene, og at det er på tide at disse lovnadene blir overholdt. Samtidig berømmer han giverlandene for å ha opprettholdt bistanden i denne vanskelige perioden.
Over to tredeler av den eksterne finansieringen til minst utviklede land er bistand. DAC er en pådriver for at bistanden skal generere mer private investeringer og skatteinntekter i disse landene, noe som igjen vil hjelpe landene å nå bærekraftsmålene innen 2030.