Fredskorpset når ikke målet om å styrke sivilt samfunn

Hvert år deltar mer enn 600 unge mennesker i Fredskorpsets utvekslingsprogrammer. Utvekslingene er mellom organisasjoner, institusjoner og bedrifter i Norge og utviklingsland eller mellom to utviklingsland.

Fredskorpset (FK) var gjennom en nyorganisering i år 2000. Siden den gang har det vært et uttalt mål for FK å bidra til å utvikle og styrke det sivile samfunn i utviklingsland. En ny evaluering ser på hvordan Fredskorpset arbeider med å nå dette målet. Evalueringen tar for seg perioden 2006-2015.

• Se evalueringen: Chasing civil society? Evaluation of Fredskorpset

Fokus er på utveksling, ikke sivilt samfunn

- Evalueringen viser at hovedfokus for Fredskorpset har vært på å få til gode utvekslinger for deltakerne, og ikke på styrking av sivilsamfunnet, forteller evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe i Norad.

Evalueringen viser at målet om å styrke sivilsamfunnet først og fremst følges opp gjennom Ung-programmet, som legger til rette for utveksling av unge frivillige mellom 18 og 25 år. Ifølge evalueringen er disse utvekslingene først og fremst en berikelse for de ungdommene som deltar. Resultater ut over dette, i form av sterkere sivilsamfunnsorganisasjoner eller et sterkere sivilsamfunn, er det lite sannsynlig at disse utvekslingene kan bidra til.

De øvrige programmene legger til rette for utveksling av yrkesaktive unge mellom 25 og 35, både mellom Norge og utviklingsland og mellom utviklingsland. Evalueringen viser at disse utvekslingsprosjektene i noe større grad fører til resultater på organisasjonsnivå og samfunnseffekter selv om det er store variasjoner.

Faktorer som gir gode resultater

Evalueringen viser at positive resultater, når det gjelder styrking av sivilsamfunnet, best oppnås når målene med utvekslingsprosjektet er klart definert, utvekslingen inngår i et bredere samarbeid mellom de to organisasjonene og innsatsen har tatt utgangspunkt i organisasjonenes kapasitet.

Det er også avgjørende, ifølge evalueringen, at Fredskorpset finner fram til de gode partnere og enkeltdeltakere med den kompetansen som trengs for de målene som er satt. Dersom arbeidet skal bidra til å styrke det sivile samfunn må de ha tenkt gjennom hva slags organisasjoner og hva slags type virksomhet de skal bidra til å forsterke.

Bra nettverk, men lite samarbeid

- Partnere som er intervjuet i forbindelse med evalueringen, trekker frem at utveksling er svært viktig for å fremme regionale og internasjonale nettverk. Dette fremholdes som den viktigste merverdien av Fredskorpsets programmer, forteller Bastøe.

Evalueringsteamet fant at Fredskorpsets portefølje av partnere består av samme type organisasjoner som de som mottar norske bistandsmidler gjennom andre kanaler for sivilsamfunnsstøtte. Likevel er det relativt lite samarbeid og kontakt. Evalueringen anbefaler at Fredskorpset vurderer å øke bruken av norske organisasjoner blant annet av hensyn til en mest mulig effektiv utnyttelse av samlede ressurser.

- Solidaritet, likeverdig partnerskap, gjensidighet og lokalt eierskap er verdier som står sterkt i Fredskorpset. Det samme kunne vært sagt om den øvrige norske sivilsamfunnsstøtten, sier Bastøe.

- Med felles verdigrunnlag og målsettinger synes det å være muligheter for å skape bedre resultater gjennom et tettere samarbeid på tvers av disse kanalene, framholder han.

Modellen for gjensidig utveksling trekkes frem som Fredskorpsets komparative fortrinn i evalueringen. Evalueringen tyder på at Fredskorpset har mye å vinne på å kople utvekslingene tettere til samarbeidsprosjekter de norske organisasjonene har med sine partnere i utviklingsland, eller til et sør-sør-samarbeid mellom to eller flere av den norske organisasjonens partnere.

Anbefaling fra evalueringsavdelingen

Fredskorpset er et forvaltningsorgan underlagt Utenriksdepartementet. På bakgrunn av evalueringen mener evalueringsavdelingen i Norad at det er behov for større tydelighet fra departementet når det gjelder målsettingen om å styrke det sivile samfunn.

Evalueringsavdelingen mener at departementet må ta et valg om hva slags bistandskanal Fredskorpset skal være, og deretter legge til rette for at Fredskorpset kan sette mer realistiske mål for virksomheten.

Det synes som departementet i liten grad har forventet resultater når det gjelder å styrke det sivile samfunn i utviklingsland. Fredskorpset har i langt større grad blitt pålagt å bidra til resultater innenfor mange og hyppig skiftende tematiske områder.

- Norsk bistand har flere virkemidler for å styrke det sivile samfunn i utviklingsland. Det viktigste virkemidlet er langsiktig bistand gjennom norske frivillige organisasjoner. Her har Utenriksdepartementet klare forventninger til resultater. Forventningene til Fredskorpset er mindre tydelige, til tross for at målet er det samme, fastslår Bastøe. 

Det er evalueringsavdelingens anbefaling at departementet i større grad bør se de ulike virkemidlene i sammenheng dersom Fredskorpset fortsatt skal ha som målsetting å styrke sivilsamfunnet.

- Det synes å være potensial både for bedre resultater og mer effektiv utnyttelse av ressurser hvis ulike aktører på norsk side samarbeider bedre. Gjennom det årlige tildelingsbrevet fra UD har Fredskorpset allerede instruks om å samordne virksomheten med relevante aktører i Norge. Det bør følges opp tettere, sier evalueringsdirektør Bastøe.

• Se evalueringen: Chasing civil society? Evaluation of Fredskorpset