Ti år med Olje for utvikling

Gjennom Olje for utvikling bidrar Norge til at utviklingsland kan styre egen oljeutvinning, håndtere pengestrømmene som følger med ressursene, ivareta miljøet og forebygge ulykker.

Styrket oljebistand

Bistandsprogrammet Olje for utvikling – også kjent under forkortelsen Ofu  – ble lansert av regjeringen Bondevik i september 2005. Den gangen het det at «[r]egjeringen vil styrke bistanden til utviklingsland som etterspør norsk kompetanse og erfaringer i petroleumssektoren. Innsatsen kobles til åpenhet og tiltak for å motvirke korrupsjon».

Ti år senere gjør Petter Stigset, som leder Ofu-sekretariatet, opp status.

- En rekke evalueringer og gjennomganger bekrefter at Ofu kan vise til gode resultater, sier Stigset, før han legger til at det alltid vil være rom for forbedringer, og at det er en viktig del av den løpende innsatsen i programmet.

Med hjelp fra Ofus tilskuddsordning til sivilt samfunn har for eksempel Kirkens Nødhjelp mobilisert lokalsamfunnene for å bekjempe korrupsjon i Tanzania.

I 2014 ble det ghanesiske Petroleum Commission operativt. Den nye institusjonen som skal regulere petroleumsvirksomheten i landet, er i stor grad blitt etablert gjennom opplæring utviklet av Ofu-programmet.

Med langsiktig norsk støtte har Nicaragua bygget opp en kompetent petroleumsforvaltning. Av viktige resultater blir det trukket fram nye lovverk for petroleumssektoren, innsamling og analyse av data og systemer for helse, miljø og sikkerhet (HMS).

• Kronikk fra 21.10.2015: Fra u-hjelp til bistandsuavhengighet, utenriksminister Børge Brende i Aftenposten

Ny modell for myndighetssamarbeid

Norge hadde allerede i flere tiår bidratt med kompetanseoverføring innen petroleumsforvaltning til utviklingsland da Olje for utvikling ble etablert i 2005. Med det nye programmet ble dette arbeidet betydelig trappet opp og utvidet.

Olje for utvikling skulle bygge på en helhetlig organisering og rammeverk for petroleumssektoren. Dette skulle også inkludere ressurs-, finans-, sikkerhet og miljøforvaltning, i tillegg til støtte til sivilt samfunn.

Hovedmodellen er langsiktig samarbeid mellom de respektive departementer i Norge og i samarbeidsland. De norske departementene delegerer normalt til underliggende etater. Sekretariatet for Ofu ble lagt til Norad.

Stigset mener Ofu-modellen har stått seg godt disse ti årene.

- Oljebistand er sensitivt og komplekst. Derfor er modellen med faglig forankring i de norske departementene både riktig og hensiktsmessig. Og det er gjerne våre fagfolks myndighetserfaring som gjør at Ofu er etterspurt, og at vi skiller oss fra andre typer petroleumsrelatert bistand.

• Dette er Olje for utvikling

Konsentrerer innsatsen

De første årene etter oppstarten i 2005 var Ofu-programmet preget av ekspansjon, med hurtig vekst i budsjetter og antall land. Fra 2012 har Ofu gått gjennom en målrettet konsentrasjon av innsatsen. Antallet land i porteføljen er halvert, og i 2015 har Ofu 11 samarbeidsland.

- Ofu er basert på knappe ressurser i fagetater som har sin kjernevirksomhet hjemme i Norge. Vi mener det lønner seg å samle ressursene i landene hvor det trengs som mest, fortsetter Stigset.

I tillegg til aktørene direkte involvert i Ofu-programmet, fremhever han også koordineringen med Riksrevisjonens internasjonale innsats.

- Så langt som mulig tilstreber vi å arbeide i de samme landene.

Konkrete resultater

Olje for utvikling-programmet ble sist evaluert i 2012. Ifølge evalueringen er det oppnådd dokumenterte resultater som kan tilskrives den norske bistanden direkte. Evalueringsteamet fra Scanteam fastslår at Ofu-programmet har bidratt til å gi samarbeidslandene et bedre grunnlag til å forvalte egne petroleumsressurser.

De største resultatene er blitt oppnådd innen ressursforvaltning, og i første rekke oppnådd gjennom støtte til offentlige institusjoner. Ofu har bidratt til overordnede planer for lovgivning, konsesjonstildeling og overvåking, og til gjennomføring av planene.

Et annet resultat som ble trukket frem i evalueringen er Ofus støtte til etableringen av et oljefond i Øst-Timor.

Samtidig er det blitt gjort viktig arbeid i flere Ofu-land innen blant annet oljevernberedskap og konsekvensutredninger på miljøsiden. Resultatene her er blant annet at myndighetene har lavere risiko for alvorlige hendelser og står bedre rustet til å håndtere dialogen med oljeselskapene om for eksempel avfallshåndtering.

Åpenhet og ansvarliggjøring er sentralt i programmet. Ofu-programmet for eksempel bidratt til involvering av sivilsamfunn gjennom høringsrunder i forbindelse med ny lovgivning.

Rom for forbedring

Tiårsjubileet er også en anledning til å se videre fremover. Evalueringen fra 2012 pekte også på at kapasiteten som Ofu-programmet er med på å bygge opp i samarbeidslandene, er sårbar for endringer i samarbeidsinstitusjonenes personalsammensetning.

- Derfor arbeider vi målrettet for å bli bedre på å støtte bærekraftig kapasitetsutvikling. Kunnskapen som våre eksperter deler må bli værende i partnerinstitusjonene etter at vi har trukket oss ut, fortsetter Stigset.

Bærekraftig kapasitetsutvikling er en av Ofu-programmets tre hovedsatsninger i perioden 2015 - 2017. De andre to er styrket resultatstyring og helhetlige programmer.

- Det må legges til rette for at vi effektivt kan måle og vurdere resultatene av innsatsen. Her har vi – som de fleste andre bistandprogrammer – et betydelig forbedringspotensial, avslutter Petter Stigset.