Varierende resultater i norsk likestillingsbistand

Evalueringen har vurdert bruken av norske bistandsmidler til kvinners rettigheter og likestilling de siste ti årene.

- Norges likestillingsbistand har på sitt beste ført til holdningsendringer i mottakerlandene. Det er et resultat av godt påvirkningsarbeid. Norge får også honnør for det gode samarbeidet med norske sivilsamfunnsorganisasjoner og ulike deler av sivilsamfunnet i mottakerlandene, sier avdelingsdirektør Per Øyvind Bastøe i evalueringsavdelingen i Norad.

Evalueringen viser at norsk bistandsforvaltning ved flere anledninger har gått i bresjen for marginaliserte grupper. Norske representanter har tatt opp temaer andre donorer ikke tar opp, som rettigheter for seksuelle minoriteter.

Vellykket kamp mot kjønnslemlestelse

Et av evalueringens eksempler på et vellykket initiativ er kampen mot kjønnslemlestelse i Etiopia. Den norske ambassaden, Kirkens Nødhjelp og Redd Barna har samarbeidet med lokale organisasjoner for å ende praksisen i landet.

For bare ti år siden var kjønnslemlestelse et tabubelagt tema. Nå foregår en åpen debatt. Etiopia har vedtatt som et mål i den nasjonale vekst og utviklingsplanen for 2010-2015 å være et land uten omskjæring av jenter.

Eksempelet ovenfor er bare ett av flere hvor Norge har fått til resultater ved samarbeid med organisasjoner. Evalueringsteamet trekker frem som en styrke at norske organisasjoner har klart å skape langvarige og gode relasjoner med tilsvarende organisasjoner i mottakerland.

- Kompetanse nødvendig

Det er imidlertid ikke alle norske initiativer som er like vellykkede. Manglende systematikk og strategisk bruk av midler er trukket frem som deler av årsaken.

Evalueringsteamet foreslår at Norge burde bruke styrken som politisk pådriver til å få større donorer på banen. Dette vil føre til en mer effektiv bruk av de relativt små midlene satt av til likestillingsformål, skriver de i evalueringen.

- Dessverre er det et gjennomgående trekk innen norsk bistand at man vil mye og sprer seg tynt utover. På et område som kvinners rettigheter og likestilling hvor Norge allerede har et internasjonalt rennommé og omdømme – et komparativt fortrinn – kan man oppnå mye ved å være målrettet. Det ligger et potensiale for å oppnå enda mer på dette viktige området, sier Bastøe.

Når ikke alle initiativene har fungert like godt, peker evalueringen på manglende ansvarsfordeling og for liten kapasitet som to av grunnene.

Ifølge evalueringen har spesielt norske ambassader for få ansatte med spesialkompetanse på kvinners rettigheter og likestilling, som kan ivareta kjønnsperspektivet i prosjektene. Videre brukes det også for lite ressurser på å måle hvordan prosjektene bidrar til kvinners rettigheter og likestilling.

Anbefalingen fra evalueringsteamet er å styrke kapasiteten på likestilling i bistandsforvaltningen. Samt å innføre egne likestillingsansvarlige på ambassadene som har likestillingsprosjekter.

En annen mulighet som trekkes frem i evalueringen er å se til en ordning som eksisterer i både Storbritannia og Sverige. De har innført en sentral brukerstøtte som kan bistå ambassadene. Dette er en modell som, ifølge evalueringen, også kan være nyttig i den norske forvaltningen.