91 prosent begynner på skole
- Når flere barn får utdanning, bidrar det til at flere barn kommer seg ut av fattigdom. Utdanning bidrar til å bryte overføring av fattigdom og fattigdomsrelaterte utfordringer fra generasjon til generasjon, forteller Fosen.
Økningen betyr at det i dag er 41 millioner flere barn i skolen enn i 2000. Den gangen vedtok 164 land, deriblant Norge, seks ambisiøse mål for utdanning internasjonalt i Dakar. Målene skal nås innen 2015. Nå foreligger rapporten Global Monitoring Report 2015 som oppsummerer fremskritt og utfordringer på utdanningsområdet.
Rapporten viser at en tredjedel av landene involvert i dugnaden har nådd alle seks målene. Størst fremgang har det vært på enkeltmålet om at alle barn får tilgang til og fullfører grunnutdanning.
Siden 1999 er 80 millioner flere barn blitt innskrevet i barneskolen. Ifølge rapporten ville ikke 34 millioner flere barn begynt på skolen om det ikke hadde vært for innsatsen knyttet til Utdanning for alle-målene.
Flere jenter og lærere i skolen
Ikke bare begynner flere barn på skolen, stadig flere av dem er jenter. Nesten to tredjedeler av landene vil ha oppnådd lik tilgang for jenter og gutter i grunnskolen i 2015. Mellom 1999 og 2012 sank antall land med færre enn 90 jenter i barneskolen per 100 gutter fra 33 til 16.
- Globalt er det større sannsynlighet for at en jente aldri begynner på skolen – 48 prosent mot 37 prosent gutter. Men når jenter først begynner på skolen, er det like stor eller større sannsynlighet for at de når de øverste trinnene på barneskolen som gutta. Det er faktisk større sannsynlighet for at gutter faller fra underveis – 26 prosent mot 20 prosent jenter, forklarer Fosen.
- Resultater: Læringsmiljøer tilpasset jenter gir bedre læring
Det er også gjort store fremskritt på lærerfronten. Nepal har for eksempel oppgradert lærerutdanningen, og dermed også økt antallet lærere i skolen. Mens det i 1999 var i gjennomsnitt én lærer pr 260 elever, var tallet redusert til én lærer pr 28 elever i 2012.
Kriser hindrer skolegang
Selv om vi har kommet langt, er det krevende å komme helt i mål. Det er de fattigste jentene som kommer dårligst ut, ifølge rapporten. I 2010 var over 70 prosent av de fattigste jentene i Guinea og Niger aldri begynt på barneskolen, sammenliknet med under 20 prosent av de rikeste guttene.
- Fattigdom utgjør en betydelig barriere for å begynne på og fullføre grunnskolen. De fattigste har fem ganger mindre sannsynlighet for å fullføre skolen enn de rikeste.
Videre er krise og konflikt en av hovedårsakene til at mange barn ikke går på skole. Krisesituasjoner medfører også ofte angrep på skoler, større sjanse for at barn blir utsatt for seksuell vold eller at barn blir involvert i konflikten, eksempelvis rekrutterte som barnesoldater. Jenter er spesielt utsatt i konfliktsituasjoner.
- Andelen barn som ikke går på skole i konfliktrammede land har økt fra 30 prosent i 2000 til 36 prosent i 2012. Det er svært bekymringsfullt, sier Fosen.
Politisk prioritering
- De største utfordringene fram til år 2030 vil være å sørge for skoletilbud til de 58 millioner som nå ikke går på skole. Og å sørge for å bedre kvaliteten på utdanningstilbudet, slik at de barna som begynner på skole får godt læringsutbytte. For å få til det, trenger vi politiske ledere som setter de mest sentrale problemstillingene på den internasjonale agendaen.
- Mer om temaet utdanning og retten til skolegang
En lærdom fra de siste femten årene viser at politisk påvirkning og oppmerksomhet rundt utdanning er helt avgjørende for å realisere reformer og nødvendig handling på nasjonalt nivå.
- Vi ser at i de landene hvor politikerne har prioritert utdanning høyt, og viser vilje til å investere i det de sier er viktig, kan flere barn få tilgang til skole, og kvaliteten i skolen forbedres. Mens i andre land hvor det ikke legges til rette annet enn å fjerne krav om skolepenger, blir det flere elever, men redusert kvalitet i skolen.
Erfaringene blir avgjørende når nye utdanningsmål mot 2030 skal realiseres.
- For neste runde vil det kunne være avgjørende at man har statsledere som skaper politisk forpliktelse til å løfte utdanning på den internasjonal agendaen. Utdanningsministre er som regel enig i at utdanning er viktig, men de trenger drahjelp til å få med seg både statsministere og finansministre.
Veien videre
Manglende skolegang får konsekvenser gjennom hele livet. 781 millioner voksne kan verken lese eller skrive. To tredjedeler av disse er kvinner. I Afrika sør for Sahara er halvparten av kvinnene analfabeter.
- Vi må fortsette å satse på barneskole, og fokusere på å nå barna som i dag ikke går på skolen og på å øke kvaliteten på undervisningen slik at læringsutbyttet blir tilfredsstillende for alle barn. At de lærer grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. Her er læreren helt sentral.
Videre er det viktig med utdanningstilbud utover barneskolen, slik at ungdommene blir kvalifisert for arbeid, understreker Fosen. Her er yrkesopplæring veldig viktig. Dette gjelder også ungdom som ikke har fullført barneskolen.
2015 er fristen for både Utdanning for alle-målene, og tusenårsmålene som reflekterer målene om barneskole for alle barn, og lik tilgang til utdanning for jenter og gutter. I år vil målene avløses av bærekraftsmålene. Ett vil handle om utdanning.
- Den fremgangen vi har sett når det er politisk vilje globalt, gir meg håp om at det er mulig både å sørge for utdanning til de barna som i dag ikke går på skole, og å bedre kvaliteten på læringen for alle barn innen 2030, sier Fosen.
