Villa Kulild presenterer resultatrapporten 2014
Talen som fremført på konferansen.
Stortingsrepresentanter og konferansedeltakere.
Demokrati og menneskerettigheter er tema for vår åttende resultatrapport, og et viktig tema norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Av totalt 32,8 milliarder norske bistandskroner i 2013, gikk 4,6 milliarder kroner til menneskerettigheter, godt styresett og demokratisering. Bistand til menneskerettigheter og demokrati er noe av det viktigste, men også det vanskeligste, vi arbeider med.
Vi tar i bruk et bredt sett av virkemidler i innsatsen for å styrke menneskerettigheter og demokrati: Politisk dialog med andre land, bidrag til det normative arbeidet i multilaterale fora og deltakelse i landhøringer i FNs menneskerettighetsråd. Dette gjør vi i kombinasjon med pengestøtte til sentrale FN-organisasjoner som FNs høykommisær for menneskerettigheter (OHCHR) og FNs utviklingsprogram (UNDP), støtte direkte til myndigheter i sentrale institusjoner i samarbeidslandene, og støtte til det sivile samfunn.
Gjennom disse innsatsene bidrar Norge til at samarbeidsland kan overholde sine menneskerettighetsforpliktelser, utvikle demokratiske institusjoner, og avholde valg. Støtte til det sivile samfunn og frie medier bidrar til påvirkning for menneskerettigheter og demokratiske prinsipper.
Rapporten er en samling resultateksempler innen årets tema. La meg gå gjennom noen av hovedbudskapene og resultateksemplene fra rapporten.
Hovedbudskap
Fattigdom er mer enn fravær av materiell velferd: Mangel på demokrati og respekt for menneskerettigheter er trekk ved fattigdom. Som vi har hørt tidligere her i dag, er demokrati og menneskerettigheter mål i seg selv, og bidrar også til en inkluderende og bærekraftig utvikling. Enkeltindivider får bedre muligheter til å ha innflytelse over egne liv, delta i samfunnet og bidra til politisk og økonomisk utvikling.
Demokrati er positivt for økonomisk vekst. Den høye og langvarige veksten i Kina har aktualisert debatten om andre styreformer enn demokratiet er mer egnet til å fremme utvikling. Samtidig konkluderer flere nyere studier med at demokratisering har en positiv effekt på økonomisk vekst, gjennom bedre investeringsklima, spredning av teknologi og ideer, og sosial stabilitet.
Bistand bidrar til at valg blir avholdt, og at de blir godt gjennomført. Valg er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, forutsetning for demokratisk utvikling som vi også har fått belyst tidligere i dag. For at valgene skal bidra til å gi befolkningen tillit til myndighetene og demokratiet, må valgene oppfattes som frie og rettferdige. I rapporten har vi med et eksempel fra Indonesia, som har gått i stadig mer demokratisk retning etter den første støtten til gjennomføring av valg i 1999.
- Les mer og se video fra Indonesia: FNs utviklingsprogram har støttet valg i 83 land
Vi ser mange positive tendenser, parallelt med store utfordringer. Stadig flere land går i demokratisk retning, og de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene er styrket i mange av landene vi samarbeider med. Samtidig står vi overfor noen av de mest brutale konfliktene verden har sett på mange tiår. Disse konfliktene innebærer grove menneskerettighetsbrudd og tilbakeslag for demokratiet, og flere av konfliktene har også blitt utløst av manglende medbestemmelse og respekt for rettigheter.
Økt tilgang til kommunikasjon gir mulighet for deltakelse. Samtidig er sivile og politiske rettigheter kommet under press. Handlingsrommet til det sivile samfunn blir begrenset i mange land. Vi ser tilbakeslag for homofiles rettigheter i enkeltland. For kvinners rettigheter og seksuelle og reproduktive rettigheter handler internasjonale forhandlinger ikke lenger bare om å skape fremskritt, men absolutt også om å hindre tilbakesteg.
For å få til, og bevare, positive endringer, kreves solide offentlige institusjoner. Ivaretakelse av demokratiske prinsipper og innfrielse av menneskerettigheter over tid, krever at sentrale statsfunksjoner er på plass. Utviklingen på vårt eget kontinent etter andre verdenskrig kan med all tydelighet illustrere dette.
I perioden da Europa skulle gjenreises, så vi verdens ledere stå sammen og skape institusjoner som FN og Verdensbanken, og normative rammeverk som menneskerettighetserklæringen. Under utdelingen av fredsprisen til EU i 2012 ble den franske økonomen og diplomaten Jean Monnet sitert på at: «Man kan ikke oppnå noe uten mennesker, men ingenting blir varig uten institusjoner».
I mange tilfeller handler manglende demokrati og etterlevelse av menneskerettigheter om at det ikke er tilstrekkelig med ressurser, kunnskap og kapasitet i sentrale samfunnsinstitusjoner, og ikke nødvendigvis manglende politisk vilje alene. Derfor går mye norsk bistand til å styrke institusjoner, blant annet jobber vi med nasjonale skattemyndigheter for at de skal bli i stand til å generere egne ressurser.
Samtidig må vi være oss bevisst at bistand ikke kan betale for endringer og reformer, eller pådytte demokrati og menneskerettigheter utenfra. Og bistand kan ikke skape endringer alene. Resultatene av bistand avhenger av om det finnes interne krefter som arbeider for demokratiseringen og menneskerettigheter nedenfra. Ofte må vi arbeide med aktører som i utgangspunktet ikke deler våre verdier og mål. Det kan være tradisjonelle eller religiøse ledere som gjerne har makt, ressurser og nettverk som er nødvendig for å oppnå endring.
Det sivile samfunnet må styrkes parallelt med myndighetene. Når det er manglende vilje eller evne hos myndighetene, kan det være nødvendig å innrette en større andel av bistanden mot det sivile samfunnet. Det er viktig å samarbeide med organisasjoner på en måte som kan styrke disse organisasjonenes legitimitet og forankring i befolkningen.
Klare politiske reaksjoner på menneskerettighetsbrudd er nødvendig. Internasjonal oppmerksomhet gir utsatte individer og grupper beskyttelse og visshet om at de ikke står alene. Det er lite som tyder på at kutt i bistanden alene kan bedre menneskerettighetssituasjonen, selv om det likevel kan være legitime grunner til å kutte eller omfordele bistanden.
Vilje til å ta, og evne til å håndtere, risiko er nødvendig innenfor dette området. Risikoen for ikke å nå målene for denne typen bistand er høy siden det ofte krever å få til endringer i holdninger og adferd, som er tidkrevende og vanskelig. I tillegg er framgang sårbart for endringer i politisk ledelse, eller utbrudd av krig og konflikt. Kravet til god planlegging og risikovurdering er stort.
Årets rapport viser konkrete resultater av bistand til valg og deltakelse, til bygging av en rettstat, til åpenhet og ansvarliggjøring, og likeverd og ikke-diskriminering. La meg presentere noen av disse:
Valg og deltakelse
En av Norges viktigste samarbeidspartnerne i arbeidet med innføring av demokratiske valg, er FNs utviklingsprogram (UNDP), og vi var heldige å ha Helen Clark her tidligere i dag. De har forbedret valgprosessene i en rekke land, og noen av valgene ville sannsynligvis ikke blitt avholdt uten deres støtte. I Afghanistan har støtte til det store gjenoppbyggingsfondet ARTF gjort at kvinners politiske deltakelse i Afghanistan økt, og lokalt styresett på landsbygda er styrket.
- Se resultater: Kvinner og lokalsamfunn med i utviklingen i Afghanistan
I Uganda har flergiverprogrammet Deepening Democracy Programme hjulpet myndighetene og sivilsamfunnet til å sikre bedre gjennomføring av valg og bredere politisk deltakelse.
Ansvarliggjøring og åpenhet
En viktig oppgave for en stat er å tilby landets innbyggere offentlige tjenester som helse, skole, vann og sanitær. Åpenhet og demokratiske institusjoner kan bidra til at statens inntekter kommer befolkningen til gode. Resultateksempelet fra Tanzania og Mosambik i rapporten viser hvordan budsjettstøtte førte til økt åpenhet og fattigdomsfokus i budsjettprosessene. Begge landene har økt sine utdanningsbudsjetter og fått betydelig bedre skoledekning enn tidligere.
- Se resultater: Budsjettstøtte bidro ikke til færre fattige
I et annet eksempel ble lokalbefolkning i Tanzania satt i stand til å avsløre korrupte tjenestemenn gjennom å spore offentlige utgifter. Det har bidratt til å sikre retten til vann, gjennom at midler som tidligere ble underslått nå faktisk går til det offentlige vannsystemet.
- Les mer og se film: Bedre skattesystemer øker statens inntekter og legitimitet
I Malawi har vi bidratt til å styrke statistikkbyrået. Det gir myndighetene et bedre grunnlag for samfunnsplanleggingen. Med tilgang til åpen, offisiell statistikk, kan også sivilsamfunnet og media holde myndighetene ansvarlige for sin politikk.
- Se resultater: Beslutninger og samfunnsplanlegging baseres på statistikk
I Etiopia har myndighetene med støtte fra blant annet Norge styrket institusjoner som er sentrale for å sikre menneskerettigheter og demokrati: ombudsmannsordning, anti-korrupsjonskommisjonen, parlamentet og menneskerettighetskommisjonen. Det har bidratt til mer rettferdig fordeling mellom regionene i landet, og til at enkeltindivider har fått fri rettshjelp og medhold i klagesaker angående annektering av land.
- Se resultater: Mer rettferdig fordeling av offentlige midler
I Uganda og Zambia førte en styrking av riksrevisjonene til at store økonomiske uregelmessigheter hos myndighetene i landene ble avdekket. Myndighetene i Nigeria oppdaget at store skatteinntekter manglet fra oljesektoren etter at de sluttet seg til EITI, et initiativ for åpenhet om inntektsstrømmer innen utvinningsindustri. 442 millioner amerikanske dollar har som en følge av det blitt tilbakeført til den nigerianske staten.
- Les mer og se film: Riksrevisjoner avdekker uregelmessigheter
- Se resultater: Åpenhet øker skatteinntektene fra oljesektor
Resultateksemplene viser også hvordan Norge bedrer ytringsfriheten gjennom støtte til organisasjoner som beskytter journalister og uavhengige medieorganisasjoner, og hvordan dokumentasjon og offentliggjøring av menneskerettighetsbrudd gjør rettighetsarbeidet mer effektivt.
Rettsstat
Blant eksemplene for å sikre rettsstatsprinsipper, er et resultateksempel fra Moldova som viser hvordan fagfolk fra norsk justissektor har bidratt til å forbedre praksis i fangebehandling og bruk av fengsling i landet. I Tunisia har vi støttet det sivile samfunnet til å være med på å utarbeide landets nye grunnlov, som blant annet har bidratt til at loven inkluderer beskyttelse av menneskerettighetene.
- Se resultater: Moldovas justissektor nærmer seg europeisk standard
- Se resultater: Ny grunnlov sikrer menneskerettigheter
I et annet tiltak tilbyr organisasjonen Frontline Defenders rettshjelp, sikringstiltak og relokalisering for å beskytte menneskerettighetsforkjempere over hele verden, som ofte lever under trusler om overgrep og vilkårlig fengsling. I Indonesia har lokalsamfunn i regnskogen vunnet en viktig seier i landets grunnlovsdomstol, som har anerkjent at lokalsamfunn på bakgrunn av å ha sine tradisjonelle boplasser i skogen også har rettigheter til den.
- Se resultater: Beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere styrker rettigheter
- Les mer og se film: Lokalsamfunn sikrer eiendomsrett til skogen i Indonesia
Likeverd og ikke-diskriminering
I mange av Norges samarbeidsland blir rettighetene til kvinner og jenter, etniske, språklige og seksuelle minoriteter eller personer med funksjonsnedsettelse ikke innfridd i tilstrekkelig grad. Mange opplever diskriminering på flere grunnlag samtidig.
Et eksempel fra Uganda viser hvordan en kvinneorganisasjon bekjempet diskriminerende lover og holdninger i sin kamp for landrettigheter. I Nepal opplever seksuelle minoriteter økt aksept etter påvirkningsarbeid fra sin interesseorganisasjon Blue Diamond Society.
- Les mer og se film: Kvinner får eiendomsrettigheter i Uganda
- Les mer og se film: Økt aksept for seksuelle minoriteter i Nepal
I Vest-Afrika bekjemper organisasjonen Tostan, som er representert her i dag, kjønnslemlestelse gjennom endring av sosiale normer. I Guatemala får barnearbeidere utdanning for å bedre sine framtidsutsikter. Gjennom lokalbasert rehabilitering får flere funksjonshemmede i Palestina ivaretatt sin rett til arbeid.
- Se resultater: Tostan har klart å endre nedarvede sosiale normer om kjønnslemlestelse
- Se resultater: Barnearbeidere i Guatemala by får utdanning
- Se resultater: Retten til arbeid er styrket for personer med nedsatt funksjonsevne i Palestina
Dette var en rask gjennomgang av eksemplene i årets rapport.
Avslutningsvis:
Når vi målene våre for bistanden til menneskerettigheter og demokrati? Ser vi resultater av bistanden til myndighetene i samarbeidslandene? Har bistanden til sivilsamfunnet effekt utover begrensede tematiske eller geografiske områder? Bidrar støtte til endringsagenter og menneskerettighetsforkjempere til at demokrati og menneskerettigheter får rotfeste i samarbeidslandene?
Resultateksemplene i denne resultatrapporten gir oss grunnlag for å svare bekreftende på disse spørsmålene, men slett ikke alltid og ikke over alt. Bistand blir aldri mer enn én av mange faktorer som kan påvirke utviklingen. Det er viktig å huske. Gjennom å vise eksempler på det som virker, og det som ikke virker, håper vi at resultatrapporten kan være et bidrag til å spre kunnskap og legge et grunnlag for diskusjon om resultatene av norsk bistand.
Med dette sier jeg takk for meg, stort takk til Norads medarbeidere som har skrevet rapporten og en stor takk til ordstyrer Eva Bratholm. Da ønsker jeg stortingsrepresentantene velkommen.
Takk for oppmerksomheten.