Relevante anbefalinger for Olje for utvikling-programmet
- Anbefalingene reflekterer i stor grad problemstillinger vi er godt kjent med, og som vi har arbeidet med i lengre tid, sier underdirektør Petter Stigset, som leder Ofu-sekretariatet i Norad.
Ofu trekkes frem som et betydelig og suksessrikt program i norsk utviklingssamarbeid av evalueringen. Norge er den viktigste bistandsgiveren på området, fremhever evalueringsrapporten, som anbefaler at programmet prioriteres videre.
- Det er alltid nyttig å bli evaluert, og vi registrerer at Ofu-programmet i det store og hele får positiv omtale. Evalueringen gir en god oversikt over programmet; kompleksiteten, aktørbildet og problemstillingene, og peker på mulige forbedringer, sier Stigset, som legger til at det at rapporten skal dekke så mange problemstillinger til tider går på bekostning av dybdediskusjoner.
- Les mer om evalueringen: - Norsk oljebistand bør fortsette
Stor etterspørsel
Det er stor etterspørsel etter norske oljeerfaringer. Ifølge Stigset har Norge et svært godt omdømme internasjonalt innen naturressursforvaltning.
- Det skyldes at vi er et av få land som har lykkes med å sikre at ressursene kommer befolkningen til gode. Vi har i stor grad unngått det man kaller «naturressursforbannelsen».
Det som etterspørres, er gjerne kompetanseheving over et bredt spekter. Ofu-programmet dekker tre hovedområder; ressursforvaltning, finansforvaltning og miljø.
- Vanligvis er kompetansegapet mellom myndighetene i et utviklingsland og internasjonale oljeselskaper stort. Landene ber om bistand i arbeidet med utvikling av lover og forskrifter for regulering av sektoren, i ressurskartlegging, lisenstildeling, i arbeidet med HMS og konsekvensutredninger, for å nevne noe, forteller Stigset, før han fortsetter:
- Mange etterspør hjelp til å øke «government take», altså hvordan sikre at staten får sin rettmessige andel av inntektene. Flere land er også interessert i vår erfaring med «oljefond».
Begrenset kapasitet
Ett av funnene i evalueringen er at kapasiteten til å dekke etterspørselen på norsk side er begrenset. Det er Stigset enig i.
- Vi klarer å dekke mye, men ikke alt. Særlig har vi manglet kapasitet på norsk side til å dekke mye av etterspørselen til bistand innen finansforvaltning. Her tar vi nå grep slik at vi kan tilby samarbeidsland mer helhetlige programmer, sier han.
Han er tydelig på at det likevel alltid vil være begrensninger på Ofu-programmets kapasitet.
- Ofu-programmet har vokst betydelig siden oppstarten, og det er viktig med tilstrekkelig kapasitet til å ivareta de krav som stilles til kvalitetssikring, koordinering og resultatstyring i samarbeidsprogrammene.
Vil beholde dagens modell
Programmet er et samarbeid mellom Utenriks-, Olje- og energi-, Finans- og Miljøverndepartementet. Ofu-sekretariatet ligger i Norad, og har et bistandsfaglig og koordinerende ansvar for oppfølgingen av hele programmet.
Evalueringen anbefaler at Ofu-sekretariatet i større grad enn i dag bør konsentrere seg om strategiske spørsmål, overvåking og rapportering. Videre foreslår evalueringen at deler av Ofu-programmet kan delegeres til norske ambassader med bistandsprogrammer eller andre partnere.
Stigset understreker at ambassadene, som forvalter de fleste avtalene i Ofu, har en sentral funksjon i programmet i dag. Samtidig mener han dagens modell, hvor norske fagdepartementer har det faglige ansvaret for innsatsen, bør videreføres.
- Oljebistand er sensitivt, svært komplekst og berører sentrale interesser i samarbeidsland. Programmet dekker flere områder og involverer mange norske aktører. Derfor mener vi modellen med faglig forankring i de norske departementene er hensiktsmessig, sier han.
Evalueringen anbefaler også at muligheter til samarbeid regionalt og med ikke-norske kunnskapssentre bør utnyttes bedre, og at samarbeid med internasjonale aktører bør utvides.
Dette er Stigset i prinsippet enig i, men han sier samtidig at slikt samarbeid erfaringsmessig er ressurskrevende å følge opp. Derfor blir det gjennomført grundige vurderinger av hver enkelt organisasjon og deres søknad før nye avtaler inngås. Nylig inngikk Ofu-programmet en langsiktig samarbeidsavtale med Det internasjonale pengefondet (IMF).
Større fokus på styresett og sikkerhet
Ofu-programmet er etterspørselsbasert. Før et eventuelt samarbeid inngås skal det gjøres en helhetsvurdering, som blant annet baserer seg på landets behov og forutsetninger, relevansen av norsk erfaring, og tilgjengelig kapasitet på norsk side.
I tillegg kan politiske hensyn spille en rolle. Ifølge evalueringen bør kvaliteten på styresett telle mer når det besluttes hvilke land som skal være med.
- Vi er enig med anbefalingen om at det bør legges mer vekt på vurderinger omkring styresett i valg av samarbeidsland, sier Stigset.
Han forteller at Ofu-programmet har særlig fokus på å styrke innsatsen som går til å holde myndighetene ansvarlig – det være seg gjennom støtte til sivilt samfunn, media, akademikere eller parlamentarikere.
- Vi har som målsetting å utvikle helhetlige programmer som søker å styrke, ikke bare myndighetsfunksjonen, men også sivilt samfunn. Overfor ressursrike utviklingsland er det også viktig å se hvilke virkemidler Norge har for øvrig i utviklingspolitikken, i tillegg til det som faller inn under Ofu-programmet. Det kan f.eks. gjelde støtte til riksrevisjon, anti-korrupsjonstiltak, statistikk- og informasjonssystemer, rettsvesen, med mer.
En annen anbefaling fra evalueringen er å legge større vekt på sikkerhet og beredskap. Ofu-sekretariatet arbeider med å inngå en samarbeidsavtale med Petroleumstilsynet for å styrke innsatsen på dette området.
Se eksempel på Ofus arbeid:
Gjennom Olje for utvikling har norske fageksperter vært sentrale i etableringen av et system for å bedre helse, miljø og sikkerhet i den vietnamesiske petroleumssektoren.