Bredt engasjement og mange suksesshistorier i global helse

Rapporten ”Norske aktørers engasjement for global helse” gir en oversikt over de omfattende bidragene norske aktører har for å bedre verdens helsesituasjoen.
panel global helse seminar april 2013_redigert
I panelet (fra v): Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen, Kristin Braa, professor, UiO, Tove Wang, generalsekretær i Redd Barna, helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre, utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås og utenriksminister Espen Barth Eide.

I 2012 la regjeringen fram Stortingsmeldingen om global helse i utenriks- og utviklingspolitikken. Meldingen legger prioriteringer for en samlet norsk global helsepolitikk mot 2020 gjennom tre satsingsområder:

  • mobilisering for kvinner og barns rettigheter og helse
  • reduksjon av sykdomsbyrden med vekt på forebygging og
  • å fremme menneskelig sikkerhet gjennom helse

I publikasjonen ”Norske aktørers engasjement for global helse” kommer 48 aktører til orde. Publikasjonens formål er å gi en samlet oversikt over hva norske aktører gjør – som en respons på stortingsmeldingen om global helse.

Rapporten på web og twitter:

Mye felles  

Aktørene forteller selv hvem de er og litt om hva de gjør. Vi får vi smakebiter fra både statlige og ikke statlige virksomheters arbeid med global helse.

Det er et fargerikt landskap som avsløres. Som utenriksminister Espen Barth Eide, utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås og helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre skriver i forordet:

«Historiene er alle unike men har likevel mange fellestrekk: mobilisering, forebygging, kompetansebygging, forskning og undervisning, menneskerettigheter, påvirkningsarbeid og samarbeid på tvers av sektorer”

Brandina Kambala, er prevensjonsveileder og nasjonal ungdomskoordinator i den frivillige organisasjonen Banja la Mtsogolo (BLM) i Malawi (2012)
Brandina Kambala er prevensjonsveileder og nasjonal ungdomskoordinator i den frivillige organisasjonen Banja la Mtsogolo (BLM). Organisasjonen har motatt nesten 50 millioner kroner siden 2001. Se mer på www.norad.no/prevensjon
Foto: Kari Ulveseth

Bredde i bidrag

Bidragene avslører mange, og noen mindre kjente, suksesshistorier innen norsk satsing på global helse. Her er noen smakebiter:

• Health Information Systems Programme står for en av Norges største suksesser innen utviklingen av helsesystemer, ifølge en Norad-evaluering. DHIS2 er en programvare som gir unik mulighet til å etablere helseinformasjonsystemer i fattige land. Helseministeriene i mer enn 30 utviklingsland har implementert bruken av systemet. Rekkevidden er 1,3 milliarder mennesker. Prosjektet styres fra Universitetet i Oslo, ved Institutt for informatikk.

• Laerdal Global Health har utviklet kurs for fødselshjelpere for å redde flest mulig nyfødte som ikke klarer å puste selv. 100 000 fødselshjelpere fra 50 land er kurset. En forskningsrapport fra åtte sykehus i ett av Norges viktigste bistandsland, Tanzania, viser at dødstallene er nær halvert på disse sykehusene.

• Health Development International (HDI-Norge) er en liten organisasjon som jobber for å redusere mødredødelighet i forbindelse med fødsel og fødselsskader i avsidesliggende områder i Niger. 250 000 mennesker er ved hjelp av enkle midler nådd gjennom prosjekter og mødredødeligheten har gått kraftig ned.

Prevensjon for en fremtid

Å la kvinner selv bestemme om, når og hvor mange barn hun skal ha, gir henne mulighet til å bestemme over sin egen fremtid. 200 millioner jenter og kvinner i utviklingsland som ikke ønsker å bli gravide, mangler tilgang på prevensjon. Se mer på www.norad.no/prevensjon

• mHelse – mobile helsetjenester – er den nye teknologien som kan spille en viktig rolle i forbedring av helsetjenester i avsidesliggende områder. Telenor Group satser tungt på dette både for å forebygge alvorlige tilstander gjennom helseinformasjon og for å bygge systemer for å rapportere til departementer for sykdomskontroll.

• En betydelig del av Norads støtte til norske og internasjonale frivillige organisasjoner går til helse. Den internasjonale føderasjonen for familieplanlegging (IPPF) er blant de som får støtte. De jobber for trygg abort, tilgang til prevensjonsmidler og behandling av hiv for å nevne noe. I 2011 ble det levert 89 millioner seksuelle og reproduktive helsetjenester i organisasjonens 65 000 helsefasiliteter verden over.

• Barnehelse og vaksinasjon er en sentral del av Norges satsing for å nå FNs tusenårsmål. Gjennom støtte til Den globale vaksinealliansen (GAVI) har Norge bidratt til immunisering av totalt 325 millioner barn. Dette er en økning på 37,5 millioner barn sammenliknet med utgangen av 2010, og foran målet på 36 millioner. GAVI har bidratt til å forebygge over 5,5 millioner dødsfall siden oppstarten i 1999.

• Gjennom støtten til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) er det forventet at ti millioner menneskeliv vil bli reddet i perioden fra 2012-2016. Mellom 2002 og 2011 fikk 3,3 millioner mennesker behandling mot hiv, 8,6 millioner ble diagnostisert og fikk behandling mot tuberkulose, og 230 millioner malarianett ble distribuert.

Se filmen Malawis mødre

I utviklingsland er komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel den største dødsårsaken blant kvinner i fruktbar alder. Årlig dør rundt 300.000 kvinner under svangerskap eller i forbindelse med fødsel. Les mer på www.norad.no/mødre

Tradisjonsrik frivillighet

Publikasjonens formål er å gi en samlet oversikt over hva norske aktører gjør – som en respons på stortingsmeldingen om global helse.

- Det norske global helse-engasjementet er stort og favner bredt. Det omfatter store og små frivillige organisasjoner, fagmiljøer og privat sektor. Engasjementet har ofte pågått over mange år. Historisk sett spilte frivillige organisasjoner en viktig rolle i å ta tak i mødre- og barnedødelighet og bedre vilkårene for kvinners reproduktive i Norge, sier seniorrådgiver for global helse, Lars Grønseth i Norad.

- Derfor har hele dette miljøet blitt invitert til å komme med bidrag til en felles rapport som omtaler ulike norske aktørers engasjement. Rapporten er i sitt format en sjelden fugl i den offentlige rapportfloraen. Vi ønsker å vise hvilke resultater som er nådd, men også hvilke utfordringer og muligheter arbeidet byr på, avslutter Grønseth som er redaktør for rapporten.

Arbeidet med rapporten har blitt gjennomført av en redaksjonsgruppe bestående av representanter fra Norad, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.

Publisert 08.04.2013
Sist oppdatert 16.02.2015