Verdens land rangert etter demokratisk utvikling
Årets resultat
I de fleste regionene er den gjennomsnittlige poengsummen for 2011 lavere enn i 2010. Dette gjelder også ”utviklede land” i Nord-Amerika og Vest-Europa. Sammenlignet med poengsummene i 2010 fikk:
- 48 land dårligere resultat
- 41 land bedre resultat
- 78 land stod på stedet hvil
Hovedbudskapet er at 2011 var et usedvanlig turbulent år i verden politisk sett . Vi hadde nasjonale gjeldskriser og svakt politisk lederskap i ”den utviklede verden”, dramatiske endringer og konflikter i Midt-Østen og Nord-Afrika og økende sosial uro i det meste av verden. Resultatet var totalt sett både en noe uventet demokratisering i noen land og fortsatt nedgang i noen deler av verden, konkluderer EIU.
Her kan du laste ned EIUs demokrati-indeks for 2011
Ujevn utvikling
Afrika sør for Sahara fortsetter samlet sett en sakte og ujevn utvikling mot mer demokrati, men fortsatt er konflikter, mislykkede stater (”failed governments”) og brudd på menneskerettighetene utbredt. Tjuetre land, over halvparten av alle landene i Afrika sør for Sahara, har regimer som EIU karakteriserer som autoritære.
Midt-Østen og Nord-Afrika er, til tross for opprør og krav om demokrati i flere land i 2011, fortsatt den mest undertrykte regionen i verden; 15 av totalt 20 land har autoritære regimer.
Latin-Amerika har bare ett land, Cuba, i kategorien autoritære regimer, men EIU konkluderer at det i Latin-Amerika totalt sett er liten framdrift i demokratisk utvikling. Dette begrunnes med stor grad av vold og narkotikahandel, men den langsomme framdriften er også påvirket av maktkonsentrasjon, store sosiale og økonomiske ulikheter og økende sikkerhetsproblemer for befolkningen.
I Asia/Australasia er det store forskjeller landene imellom. Tegn på demokratisering kan spores i noen autoritære regimer, men den demokratiske kulturen generelt i Asia/Australasia er ofte underutviklet og overfladisk, selv i land som er demokratiske.
Norge topper listen
Av totalt 167 land som inngår i indeksen er Norge nummer 1 i år som i fjor. Norge har full skår på 9,80 poeng av totalt 10,0 mulige, og leder gruppen av 25 land som karakteriseres som ”fulle demokratier”. Norge har høyest skår på alle parametrene unntatt ”politisk kultur” der Norge er slått av Island, som er nummer 2 på listen totalt sett.
- Rangeringen av noen andre land kan synes noe merkelig. For eksempel inngår ikke Frankrike og Italia i gruppen av ”fulle demokratier”, men er blant de 53 landene vurdert som mangelfulle demokratier (”flawed democracies”). De er ”slått” av land som Kapp Verde, Mauritius og Costa Rica som alle er ”fulle demokratier”. India inngår også i ”mangelfulle demokratier” og er på parameteren ”politisk kultur” rangert lavere enn de ”autoritære regimene” Etiopia, Eritrea og China, oppsummerer Eli Moen, seniorrådgiver i Norads avdeling for økonomisk utvikling, energi, likestilling og styresett.
Om EIU-indeksen:
Det er fjerde gangen EIU utarbeider sin demokratiindeks som rangerer verdens land etter demokratisk utvikling. Første gangen var i 2007. EIU har valgt ut 60 indikatorer fordelt på 5 parametre:
- valgprosess og pluralisme
- sivile rettigheter
- hvordan regjeringen fungerer
- politisk deltakelse
- politisk kultur
Resultatene er utarbeidet av EIUs egne folk basert på tilgjengelige meningsmålinger (World Values Survey, Eurobarometer, Asian Barometer, Latino American Barometer, Afrobarometer, Gallup) og ekspertuttalelser. EIU bygger altså på velrenommerte meningsmålingsinstitutter som kartlegger folks oppfatninger, i dette tilfellet om sitt lands demokratiske styre, samt på kunnskapene til forskere og andre typer eksperter på området.
Noen kommentarer til metoden
EIU minner om at det ikke er noen enighet om definisjon av demokrati og hvordan demokratisk utvikling kan måles.
- Freedom House, som ofte brukes som informasjonskilde for demokratisk utvikling i verdens land, kritiseres ofte for å bruke for få indikatorer. Det er derfor positivt at EIU har brukt mange indikatorer. Deres valg av parametre og indikatorer kan likevel diskuteres fra et norsk og vesteuropeisk ståsted, sier Moen.
For eksempel har EIU tilsynelatende begrenset parameteret ”politisk deltakelse” til indikatorer om folks deltakelse gjennom valg og politiske partier. Derved har de ikke lagt noen vekt på den deltakelsen som folk foretar gjennom offentlige høringer og organiserte relasjoner mellom staten (utøvende og lovgivende myndigheter), interesseorganisasjoner og næringslivets organisasjoner, d.v.s. prinsippet om at de gruppene i befolkningen som er direkte berørte, skal få uttale seg om og kunne påvirke politiske beslutninger som angår dem.
Ingen av indikatorene dekker betydningen for demokratiet av uavhengige offentlige kontrollinstanser som ombudsmenn og riksrevisjon eller delegering av politisk, finansiell og administrativ beslutningsmakt til lokalt nivå.