Rio+20 klare for nye globale bærekraftsmål
En gruppe bestående av 30 land skal, sammen med sivilt samfunn og andre deltakere, utarbeide forslag på ulike målsetninger. Disse skal legges fram for FNs generalforsamling høsten 2013. Et av målene kan bli å sikre alle tilgang til bærekraftig energi innen 2030.
De globale bærekraftsmålene skal sees i sammenheng med FNs tusenårsmål i en felles post-2015-agenda. Mange av tusenårsmålene som ble vedtatt i år 2000, har hatt stor innflytelse på utviklingsagendaen i denne tidsperioden.
Ser konturer av et rammeverk
Selv om mye har forandret seg siden forrige toppmøte i Rio i 1992, er sluttdokumentet fra Rio+20 preget av gamle skillelinjer mellom «nord» og «sør». Sluttdokumentet er delt inn i 283 paragrafer. Likevel bidrar store deler av teksten til å skape et rammeverk for det videre arbeidet med bærekraftig utvikling.
- Prinsippet om konsensus i disse forhandlingene gjør det vanskelig å komme frem til de gode virkemidlene, sier avdelingsdirektør Einar Telnes i Norad. Han deltar i den norske forhandlingsdelegasjonen i Rio.
Selv om ordlyden i sluttdokumentet kunne vært sterkere, uttrykker Telnes optimisme. Rio+20 er en stor møteplass for bærekraftig utvikling, og det er mye som skjer.
- Bare se på hva som skjedde med tusenårsmålene; noen satt seg ned og skrev, og Kofi Annan la målene fram for FNs generalforsamling, hvor de ble vedtatt uten forhandlinger.
Grønn økonomi
Under Rio+20 er grønn økonomi blitt anerkjent som et viktig virkemiddel for bærekraftig utvikling, selv om det ikke fremholdes som en global oppgave. Sluttdokumentet sier lite om innholdet i de ulike virkemidlene for grønn vekst, men det blir understreket at grønn vekst er en vei å gå for de landene som ønsker det.
Det ble også oppnådd enighet om at kvinners deltagelse på alle nivåer har en positiv betydning for grønn vekst.
- Les også: Er Rio+20 gode nok på likestilling? Norad ser både positive og negative trekk i slutterklæringen
Naturkapital
Verdsetting av naturressurser utgjør en viktig del av grønn vekst. FN og en «koalisjon av villige» ble oppfordret til å jobbe videre med metodikker for verdsetting av naturkapitalen. Dette er et av hovedpunktene Norge og Norad skal jobbe videre med, blant annet i samarbeid med Verdensbanken.
Matsikkerhet
Matsikkerhetsagendaen har fått en sterkere global plattform etter Rio. Sluttdokumentet fastslår at de økende globale utfordringene er knyttet til matsikkerhet og ernæring, og at det er behov for å øke matproduksjonen på en bærekraftig måte.
Landrettigheter er et sentralt tema for å kunne øke matproduksjonen, og i slutterklæringen oppfordres land til å gjennomføre de siste retningslinjene til FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) på dette området. Dette er retningslinjer som ivaretar mange av de elementene Norge er opptatt av i et fattigdoms- og kvinneperspektiv. Sånn sett er Rio+20-dokumentet et dytt i riktig retning.
Fornybar energi
Sluttdokumentet om energi er innom noen av de viktige og riktige spørsmålene. Den viser til økt satsing på fornybar energi, og generalsekretær Ban Ki-moons initiativ Sustainable Energy for All (SE4ALL).
Videre blir det referert til Det grønne klimafondet som på sikt kan bane veien for bruk av klimafinansiering. Det blir også satt spørsmålstegn ved deler av de store subsidiene som eksisterer i favør av fossile brensler.
Energikapitlet i sluttdokumentet staker ikke ut veien framover. Men dersom energi blir en integrert del av de mulige framtidige bærekraftige utviklingsmålene (SDG) vil det føre til at energispørsmål permanent vil bli å finne på den internasjonale agendaen.
Vanskelige energiforhandlinger
Det var på et tidspunkt en redsel for at motsetningene på konferansen var så store at det ikke engang ville bli referert generalsekretærens prosjekt i slutterklæringen. Slik gikk det ikke, men energi var et vanskelig tema som ble flyttet ut av de ”normale” arbeidsgruppene som var nedsatt i forbindelse med slutterklæringen.
De siste ukene arbeidet et fåtall land med energispørsmålet, og Brasil var drivende kraft i dette arbeidet. Det er en offentlig hemmelighet at viktige OPEC-land motsatte seg generalsekretærens tallfesting av SE4ALLs målsetninger, og at OPEC-landene innledningsvis fikk delvis støtte i G77-gruppen. Dette gjaldt spesielt målet om en fordobling av fornybar energis andel i den globale energimiksen. Det var ingen motstand mot målet om å skaffe hele verden tilgang til moderne energi til 2030.
Antikorrupsjon og ulovlig kapitalflukt
Arbeidet mot antikorrupsjon og ulovlig kapitalflukt er et hovedprioritetsområde for Norge og sluttdokumentet er klar på at dette er et prioritert område. Korrupsjon er en alvorlig barriere for å oppnå effektiv inntektsgenerering og -fordeling. Erklæringen oppfordrer land til å ratifisere FN-konvensjonen mot korrupsjon. Norge med flere land har kjempet for at dette punktet skulle komme med i slutterklæringen.
UNEP og Forum for bærekraftig utvikling
Sluttdokumentet anbefaler universelt medlemskap til FNs miljøprogram (UNEP). Norad mener dette kan gi programmet større integritet i FN-sammenheng. Dessverre fikk ikke forslaget om å opprette et eget styre for programmet gjennomslag. Men sluttdokumentet åpner for videre forhandlinger om styringsstrukturen før det skal legges frem og avgjøres av FNs generalforsamling. Norad anser at et styre kan være svært nyttig for et mer fokusert og resultatbasert miljøprogram.
Under Rio+20 ble deltakerlandene også enige om å legge ned Kommisjonen for bærekraftig utvikling og etablere et nytt Forum for bærekraftig utvikling. Både strukturen og mandatet til dette forumet skal det forhandles om framover. Foreløpig er det for tidlig å si noe om det nye forumet vil kunne få større gjennomslagskraft enn den gamle kommisjonen.