Likestillingshåndbok ikke brukt av FN-organisasjoner

Den norskstøttede håndboken med felles prinsipper og metoder for hvordan FN-organisasjonene kan integrere kjønnsdimensjonen i humanitære innsatser blir lite brukt.
Illustrasjonsfoto
Foto: Kristin Sørung Scharffscher

Krig, konflikt og katastrofer har ulike konsekvenser for kvinner og menn, jenter og gutter. Derfor er det ulike strategier for å håndtere disse under og etter krisen. Et integrert kjønnsperspektiv er avgjørende for å sikre effektiv humanitær bistand som når alle.

Siden 2006 har det derfor vært et krav knyttet til alle tildelinger fra Utenriksdepartementets (UD) at FN-organisasjoner integrerer et likestillingsperspektiv i sine aktiviteter. De skal også rapportere eksplisitt om hvordan humanitær bistand tar hensyn til kvinner og menns, jenter og gutters ulike behov.

Norskstøttet håndbok brukes ikke

Med støtte fra Norge har Inter-Agency Standing Committee (IASC) utviklet en håndbok med felles prinsipper og metoder for hvordan FN-organisasjonene kan integrere kjønnsdimensjonen i alle sektorer og gjennom de ulike fasene i humanitære innsatser. Inter-Agency Standing Committee (IASC) ble opprettet i 1992 og er sammen med FNs kontor for samordning av humanitære aktiviteter (OCHA) det ledende koordineringsorganet for humanitær innsats.

Forsker Kristin Scharffscher har på oppdrag utført en gjennomgang av til hvilken grad denne håndboken benyttes av fire sentrale FN aktører innenfor det humanitære feltet (OCHA, UNHCR, WFP og UNICEF). Disse utgjør også de største FN- organisasjonene med hensyn til norsk humanitær støtte.

- Gjennomgangen viser at ingen av disse FN-organisasjonene i betydelig grad har integrert håndboken i sitt arbeid. Det er imidlertid viktig å merke seg at alle organisasjonene er i god gang med å implementere egne retningslinjer og metoder av tilsvarende eller sammenlignbar kvalitet som dem vi finner i IASCs håndbok, sier seniorrådgiver Gørild Mathisen i Norad.

Gjennomgangen viser også at de ansatte forholder seg nesten utelukkende til sin egen organisasjons likestillingspolicy, håndbøker og retningslinjer.

- Håndboken synes derfor ikke å fungere etter hensikten som en felles referanse for samsvar og forutsigbarhet i de ulike organisasjonenes integrering av kjønnsperspektivet, sier Mathisen.

Rapporten anbefaler blant annet:

  • et styrket fokus på tilpasning av de enkelte organisasjonens retningslinjer med håndboken som felles referanse
  • å styrke samarbeidet mellom FN-organisasjonene og mellom organisasjonene og partnerne om likestillingsspørsmål
  • bedre opplæring innenfor kvinners rettigheter og likestilling som fører til sertifisering
Publisert 25.01.2012
Sist oppdatert 16.02.2015