Jon Lomøy presenterer resultatrapporten 2015

Talepunkter må sjekkes mot fremførelse

• Det internasjonale samfunnet har i 2015 gjort opp status for tusenårsmålene og handlingsplanen fra kvinnekonferansen i Beijing i 1995.
  
  FNs sikkerhetsråd har markert at det er 15 år siden resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet ble vedtatt. Denne resultatrapporten er derfor svært betimelig.
  
  
• Den gode nyheten er at det går fremover på flere områder. Den største fremgangen har skjedd innenfor helse og utdanning. To tredjedeler av utviklingslandene vil ha oppnådd lik tilgang for jenter og gutter i grunnskolen i 2015.
  
  Mødredødeligheten er redusert med 45 prosent globalt siden 2000. Kvinners politiske og økonomiske deltakelse øker, men det går sent, og utviklingen er ujevn.
  
  Likestilling utgjorde ett av tusenårsmålene. Dette gav temaet høyere politisk profil. Det har bidratt til å øke den internasjonale bistanden til kvinners rettigheter og likestilling, og slik bistand fra OECDs DACs medlemsland ble tredoblet fra 2002 til 2013, en langt høyere vekst enn tilsvarende for den totale bistanden.
   
• Samtidig er vi vitne til et økt press mot kvinners rettigheter. Konservative og religiøse krefter er sterke og har dannet nye allianser. Felles for mange av disse er motstand mot kvinners rettigheter og likestilling, særlig kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter. Dette betyr at ressurser som tidligere kunne rettes mot videreutvikling, nå må konsentreres om å forsvare rettigheter som allerede inngår i det internasjonale normverket.
  
  
• Se resultat fra Sudan: Færre jenter kjønnslemlestes, men sterke motkrefter mobiliserer
  
  
• Ingen land har så langt oppnådd full likestilling mellom kjønnene. I 128 land er ulikhet mellom kvinner og menn fortsatt innskrevet i lovgivningen. Kvinner har gjennomgående mindre makt, mindre innflytelse og færre ressurser enn menn.
  
  Utbredte diskriminerende sosiale normer, praksis og holdninger vedlikeholder oppfatninger om at ulike rettigheter og muligheter mellom kjønnene er både akseptable og uunngåelige.
  
  
• Likestilling handler om grunnleggende menneskerettigheter og demokrati, og om å ta i bruk både kvinners og menns ressurser for utvikling. Å sikre kvinners rettigheter er et mål i seg selv i norsk utviklingspolitikk. Likestilling kan også bidra til større utviklingseffekt.
  
  Betydningen av å styrke kvinners rettigheter og likestilling som et ledd i fattigdomsbekjempelse har fått økt oppmerksomhet de siste tiårene. Det er dette Verdensbanken kaller smart økonomi.
  
  
• Les mer: Kvinners rettigheter er smart økonomi
  
  
• Likestillingsarbeidet i Norge og Norges normative innsats globalt møter interesse internasjonalt. I tillegg til en betydelig innsats for å sikre kvinners og jenters rettigheter knyttet til utdanning og helse, har Norge rette innsatsen mot særlig utfordrende områder, som kvinnelig kjønnslemlestelse, seksuelle og reproduktive rettigheter og lesbiske, homofile, biseksuelle og transseksuelles menneskerettigheter.
  
  
• Bistandens betydning er begrenset, både økonomisk og som virkemiddel for å endre tradisjonelle normer som ligger til grunn for forskjellsbehandling og ulike muligheter.
  
  For å oppnå resultater må bistanden ta utgangspunkt i felles mål og bidra til kunnskaps- og kapasitetsutvikling for å styrke lokale krefter som arbeider for endring. Lokale kvinneorganisasjoner og -nettverk er i mange sammenhenger viktige pådrivere for endring.
  
  
• Også i Norge har vi sett en økning av bistanden til kvinners rettigheter og likestilling de siste årene. I fjor gikk 1,7 milliarder bistandskroner til prosjekter som hadde kvinners rettigheter og likestilling som hovedmål. Ytterligere bistandsmidler ble gitt til prosjekter der dette var et delmål.
  
  I tillegg gikk det betydelig kjernestøtte til multilaterale organisasjoner som arbeider for kvinners rettigheter og likestilling. Den norske likestillingsbistanden er konsentrert innenfor godt styresett, utdanning, og helse og sosiale tjenester.
  
  
• I rapporten presenterer vi 24 eksempler på resultater i konkrete prosjekter og programmer som Norge har støttet, og noen resultater av innsatsen FN-organisasjoner gjør for kvinners rettigheter og likestilling, som Norge har bidratt til. Eksemplene illustrerer bredden av tiltak og resultater.
  
  
• Vi ser mange gode resultater i disse eksemplene, selv om ikke alle prosjekter oppnår alle mål de satte seg. Bistand er komplekst, og vi kan ikke forvente å lykkes med alt hele tiden. Men vi må vite hva som lykkes og hva som ikke lykkes, slik at vi kan justere kursen.
  
  Vi ser også at vi må være på vakt for utilsiktede negative konsekvenser. Vi må bruke denne kunnskapen til å kontinuerlig forbedring, og investere i effektive tiltak. Arbeidet med å utarbeide resultatrapporten har også bidratt til å belyse hva vi vet for lite om, og må hente inn mer kunnskap om.
  
  
• I Uganda bidro norsk støtte til at over 23.000 jenter som hadde droppet ut av skolen kom tilbake til skolebenken i perioden 2011-2014. Mange av jentene hadde sluttet på skolen på grunn av graviditet. Da Rose (en av jentene som dere ser på bildene bak meg) ble gravid som 15 åring, sluttet hun på skolen.
  
  Etter ett år hjemme med barnet er hun nå tilbake på skolen, mens besteforeldrene tar hånd om barnebarnet. Rose er veldig glad for at hun får fortsette utdannelsen, og drømmer om å bli TV journalist, siden engelsk er favorittfaget. Tiltaket har ikke bare fokus på jentene, men også foreldrene, skolene, utdanningsmyndighetene og lokalsamfunnene, som alle er sentrale for å endre holdninger som hindrer jenter å fullføre utdanningen.
  
  
• Se resultater fra Uganda: Mer om Rose og de 23.000 andre jentene som kom tilbake til skolen
   
• I Tanzania har norsk støtte til kvinnelige ingeniører ført til mer enn dobling av antallet som gjennomfører den obligatoriske treårige praksisperioden og dermed blir registrerte ingeniører.
  
  Dette bidrar til å sikre tilgang til arbeidsmarkedet som gir muligheter for både kvinnene og familiene deres. I tillegg kommer betydningen disse kvinnelige ingeniørene har som rollemodeller i samfunnet.
  
  
• Se resultater fra Tanzania: Ingeniørfaget var lenge kun for menn
  
  
• I Colombia har Norge, som tilrettelegger i fredsforhandlingene mellom regjeringen og FARC, lagt til rette for å øke kvinners deltakelse i prosessen.
  
  Blant annet har rådgivning til partene og støtte til colombianske kvinneorganisasjoner bidratt til flere kvinner i forhandlingsdelegasjonene, og at kvinnenes forslag blir lagt fram for partene.
  
  
• Se resultater fra Colombia: Kvinner har fått større innflytelse i fredsprosessen
  
  
• Det er de mest utfordrende oppgavene som gjenstår: Å nå de mest marginaliserte. Og å endre underliggende maktstrukturer og sosiale normer som hindrer kvinners deltakelse på like premisser som menn i sosialt, politisk og økonomisk liv.
  
  
• Kvinner som gruppe kommer langt dårligere ut enn menn på statistikk for oppfyllelse av tusenårsmålene. Det er store forskjeller mellom ulike grupper kvinner og menn.
  
  De mest marginaliserte kvinnene er de fattigste, gjerne i kombinasjon med diskriminering på grunn av funksjonshemining, etnisitet, alder eller hvor de bor. For å sikre fremgang for kvinners rettigheter og likestilling må vi i mye større grad nå disse kvinnene med bistandstiltak.
  
  
• Å endre sosiale normer og holdninger er avgjørende for å oppnå resultater. Bistandens rolle når det gjelder å endre sosiale normer, holdninger og atferd kan være å finansiere kunnskaps- og kapasitetsutvikling, faglig støtte til lovutvikling og påvirkingsarbeid som styrker lokale endringsaktører i deres arbeid. Et langsiktig perspektiv og systematisk innsats er nødvendig.
  
  
• Bærekraftsmålene gir ny giv for kvinners rettigheter og likestilling. I september vedtok FNs medlemsland en historisk satsing for bærekraftig utvikling. Målet er å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030, gjennom en omfattende innsats som ser økonomisk vekst, miljøhensyn og sosial utvikling i sammenheng.
  
  Gjennom forhandlingene fikk blant annet Norge gjennomslag for at agendaen skal bygge på internasjonale menneskerettighetsforpliktelser, fremme menneskerettigheter for alle og bidra til å oppnå likestilling. Et eget likestillingsmål, mål 5, er rettet mot strukturelle hindringer for likestilling.
  
  I tillegg er likestilling integrert i delmålene under flere andre tematiske mål. Den politiske erklæringen slår også fast at likestillingsperspektivet skal integreres systematisk i gjennomføringen av hele agendaen.
  
  
• Vi må fokusere på iverksetting. Det internasjonale normverket for kvinners rettigheter og likestilling er omfattende, og oppslutningen er stor på papiret. Utfordringen er å få de internasjonale forpliktelsene reflektert i nasjonale lovverk og satt ut i praksis.
  
  
• Verden er i en endring vil ikke har sett maken til på mange områder, dette fordrer at vi også ser kvinners rettigheter og likestilling i nye perspektiver. Det er et behov for mer og oppdatert kunnskap gitt nye sikkerhetsutfordringer, inkludert unge som ledes inn i ekstremisme og radikalisering, klimaendringer og hva som skal til for å nå bærekraftsmålene mot 2030.
  
  Disse områdene har mye å si for kvinners begrensinger og muligheter i ulike deler av verden. Norge finansierer forskning på disse områdene som vil være en viktig del av vurderingsgrunnlaget for hvordan vi skal bruke bistanden fremover.
  
  
• Resultatrapport 2015: Her kan du laste ned rapporten eller bestille et trykt eksemplar
• Resultatrapport 2015: Se presentasjon av de ulike kapitlene i rapporten på norad.no