Utfordringene med en bærekraftig utvikling

Det er 25 år siden Gro Harlem Brundtland lanserte rapporten «Vår felles fremtid». Nå er det blant annet Jeffrey Sachs som leder an tankeprosessene for å lage fremtidige bærekraftige utviklingsmål.
Jeffrey Sachs under Norad-konferansen 2012.
Foto: Gerd Stensby

Sammen med statssekretær Arvinn Gadgil snakket Brundtland og Sachs om skuffelser, tillitskrise, mulige løsninger og veien videre for en bærekraftig utvikling under Norad-konferansen 2012.

Sachs innledet samtalen med å fremheve tre agendaer han mener må sees i sammenheng for å lykkes med bærekraftig utvikling:

- Økonomisk velstand og avskaffelse av ekstrem fattigdom, sosial inkludering og miljømessig bærekraft må kobles sammen. Dette må støttes av fred og godt styresett, sa Sachs.

Evig optimist

Etter 25 år har verden enda ikke funnet en løsning for bærekraftig utvikling. Gro Harlem Brundtland er likevel fortsatt optimist, og fokuserer på hva som kan gjøres for å oppnå enighet fremfor det som har mislykkes.

- Det er ikke typisk meg å bli skuffet. Jeg fokuserer heller på hvordan vi kan komme oss fremover og løse problemene, sier Brundtland.

Tillitskrise og løftebrudd

Statssekretær Arvinn Gadgil og Jeffrey Sachs.
Foto: Gerd Stensby

Statssekretær Arvinn Gadgil mener hovedproblemet er at utvikling og økonomisk vekst ikke er koblet til klimautfordringene. Jeffrey Sachs mener årsaken til at verdenssamfunnet sliter med å enes om fremtidige bærekraftmål er tillitskrisen som har oppstått mellom rike og fattige land.

- Utviklingslandene frykter den grønne utviklingsagendaen av to grunner, ifølge Sachs.

For det første opplever de at den rike delen av verden lukker døra; at de på en måte sier «nå har vi brukt verdens ressurser til å bli rike, dere kan ikke gjøre det samme». Det andre punktet er ifølge Sachs at utviklingsland misliker oppførselen til rike land. Det er de som har skapt problemene, men de vil ikke engang innrømme det, forklarer Sachs som løfter frem USAs fravær som et eksempel.

Fattige land er også skuffet over det som oppleves som løftebrudd.

- Rike land har lovet å bidra med 0,7 prosent av deres bruttonasjonalinntekt i bistand. Så langt har bare fem land holdt løftet. De andre har snakket om det i 50 år, men ikke gjort noe med det.

For lite fokus på løsninger

Gro Harlem Brundtland på Norad-konferansen 2012.
Foto: Gerd Stensby

Sachs mener også det er for lite fokus på praktiske løsninger.

- Vi snakker bare om forpliktelser, ikke løsninger. For eksempel er det nesten ingen ingeniører ved bordene på klimaforhandlingene. De kunne kommet med praktiske løsninger, for eksempel om hvordan solenergi kan løse utfordringene i Afrika.

Vanskelig prosess

Gadgil fokuserer på prosessen og veien mot nye bærekraftige utviklingsmål.

- Tusenårsmålene ble aldri debattert, mens nye målene er gjenstand for en svært demokratisk og omstendelig prosess. Dette gjør det vanskelig å bli enig. Men jeg er enig med Sachs, de nye målene må være realistiske, målbare og bygge på de tidligere tusenårsmålene.

Gadgil mener også at illegale finansstrømmer må inn på den internasjonale utviklingsagendaen.

- Internasjonal bistand forsvinner helt ved siden av de strømmene av penger som ulovlig tas fra fattige land og fattige mennesker, sier Gadgil.

- Det er overraskende at utviklingsministre ikke har brydd seg om dette tidligere, følger Brundtland opp.

Rettferdig fordeling en del av løsningen

70 prosent av alle fattige i verden lever i mellominntektsland. De tre er enige om at også dette må utfordres.

- Det er vanskelig for min minister å gå til vårt storting og be om penger til bistand til et land som selv ikke ønsker å skattlegge sine rike innbyggere. Dette er fundamentalt problem som må løses, også gjennom bistand, sier Gadgil.

- Denne ulikheten har skjedd de siste 30 årene. Nå har vi sett en dramatisk økning i rike folks velstand. Både i USA, men også i mange fattige land, er det mange svært rike mennesker som er uvillige til å betale skatt. Svært mange land mangler et fungerende skattesystem. Dette er dramatisk for utviklingsagendaen, sier Brundtland.

Alle må med og enes om noe

- Det viktigste er at vi enes om noen bærekraftige mål. Det er ikke viktig om det er ti eller 50 mål, men noen. Jeg håper at ett av disse handler om energi, på grunn av koblingen mellom bærekraftig utvikling, klima og fattigdomsbekjempelse. Jeg tror også vi er avhengige av at dette er noe alle land må bli enige om, sier Brundtland.

Etter å ha beskrevet det han mener er en verden helt ute av kurs, avsluttet Sachs likevel optimistisk:

- Problemet er ikke at vi mangler virkemidler for å overvinne utfordringene. Vi har gjort teknologiske gjennombrudd som inneholder løsninger. Vår jobb er å overbevise menneskeheten om å bruke disse. Hvis vi lykkes med det, kan vi skape en bærekraftig utvikling for alle.

Foto: Gerd Stensby
Publisert 11.12.2012
Sist oppdatert 16.02.2015