Næringsutvikling og sysselsetting

Arbeidsløshet og undersysselsetting, spesielt blant unge, er en av hovedutfordringene i kampen mot fattigdom globalt.
Mann reparerer en fisketeine.Malawi.
Fiskefarm i landsbyen Ali Kanyenda. Her er det seks teiner og de blir nå reparert for å ta i mot ny yngel. Siste ”innhøstingen” ga 124, 7 kg pr teine som tar ca. 1000 fisk. Fisken blir for det meste sendt til markedet i Lilongwe. Clement Chigandu reparer teinene før neste yngel blir levert.
Foto: Ken Opprann

Rundt 2,5 milliarder mennesker lever av mindre enn to dollar dagen, ifølge Verdensbanken. Fattige individer må som regel forholde seg til svært ustabile inntektskilder, slik at to dollar dagen må anses som et gjennomsnitt over tid.

Næringsutvikling omfatter inntektsskapende virksomhet i formell og uformell privat sektor. Produktive investeringer har for de fleste land større betydning enn bistand. Gjennom å legge til rette for investeringer vil man kunne bidra til sysselsetting og skatteinntekter, noe som er  grunnleggende for et lands utvikling.

Innsatsen for næringsutvikling bygger videre på hele spekteret av privat sektors deltakelse, inklusiv kapasitetsbygging, inkluderende forretningsmodeller, kunnskapsdeling og innovasjon samt å utvikle miljøer som fremmer entreprenørskap, bedriftsetableringer, lokale markeder, mikrofinans og og menneskelige ressurser. Privat sektor er en sentral utviklingspartner på alle nivå og er kritisk for å sikre selvforsyning og bærekraftig vekst. 

Norge spiller en aktiv rolle i giverkomiteen for bedriftsutvikling (DCED – Donor Committee for Enterprise Development). Denne skal bidra til harmonisering og samarbeid om en felles tilnærming i innsatsen for næringsutvikling med vekt på formaliseringsagendaen (eiendomsrett til land) og  mikro- og småbedrifters (MSB) betydning for sysselsetting.

Rammevilkår (legale og administrative)

Privat sektor er drivkraften for innovasjon, investering og vekst. Dynamiske og konkurransebaserte markeder er den mest effektive kanalen for å skape verdier, arbeidsplasser og et stabilt inntektsgrunnlag for fattige. Tilgang  til både finansiell og menneskelig kapital, teknologi og markeder, er forutsetninger for etablering og vekst i lokalt næringsliv.

Det er fortsatt svært dårlige rammevilkår for næringsutvikling i storparten av de fattigste utviklingslandene. Norge bistår aktivt i reformarbeidet gjennom å støtte flergiverfond i regi av Verdensbanken og større regionale programmer i regi av IFC, UNIDO og ILO. Videre gis det støtte til FIAS (Foreign Investment Advisory Service) for arbeidet med ”Doing Business” rapportene, hvor Norad også finansierer en samarbeidsavtale med Brønnøysundregisteret. Mangeårig støtte er også gitt gjennom PPIAF (Public Private Infrastructure Advisory Facility) for å bedre rammevilkårene for privat deltakelse i offentlig infrastruktur, herunder energiforsyning.

Økonomisk infrastruktur, investeringer og finansiering

Funksjonell infrastruktur er en forutsetning for at næringslivet skal ha tilgang til  råvarer og andre innsatsfaktorer, energi, arbeidskraft, marked og kapital. Marginaliserte områder og befolkningsgrupper mangler ofte tilgang til markeder og offentlige og private tjenester. Svak infrastruktur bidrar til et lavt investeringsnivå både m.h.t. innenlandske og utenlandske investorer samt mindre effektiv ressursutnyttelse.

Norad fremmer direkte norske investeringer, blant annet ved å understøtte Norfund’s finansierings-ordninger samt  ved delfinansiering av forundersøkelser, opplæring og tilrettelegging gjennom Business Match Making Programmet i utvalgte land. Mer omfattende bistand har også vært gitt til norske selskaper som ønsker å foreta større investeringer i samarbeidsland. Støtten gis til risikoavlastende tiltak og til grunnlagsinvesteringer.

Norge har i lang tid gitt økonomisk støtte til oppbygging av en mikrofinansindustri som et effektivt middel i fattigdomsbekjempelse.

Handel

Handel er vesentlig for å skape økt vekst og velferd. For de fattigste landene er det imidlertid store utfordringer knyttet til deltakelse i den globale økonomien. I flere sammenhenger viser det seg at mangelfull produksjonskapasitet og kompetanse, samt svake institusjoner fører til at disse landene ikke er i stand til å dra nytte av eksisterende markedsadgang.

Forholdet mellom handel og fattigdomsreduksjon er komplisert. Hovedutfordringen er å få det handelsrettede utviklingssamarbeidet til å bidra til økt velferd for de fattigste. Godt styresett og korrupsjonsbekjempelse, handel og kvinner og regional handel er tre prioriterte satsingsområder for Norge.

Norge støtter oppbygging og styrking av nasjonale regelverk og institusjoner som er nødvendig for internasjonal handel. Gjennom UNIDO støttes introduksjon av internasjonale standarder; akkrediterings- og sertifiseringsorganer, inklusive justervesen og mattilsyn.

Handelsfasilitering reduserer tid og kostnader i forbindelse med import og eksport av varer, og gjør handel og tollprosedyrer enklere og raskere.  Norge yter støtte til World Customs Organizations (WCO) program for kapasitetsbygging av tolladministrasjoner i utviklingsland.

Norge støtter organisasjoner som arbeider med rettferdig handel, både internasjonalt gjennom Fair Trade Labelling Organization (FLO) og Fair Trade Norge.  Gjennom Federation of Organic Agriculture Movements (IFOAM) gis det støtte til harmonisering og utvikling av økologiske standarder.

Publisert 18.10.2011
Sist oppdatert 16.02.2015