Bærekraftsmålene

Ekstrem fattigdom skal utryddes. Sosiale ulikheter skal utjevnes. Klimaendringene skal bremses.

FNs medlemsland har vedtatt 17 globale felles mål for en bærekraftig utvikling de neste 15 årene.

De nye bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng.

• Les mer om bærekraftsagendaen

Erstatter tusenårsmålene

Bærekraftsmålene erstatter tusenårsmålene som ble vedtatt i år 2000.

Tusenårsmålene har vært en suksess. De har mobilisert til felles innsats mot fattigdom og for utvikling.

Ekstrem fattigdom har blitt halvert. Ni av ti barn går nå på skole. Millioner av malaria- og HIV/AIDS-relaterte dødsfall har blitt avverget.

Flere av tusenårsmålene har blitt videreført i bærekraftsmålene.

• Les mer om resultatene av FNs tusenårsmål

Nye utviklingstrekk

Bredden av bærekraftsmål gjenspeiler endringene verdenssamfunnet har gjennomgått siden 2000.

Maktforholdet mellom nord og sør, og øst og vest er annerledes.

Nord og vest har opplevd finansielle kriser. I sør og øst har det vært en positiv økonomisk utvikling. Verden går samtidig gjennom utfordringer knyttet til klimaendringer, økende ulikhet og sosial uro.

Alle disse dimensjonene av bærekraftig utvikling blir inkludert i bærekraftsmålene: miljø, økonomi og sosial utvikling. På denne måten tar den nye bærekraftsagendaen i større grad tak i årsakene til fattigdom enn det tusenårsmålene gjorde.

Det blir viktig å styrke offentlige institusjoner, godt styresett og stabilitet. Dette er grunnleggende strukturer for fattigdombekjempelse og bærekraftig utvikling, spesielt i sårbare samfunn.

Den nye agendaen bekrefter at det fortsatt er et behov for et høyt bistandsnivå. Samtidig anerkjenner den at det også er nødvendig å utnytte andre og større kapitalstrømmer.

Ifølge Verdensbankens analyser må vi gå fra å snakke om milliarder til å snakke billioner (engelske trillioner) hvis verden skal klare å finansiere de nye målene. 

• Bistandsaktuelt: – Verden trenger to Oljefond i året

Finansiering for utvikling

I Addis Abeba i Etiopia ble den tredje konferansen for finansiering for utvikling avholdt i juli 2015.  Der ble det enighet om et rammeverk for å finansiere bærekraftig utvikling. Dokumentet støtter opp under de nye bærekraftsmålene.

Bedre politiske og økonomiske betingelser nasjonalt og internasjonalt er avgjørende for å lykkes, slår dokumentet fast. Det viser at det blant annet må legges mer vekt på likestilling for å styrke et lands økonomiske vekst. 

• Les finansiering for utvikling-dokumentet fra Addis Abeba

Finansiering for utvikling-konferansen la også frem noen sentrale tiltak for å få nok midler til arbeidet.

Mer skatt gjennom pålitelige skattesystemer, stansing av ulovlig kapitalflukt og bekjempelse av korrupsjon blir trukket frem.

Skatt for utvikling er ett eksempel på norsk bistand som bidrar til dette.

Norad leder også et internasjonalt nettverk av korrupsjonsjegere.

Gjelder alle land

Målene er ikke bare en plan for utviklingslandene. De er myntet på innenrikspolitiske forhold i alle land.

Den nye agendaen er tydelig på hvilke rammevilkår som må ligge til grunn for at man skal lykkes med dette arbeidet.

Den peker på at demokrati, godt styresett og en rettskultur er avgjørende for bærekraftig utvikling. Målene tar sikte på å realisere menneskerettighetene for alle.

Budskapet er at ingen skal etterlates: No one will be left behind.

Demokratisk prosess

Alle FNs 193 land har fått delta i utformingen av bærekraftsmålene.

Tusenårsmålene ble laget av ansatte i FN-systemet, med utgangspunkt i allerede vedtatte forpliktelser. Bærekraftsmålene har til forskjell blitt til gjennom mellomstatlige forhandlinger.

Sivilsamfunnsorganisasjoner og privat næringsliv har også bidratt. 

Verdensomfattende meningsmåling

FNs generalsekretær Ban Ki-moon ønsket at bærekraftsagendaen mot 2030 skulle være verdens mest inkluderende utviklingsprosess. My Word-undersøkelsen er et eksempel på dette.

My World var en verdensomfattende spørreundersøkelse som ble gjennomført før utformingen av bærekraftsmålene. Undersøkelsen samlet inn mye data på hva slags problemer som opptar folk globalt. Spørreundersøkelsen har blitt utført både på nett og via frakoblede kanaler via FN.

Resultatene fra My World-undersøkelsen er fritt tilgjengelige. En interaktiv statistikkportal gir svarene fra over åtte millioner mennesker. Resultatene viser at mye er likt mellom landene. Forskjellene er små mellom menn og kvinner.

Utdanning går igjen i undersøkelsen som det temaet flest fremhever som det viktigste for seg selv og egen familie.

Svarene fra undersøkelsen hadde direkte påvirkning på utformingen av bærekraftsmålene på høyeste nivå.

Klimafokus

Gjennom den nye agendaen har verden satt seg mål om å ta klima- og miljøhensyn. Dette omfatter industri, landbruk, byer og energi.

Under klimatoppmøtet COP21 i Paris i 2015 ble alle verdens land enige om å holde den globale temperaturøkningen godt under 2 grader sammenlignet med før-industrielt nivå, og tilstrebe å holde temperaturøkningen under 1,5 grader.