Kvalitet i utdanningen

Enda større blir utfordringene dersom elevene befinner seg i et konfliktområde der skole og skolevei blir utrygge og det blir vanskelig å holde skolen åpen og opprettholde undervisningen.

Dersom kvaliteten på undervisning og lærerbøker er for dårlig, nås ikke målet om Utdanning for Alle i 2015 (EFA) og spesielt ikke EFA-mål nummer 6 om kvalitet i utdanningen:

"Å forbedre alle sider ved utdanningens kvalitet og sikre gode resultater for alle, slik at anerkjente og målbare resultater blir nådd - særlig når det gjelder lesing og skriving, regning og grunnleggende praktiske og sosiale ferdigheter".

I noen tilfeller kan utdanningstilbudet være så dårlig at elevene ikke en gang får tilegnet seg grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving. Hvis det skolen tilbyr virker lite relevant for foreldrene, blir deres motivasjon for å sende barna på skolen lav.

Utdanning av god kvalitet er en forutsetning for læring og menneskelig utvikling. Kvaliteten påvirkes av faktorer både i og utenfor klasserommet – alt fra at lærer og læremidler er tilgjengelige, til hvilket utgangspunkt barnet har, for eksempel når det gjelder morsmål eller allmennhelse.

Seks nøkkelelementer for kvalitet

Seks grunnleggende elementer påvirker kvaliteten på utdanning:

1). Læreren og læremetodene.

Læreren er kanskje den aller viktigste faktoren for kvaliteten på utdanning. Er læreren fagutdannet? Personlig egnet? Bruker hun/han læremetoder der elevene kan delta aktivt? Bidrar metodene til å veie opp for forskjeller mellom elevenes utgangspunkt, herunder kjønn? Har læreren tilgang på undervisningsmateriell som er nødvendig for å oppfylle kravene i lærerplanen? Befinner læreren seg i klasserommet når hun/han faktisk skal? En lærer som ikke kan leve av lønnen, blir mindre motivert og har stort fravær. En lærer som bruker to-tre timer på skoleveien, får mindre tid til å forberede seg.

2). Innholdet i utdanningen.

Er læreplan og læremateriell relevant? Legges det god nok vekt på grunnleggende ferdigheter som lesing og regning? Fremmer planene også grunnleggende ferdigheter som hygiene, ernæring, kunnskap om hiv/aids, konfliktarbeid, likestilling eller andre viktige nasjonale og internasjonale temaområder ?

3). Læringsmiljø.

Er læringsmiljøet sunt, sikkert, beskyttende, stimulerende og tilrettelagt for både gutter og jenter? Er miljøet inkluderende, også for minoriteter eller elever med nedsatt funksjonsevne? Lærer elevene respekt for hverandre, og for naturen og miljøet rundt skolen? Samarbeider lærerne om et godt læringsmiljø? Gjør lærerne bruk av straff? Trekkes foreldre og nærmiljøet med for å bidra til at skolen er et godt sted å være?   

4). Skoleledelse.

Er skolen veldrevet? Følger skolen de nasjonale retningslinjene? Er skolehverdagen organisert på en god måte? Har skolen åpenhet i forvaltningen, så alle kan få vite hvordan penger og andre ressurser blir brukt? Har lærerne klare rammer for hvordan de bør undervise og behandle elever og (kvinnelige) kollegaer? Behandles lærerne med respekt av rektor og skolestyre?

5). Elevens forutsetninger.

Hvilke erfaringer har eleven med seg til skolen? Har eleven vært utsatt for særlige utfordringer knyttet til for eksempel en katastrofe, misbruk, barnearbeid eller aids? Har eleven vokst opp i et miljø der gutter og jenter har like muligheter? Hvor ulikt er språket på skolen fra det eleven snakker hjemme? Kommer eleven sulten på skolen? Har eleven kroniske sykdommer? Hvor lang og hvordan er elevenes skolevei?

6). Finansiering og organisering

er to viktige forutsetninger for alle de seks nøkkelelementene. Det er i hovedsak et nasjonalt ansvar. En skole som ikke får tilført tilstrekkelig med midler og ikke har klare retningslinjer, vil ikke klare å etablere kvalitet. Men hver enkelt skole må forvalte ressursene og organisere arbeidet på best mulig måte ut fra egne forutsetninger.

Kvalitet i utdanning er et begrep med svært mange aspekter. God utdanning er grunnleggende for å skape likestilling, menneskelig trygghet og sikkerhet, samfunnsdeltakelse – og i siste instans demokrati og godt styresett – i et land.

Lærere

Læreren har en nøkkelrolle for god læring. Utfordringen er å utdanne nok lærere, med tilstrekkelig og passende kunnskap – og med et sterkt ønske om å undervise. Tre stikkord oppsummerer utfordringen: Kvantitet, kvalitet og motivasjon.

Kvantitet: Man anslår at det mangler 2 millioner lærere i verden for å sikre grunnutdanning for alle, mer enn halvparten av dem i Afrika sør for Sahara. Forskning fra Kenya viser for eksempel at flere lærere dør av AIDS årlig enn antallet som går ut av lærerutdanningsinstitusjoner.

Kvalitet: Kvalitet inkluderer blant annet hva slags og hvor mye utdanning læreren har og hvilke personlige egenskaper hun/han har. Kvalitet er en stor utfordring, særlig i konfliktrammede land hvor det ikke finnes fungerende utdanningssystemer. I en undersøkelse fra Sør-Sudan i 2006 framkommer det at 19 % av lærerne selv ikke hadde fullført grunnutdanning og at 29 % ikke hadde noen utdanning utover grunnutdanning. I tillegg til faglig kunnskap, vil andre viktige egenskaper hos en lærer blant annet være evne til å formidle godt, til å samarbeide og til å gi hver enkelt elev så god individuell oppfølging som mulig.

Motivasjon: Lærere som ikke betales nok eller i det hele tatt eller som er redd for at det skal eksplodere en bombe på skolen vil ikke prestere sitt beste. I Gambia ble lærere ved avsidesliggende skoler gitt en lønnsøkning på 40 %. Dette gjorde at nyutdannede lærere ble mer villig til å jobbe på disse skolene. I Nepal gjorde opprettelsen av skoler som fredssoner at skoler hvor dette virket kunne holde åpne i 14 dager mer i snitt enn andre skoler.

Utdanning og språk

Undervisning på eget morsmål er en menneskerett, noe som fastslås både i FNs barnekonvensjon og i ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter. Fire stikkord oppsummerer hvorfor utdanning og språk er viktig: Bedre læring, sikrer jenters utdanning, viktig for minoritetsgrupper, grunnlag for andre fag

Verden over er det millioner av barn som ikke går på skolen. Språkbarrierer er ett av flere hindre for barns skolegang. Utdanningsreformer  vektlegger derfor i stadig økende grad å bruke elevenes morsmål i undervisningen. Det innebærer blant annet at  flerspråklig utdanning og brukn av morsmål må integreres i lærerutdanningen og at undervisningsmateriell blir laget på elevenes morsmål.

Bedre læring: Undervisning på morsmål eller et språk som barna kjenner godt, gir bedre og mer effektig læring. Barn trenger å få undervisning på sitt eget språk i alle fall i de første fem-seks skoleårene. Deretter kan fremmedspråk gradvis tas i bruk i undervisningen/som undervisningsspråk. Likevel bruker lærere verden over ofte et undervisningsspråk som barna - og gjerne også lærerne selv - ikke kjenner tilstrekkelig. Resultatet er dårligere skoleresultater enn dersom undervisningen var blitt gitt på et språk som barn og lærere kan.

Sikre jenters utdanning: Undervisning på morsmål er viktig for å sikre at jenter får mulighet til utdanning. Jenter blir vanligvis i mindre grad enn gutter eksponert for andre språk enn sitt morsmål på hjemmebane, og har derfor større sannsynlighet for å falle  ut av skolen når undervisningen foregår på et språk de ikke kjenner. Videre kan risikoen for at jenter utsettes for overgrep eller blir utnyttet av lærere reduseres når elev og lærer har samme språklige bakgrunn.

Viktig for minoritetsgrupper: Mange barn, ikke minst barn fra etniske minoritetsgrupper, bruker et annet språk hjemme enn skolens undervisningsspråk. Å ikke forstå og snakke skolens undervisningsspråk kan medføre manglende framgang faglig og at minoritetselever ikke blir inkludert blant de andre. I mange tilfeller ender det med at disse elevene slutter på skolen før fullført skolegang.  Når undervisningen skjer på barnets eget morsmål, styrkes også ofte kontakten både mellom skolen og foreldrene.

Grunnlag for andre språk: Det er med andre ord ingen motsetning mellom det å få undervisning på barnets morsmål og det å lære et lands offisielle språk, snarere tvert imot. Undervisning på morsmål gjør at barna også blir dyktigere til å tilegne seg andre språk enn dersom undervisningen foregår på et språk som de ikke behersker. Undervisning på morsmål er også en stor fordel for læring i andre fag, slik som matematikk.

Sentrale aktører innenfor kvalitet i utdanningen

UNESCO (United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization):
FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon har som mål å fremme retten til utdanning for alle. Organisasjonen tilbyr ekspertise og partnerskap for å øke kvaliteten i utdanningen. UNESCO  rapporterer også på framdrift i utviklingsmålene om utdanning.

ADEA (The Association for the Development of Education in Africa)
ADEA ble dannet i 1988, opprinnelig for å bedre koordineringen mellom ulike bistandsaktører.
Om lag 20 år senere har ADEA utviklet seg til å bli en av de viktigste aktørene for å skape dialog og utveksle erfaringer omkring hvordan en best kan utvikle en skole av god kvalitet i Afrika. Nettverket består av Utdanningsministere, Internasjonale frivillige organisasjoner, privat sektor og bistandsorganisasjoner. ADEA styrkes faglig gjennom sine 10 arbeidsgrupper som jobber på landnivå.

ADEA er:

• et samarbeidsforum mellom afrikanske utdanningsministre i Afrika sør for Sahara og deres samarbeidspartnere.
• et møtested hvor et nettverk av utdanningseksperter - både fra embetsverk, forskningsmiljøer og skoleverket kan møtes å utveksle erfaringer.
• en katalysator for utdanningsreform i det sørlige Afrika.

Hva gjør Norge

I løpet av perioden tusenårsmålene har eksistert (FNs tusenårsmål ble etablert i 2000) har fokuset på kvalitet i utdanningen blitt stadig større og i dag er det vel så mye oppmerksomhet knyttet til kvaliteten i utdanningen som til tilgangen på utdanning. I tillegg til å jobbe for at alle barn skal kunne gå på skolen, jobber også Norge for at undervisningstilbudet skal være av god kvalitet, Derfor legger Norge stor vekt på dette i dialogen knyttet til den norske støtten til utdanning, både bilateralt, multilateralt og gjennom frivillige organisasjoner.