Jenter

Utdanning av jenter er avgjørende for et lands utvikling. Det fremmer helse og velferd for neste generasjon, og det kan redusere fattigdom og bremse en for rask befolkningsvekst.  Like muligheter til utdanning for jenter og gutter er en grunnleggende menneskerettighet, og et grunnlag for like muligheter senere i livet kan bidra til økonomisk vekst.

To jenter leser i en bok i et klasserom i Banglasdeh
I Bangladesh begynner nå om lag 90 prosent av barna på skolen. Norge er har vært én av flere givere til myndighetenes grunnutdanningsprogram. (Foto: G.M.B. Akash)

Utdanning av jenter og kvinner gir altså utviklingsgevinster som går langt utover målgruppen. Mange land opplever reelle framskritt mot lik tilgang til utdanning for gutter og jenter. Likevel er det dessverre slik at  nesten 2/3 av verdens 796 millioner analfabeter kvinner.

Fattigdomsbekjempende

Når jenter får tilgang til utdanning tilegner de seg viktig kunnskap som gjør at de har større mulighet for å få seg jobb og inntekt når de blir voksne. På denne måten tar de også en mer aktiv rolle i den politiske samfunnsdebatten. Slik kan utdanning føre kvinner og deres familier ut av fattigdom. Utdanning av jenter er fattigdomsbekjempende fordi:

  • Utdanning av jenter reduserer risikoen for at mor og barn dør under fødsel. Kunnskap påvirker deres valg når det gjelder svangerskap, barnefødsel og omsorg for barnet.  
  • Jenter med utdanning får færre barn enn dem uten skolegang. Det fører til bedre helse blant fattige, noe som igjen har stor betydning for økonomisk og sosial utvikling.
  • Jenter som går på skole selv, ser hvor viktig det er at også barna deres får skolegang.
  • Satsing på  utdanning for jenter kan bidra til at ekteskapsinngåelse og barnefødsler utsettes, også fordi jenter selv får mer innflytelse i disse valgene. Økt kunnskap om helse og seksualitet reduserer dessuten risikoen for hiv og aids - en hovedårsak til at mange barn i dag er foreldreløse. 

Utdanning av jenter er viktig for å få kvinnelige lærere i skolen. Disse er viktige rollemodeller som stimulerer jenter til å fullføre skolegangen og ta videre utdanning.

God kvalitet avgjørende for jenters skoledeltakelse

Hos mange foreldre er terskelen for å sende jenter på skolen høyere enn for gutter. Dersom læringsutbyttet virker irrelevant – kanskje fordi lærestoffet er lite tilpasset lokale forhold og behov, blir sjansen enda mindre for at foreldre lar døtrene gå på skolen.

Jenter mest utsatt for vold og trakassering

Jenter er dessuten mer utsatt for vold, overgrep og trakassering på skolen enn det gutter er. Overgriperne kan være medelever, lærere eller andre. Overgrep skjer oftest i tomme klasserom eller i nærheten av toaletter/latriner. Plasseringen av latriner kan dermed være avgjørende for om foreldre lar datteren gå på skolen eller ei. Trakassering kan for eksempel skje ved at elever, som oftest jenter, må gjøre lærere gjentjenester – tidvis seksuelle – under trussel av å bli fratatt gode karakterer.

Fremdeles langt igjen til full likestilling

Det siste tiåret har det likevel skjedd mye for å få lik tilgang mellom jenter og gutter på skolen. I 2008 var det 59 land  som hadde oppnådd å ha like mange jenter som gutter på barne- og ungdomsskolenivå. Det er en økning på 20 land fra 1999.
Til tross for framgangen har over halvparten av landene i Afrika sør for Sahara, i sør- og vest-Asia og i de arabiske landene ikke nådd målsetningen om å ha like mange jenter som gutter i skolen. Hadde vi nådd denne målsettingen, ville 3.6 millioner flere jenter gått på skolen i 2008.

At mange jenter ikke får utdanning, er det største hinderet for å nå målsetningen om utdanning for alle.  Særlig etter 3.-4. klassetrinn synker andelen jenter som går på skolen sterkt i en rekke land. Andelen jenter som fullfører grunnleggende utdanning er ennå lavere, men det er store nasjonale og lokale forskjeller.

Forskjellene mellom antall jenter og gutter som går på skolen øker betraktelig når jentene kommer fra landsbygda, et fattig hjem eller en minoritetsgruppe.

Vi er samtidig langt fra målet om å oppnå full likestilling mellom jenter og gutter i for eksempel lederstillinger i skoleverket.
Selv om kvinner totalt sett har lavere skoledeltagelse enn gutter er det variasjoner mellom land og regioner.  I Øst-Asia,Latin – Amerika og Karibia er det for eksempel flere jenter enn gutter som går på og fullfører videregående skolen. I Afrika sør for sahara er situasjonen en ganske annen. Her har utviklingen på videregående nivå vært negativ. I 1998/99 tok 82 jenter per 100 gutter videregående utdanning mens i 2011 er dette tallet sunket til 79 jenter per 100 gutter.

Hva gjør Norge

Hensynet til jenters og kvinners deltakelse i utdanning gjennomsyrer den norske støtten til utdanning, både i den bilaterale og multilaterale støtten, samt støtten gjennom frivillige organisasjoner.

Norsk bistand er i stor grad blitt kanalisert gjennom felles multilaterale aktører som Verdensbanken, Unicef og Unesco og globale programmer som Utdanning for alle (EFA), Hurtigsporinitiativet (FTI) og FNs Initiativ for jenters utdanning (UNGEI).
Norge bidrar med finansiering av øremerkede innsatser og har aktiv dialog med de multilaterale organisasjonene, blant annet i de styrende organene.

I en rekke land gir Norge penger til myndighetene for utdanning generelt, og for jenter spesielt. Finansieringen følges opp med faglig rådgivning og dialog med myndighetene.

Norske ambassader samarbeider med de multilaterale organisasjonene, spesielt med Unicef når det gjelder jenters utdanning. Dette har bidratt til å styrke resultatene på landnivå.

Norske frivillige organisasjoner bidrar til å gi jenter bedre tilgang til skolegang, med egne midler og bidrag fra Utenriksdepartementet og Norad. Redd Barna har for eksempel nådd synlige resultater ved å kombinere direkte bistand til utsatte grupper med politikkarbeid i samarbeid med Unicef.

Konkrete initiativer som Norge er med i knyttet til jenters utdanning:

FN-initiativet for jenters utdanning

(United Nations Girls' Education Initiative - UNGEI)
Forkjemper for, og faglig støtte til, jenters utdanning i utviklingsland. Finansiering og gjennomføring av nasjonale utdanningsplaner. Sekretariatet er i Unicef.

FAWE (Forum for African Women Educationalists)

FAWE (Forum for African Women Educationalists) samarbeider med lokalsamfunn og skoler i 32 afrikanske land. FAWE ble etablert i 1992, og tar utganspunkt i at utdanning er en grunnleggende menneskerettighet. FAWE jobber særlig for å bedre afrikanske jenters rett til grunnutdanning, og å sikre at utdanningen holder god kvalitet.
Organisasjonen har nå i økende grad også valgt å fokusere på jenters manglende mulighet til høyere utdanning - ikke minst i land som er preget av krig og konflikt.

Les mer om norsk støtte til utdanning her.

Resultater:

Flere jenter på skolen i Angola

Norge har støttet UNICEFs utdanningsprogram i Angola siden 1997.  En gjennomgang av programmet med vekt på perioden 2005-2009 (Scanteam) har vist at de beste resultatene er oppnådd for jenters utdanning og reduserte kjønnsforskjeller i skolen.

Blant annet er det som følge av støtten utarbeidet handlingsplaner for jenters utdanning og det er flere jenter som nå begynner på skolen. I tillegg har lærerutdanning og utarbeidelse/spredning av læremateriell vært områder hvor prosjektet kan vise til gode resultater. 

Prosjektet har vært mindre vellykket i å bidra til økt kompetanse og kapasitet, særlig hos lokale utdanningsmyndigheter. Blant annet har prosjektet ikke lykkes med å etablere et velfungerende oppfølgings- og informasjonssystem for utdanningssektoren.

Lenke til rapporten: End Review of Norwegian Support to UNICEF’s Education Programme in Angola.

Bangladesh - flere jenter enn gutter på skolen

I Bangladesh begynner nå om lag 90 prosent av barna på skolen. Norge er har vært én av flere givere til myndighetenes grunnutdanningsprogram.

Utdanning er det største innsatsområdet i den norske bistanden til Bangladesh. Norge støtter myndighetenes utdanningsprogrammer og lokale frivillige organisasjoner som tilbyr undervisning for sårbare grupper som faller utenfor den offentlige skolen.

Jenter på skolebenken

I forhold til jenter og utdanning skiller Bangladesh seg positivt ut ved at det i løpet av få år er flere jenter enn gutter som begynner på skolen.

Bangladesh er også ett av få utviklingsland som har nådd tusenårsmålet om lik deltakelse for gutter og jenter både i grunnskole- og videregående skole.

Storoffensiv for grunnutdanning

Sammen med ti andre givere bidrar Norge med 349 millioner kroner i perioden 2004-2009 til myndighetenes grunnutdanningsprogram som omfatter 16 millioner grunnskolebarn. Det totale budsjettet for perioden er 1,8 millioner dollar - ett av verdens største sektorprogrammer for grunnutdanning. Det norske bidraget utgjør omlag tre prosent av kostnadene. Programmet fokuserer på kvalitet i undervisningen, politikkutvikling og kapasitetsbygging.

Fra 2004-2007 har Bangladesh ifølge UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur, redusert antall barn som ikke får skolegang med 15 prosent årlig.

Kilder: Norads resultatrapport 2008 og Global Monitoring Report 2009, UNESCO

Flere barn i gassisk skole

På Madagaskar steg skoleinntaket i grunnskolen fra 63 prosent i 1999 til 96 prosent i 2006. Likevel er frafallet av jenter en stor utfordring. Norge støtter gassiske myndigheters utdanningsprogram, deriblant tiltak for å holde flere jenter i skolen.

Norges støtte til myndighetenes utdanningsprogram utgjorde 99 millioner kroner i perioden 2005-2007, og har bidratt til planlegging og gjennomføring av en omfattende utdanningsreform. Reformen omhandler blant annet utvidelse fra femårig til sjuårig grunnskole, og innføring av gassisk som undervisningsspråk til og med femte klasse. I arbeidet med reformen har Norge vært dialogpartner for utdanningsdepartementet og givergruppen.

Særlig innsats overfor jenter

På Madagaskar begynner omtrent like mange jenter som gutter på skolen, men etter tre til femårs skolegang, faller mange jenter fra. For å motvirke at mange jenter slutter skolen for tidlig, har Norge støttet blant annet følgende tiltak:

  • Via FNs barnefond, Unicef, støtter Norge gassiske myndigheters arbeid med en strategi for videreutdanning og rekruttering av kvinnelige lærere. Gassiske myndigheter rekruttere flere kvinnelige lærere fordi de erkjenner betydningen av kvinner i skolen for å redusere frafallet av jenter.
  • Egne tiltak har vært satt i gang i områder hvor foreldrene er spesielt konservative og ikke ser betydningen av at jenter får utdanning. En kampanje er gjennomført for å påvirke konservative holdninger som bidrar til til at jenter holdes borte fra skolen. Møter er avholdet i mange lokalsamfunn og mer enn 500 000 brosjyrer er utdelt.
  • Norge støtter også myndighetenes planer for skolebygging på Madagaskar gjennom samarbeid med FNs særorganisasjon for arbeidelivet, ILO. Det er i økende grad fokusert på å bygge latriner for jenter fordi forskning viser at slike tiltak hindrer frafall.